Fjerning av farge med kitosan som koagulant ved Haugesund vannverk

Årsliste 2000Formålet med forsøkene som ble utført ved Haugesund vannverk var å finne fram til nødvendig kitosandose for god fjerning av farge og organisk karbon ved en normal filtreringshastighet, samt å beregne slamproduksjon basert på målinger av slamvolum og slamkarakteristika. Forsøk ble utført i et nedstrøms tomedia (antrasitt og sand) forsøksfilter med en filtreringshastighet på 8,5 m/h. Det ble også kjørt forsøk med etterfølgende alkalisering i knust marmor. Prosjektet ble gjennomført fra høsten 1999 til våren 2000.Haugesund kommun

Bruk av ozon i akvakultur og fiskeforedling

Ozon er en sterk oksidant som har et stort potensiale som desinfeksjonsmiddel innen akvakultur og fiskeforedling. Målsettingen med prosjektet som er rapportert her var å komme fram til betingelser for bruk av ozon i disse bransjene. Det er gjennomført forsøk med ozonering av Listeria monocytogenes i biofilm, ozonering av overflater i et lakseslakteri, forsøk med felling av blodprotein med naturlige organiske koagulanter før ozonering av blodvann fra et lakseslakteri, samt forsøk med ulike metoder for deozonering av ferskvann og sjøvann.NIVA og Norges forskningsrå

Undersøkelse av mulig forurensning fra nedlagte deponi - Bråstad, Aust-Agder

Årsliste 2003Det er gjennomført en undersøkelse for å kartlegge forurensningssituasjonen knyttet til et nedlagt deponi ved Bråstad i Arendal kommune. Resultatene fra undersøkelsen viser at det transporteres noe organisk stoff, metaller og små mengder hydrokarboner via sigevann og bekkevann. Av metaller er det jern og mangan som dominerer. Det ble ikke funnet flyktige organiske komponenter (VOC) eller alifatiske hydrokarboner. Konsentrasjonene av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og BTEX-forbindelsene var lave. Det ble funnet spor av polyklorerte bifenyler PCB i sedimentprøver. Ut fra terrengformasjoner og grunnforhold er de mest sannsynlige spredningsveiene kartlagt. Undersøkelsen vår indikerer at det ikke foregår noen omfattende transport av miljøfarlige stoffer ut fra deponiet, og at deponiet derfor ikke representerer noen stor miljørisiko.Stoa invest A

Kjemisk og biologisk karakterisering av avløpsstrømmer fra Skjelbreia Vannverk

Årsliste 2003Skjelbreia Vannverk i Vestre Toten kommune er et av landets største membranfilteranlegg med en kapasitet på 600 m³/h. I tillegg til memranfiltreringen føres vannet gjennom marmorfiltre for alkalisering. Fylkesmannen i Oppland har gitt tillatelse for utslipp av avløpsvann fra vannverket til Hunnselva. Arbeidet som rapporteres her, er en del av de undersøkelsene som skal gjennomføres for å tilfredstille kravene i utslippstillatelsen. Det er blitt tatt prøver av vann fra den daglige rutinevasken, av vann fra den årlige hovedvasken, og av spylevannet fra marmorfiltrene. De ulike avløpsstrømmene er karakterisert kjemisk og biologisk, og det er gjort vurderinger med tanke på hvordan utslippene kan påvirke vannkvaliteten i Hunnselva. Konsentrasjonsøkninger i Hunnselva er beregnet ved minstevannføring (1 m³/s), d.v.s. i en "verste fall" situasjon.Vestre Toten kommun

Undersøkelse av mulig forurensning fra fylling ved tidligere Arendal Lettmetallindustri A/S

Ved tidligere Arendal Lettmetallindustri A/S i Arendal kommune er det etablert en industrifylling. Fyllingen ligger like ved Ormevigtjern som er en tidevannsinnfluert evje. Eierne av området er pålagt av Statens forurensningstilsyn (SFT) å gjennomføre en undersøkelse for å påvise eventuell forurensningsfare fra fyllingen. å påvise eventuell forurensningsfare fra fyllingen. På oppdrag fra eierne har NIVA gjennomført en slik undersøkelse. Det ble tatt prøver fra en grunnvannsbrønn plassert sentralt i fyllingen, av overflatevann i Ormevigtjern, og av sedimenter i Ormevigtjern. Prøvene ble analysert med hensyn på tungmetaller og organiske forbindelser, inkludert PAH, PCB, DDT, BTEX og oljeforbindelser

