Mortensrud kirke - et samarbeidsprosjekt?

Avhandlingen er en bygningshistorisk studie av Mortensrud kirke i bydel 9, Søndre Nordstrand i Oslo. Kirken er bygget av Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS og ble vigslet i april 2002. Kirken har vakt mye oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt og har allerede funnet sin plass i norsk arkitekturhistorisk litteratur på grunn av sin spesielle arkitektur og landskapsbehandling. Den blir betegnet som både nyskapende og tradisjonell. Kirken har en uvanlig planleggings- og prosjekteringsprosess. Det er denne prosessen og betydningen den har hatt for det arkitektoniske uttrykket det handler om i denne undersøkelsen. Dette har sin bakgrunn i nyere arkitekturhistorisk forskning som har begynt å interessere seg for ”hvordan” arkitektur skapes og hvilke aktører og beslutninger som er avgjørende for resultatet. Ved å se nærmere på historien rundt Mortensrud kirke ble det åpenbart at det var mye å hente ved å vinkle en studie mot prosessen. Ved å rekapitulere historien fra den frivillige menighetskomiteen ble stiftet i 1986 til kirken ble vigslet i 2002, har vi kunnet avdekke et komplisert og spennende samarbeid. Dette har vært mulig på grunn av tilgang til et omfattende arkivmateriale og intervjuer med nøkkelpersoner. En sterk og engasjert ung menighet fikk, på grunn av forskjellige omstendigheter, anledning til å forfølge sine visjoner. En uklarhet om EØS-reglene, da det skulle lyses ut arkitektkonkurranse om anlegget, førte til at det ikke ble noen konkurranse. Man måtte finne arkitekt på annen måte, og valgte å bruke Kirkelig Kulturverksted som rekrutteringsinstans. Dette skyldtes menighetens nære forbindelse til Kulturverkstedet, og tilliten til Kulturverkstedets evne til teambygging. Arkitekten ble valgt på grunnlag av intervju og tidligere verksliste, som viste en holdning til natur og omgivelser som kunne være svaret på kirketomtens utfordringer. Det viste seg å være et vellykket valg, Jan Olav Jensen er dristig og nytenkende, samtidig som han er lyttende og samarbeidsvillig. Det ble et nært og intenst samarbeid spesielt mellom menigheten, arkitekten og Kirkelig Kulturverksted. Men også andre personer og instanser har vært involvert. Det har vært uenighet og diskusjoner underveis, men dette har bidratt til å føre prosjektet fremover i stedet for å hemme det. Selv om menigheten i utgangspunktet nok hadde andre forestillinger om hvordan kirken skulle se ut, vant arkitekten frem med sitt grunnkonsept i form, materialer og landskapsbehandling. Han måtte gi etter for krav om endringer underveis, som har hatt betydning for det arkitektoniske men ikke rokket ved grunnkonsepet. Denne avhandlingen viser at Mortensrud kirke er resultat av et vellykket samarbeidsprosjekt

Telefonsalg og telefonhenvendelser til privatpersoner

66 prosent svarer at de har reservert seg mot telefonsalg. Av disse svarer 81 prosent at de likevel blir oppringt av kommersielle bedrifter, hvorav 70 pro-sent av disse igjen svarte at de ikke var kunde hos bedriften som ringte dem opp. Vi irriterer oss over å bli oppringt av telefonselgere og frivillige organisasjoner, derfor er det også mange som reserverer seg mot telefonsalg og telefonhenvendelser fra frivillige organisasjoner. Tall fra Brønnøysundregistrene viser at det fortsatt er en økning i antall reservasjoner. Flere vet nå i 2012 at de også kan reservere seg mot telefonhenvendelser fra frivillige organisasjoner; i 2011 sa 27 prosent at de