UV-desinfeksjon av prosessvannet fra en fiskeforedlingsbedrift

Hovedmålsettingen med prosjektet var å anvende og undersøke effekten av moderne UV-teknologi for desinfeksjon av prosessvannet fra en foredlingsbedrift. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med fiskeforedlingsbedriften Edward Johnsen A/S og utstyrsleverandør Birger Christensen A/S. Det ble vist at det var mulig å nå målsettingen om 99,9% inaktivering m.h.p. vibriobakterier i det aktuelle avløpsvannet når UV-dosen var ca. 60 mWs/cm². Dette tilsier at UV-bestråling er en aktuell metode for denne typen avløpsvann, og et alternativ til mer miljøbelastede metoder som klorering og dosering av maursyre. Som forventet var det en lineær sammenheng mellom vannets UV-transmisjon og målt UV-dose i bestrålingskammeret. Det var videre en lineær korrelasjon mellom vannets UV-transmisjon og inaktiveringsgrad, både for kimtall og for vibrio, noe som tilsier at UV-transmisjon er en god indikator for effekten av UV-bestrålingen. Effekten av fotoreparasjon var liten. Viskermekanismen for kvartsglassene som omslutter UV-lampene synes å fungere godt. Mekanismen gjør det mulig å unngå problematisk beleggdannelse som har vært et av ankepunktene mot bruk av UV-systemer i forurensede avløpsstrømmer

Collection efficiency of the ECOsubsea prototype hull cleaner. A preliminary study

ECOsubsea AS wanted to investigate the ability of the ECOsubsea prototype hull cleaner to collect the waste removed from vessels. The purpose of the study was to provide preliminary indications of how efficient the cleaning and suction unit will collect the particles detached during cleaning based on model trials

Optimalisering og dokumentasjon av kitosanfellingen ved Bjoa Vannbehandlingsanlegg

Bjoa Vannbehandlingsanlegg er et direktefiltreringsanlegg, hvor råvannet tilsettes koagulant (kitosan) og filtreres nedstrøms i et tomedia filter (Filtralite fra Optiroc Group AB og sand), for deretter og alkaliseres i et separat marmorfilter. For å komme fram til riktige fellingsbetingelser, og for å avhjelpe driftsproblemer som har oppstått, ble det gjennomført forsøk i laboratorieskala (jar-tester) og i fullskala

Fjerning av humus fra drikkevann ved felling med kitosan og etterfølgende direktefiltrering i Filtralite og kvartsand

Hovedmålsettingen med det gjennomførte prosjektet var å undersøke mulighetene for å fjerne humus fra drikkevann i et pilotskala direktefiltreringsanlegg hvor biopolymeren kitosan ble benyttet som koagulant, og Filtralite fra a.s. Norsk Leca i kombinasjon med kvartssand ble benyttet som filtermedium. Det ble påvist en støkiometrisk sammenheng mellom kitosan-dose og mengde farge fjernet. Ved en konstant filterhastighet på 8,8 m³/m²*time (8,8 m/time) og en kitosan-dosering på 4,6 mg/l, ble fargetallet redusert fra 40 mg Pt/l i råvannet til mellom 6 og 8 mg Pt/l i rentvannet. Dette utgjorde en reduksjon på mellom 80 og 85 %. For oppløst organisk karbon (DOC) var renseeffekten lavere (ca. 35%). Turbiditetsverdiene i utløpet var i området 0,04 til 0,07 NTU. I forhold til råvannets turbiditet (0,52 NTU), tilsvarte dette reduksjoner fra 87 til 92 %. til 92 %. Det ble også gjort forsøk for å kartlegge mulighetene for fjerning av bakterier og metaller i prosessen ved inndosering av en bakteriekultur (Escherichia coli) eller jern/mangan fra en kjent stamløsning. Resultatene fra prøvetakingen viste en gjennomsnittlig høy prosentvis tilbakeholdelse av koliforme bakterier (99,4%). Også totalantall bakterier ble kraftig redusert. Dette indikerer at prosessen med kitosan-felling på et Filtralite/sand-filter vil kunne fungere som en hygienisk barriere. Resultatene fra metall-doseringen viser høy prosentvis reduksjon av jern (96,2%), mens tilbakeholdelsen av mangan var moderat (22,4%)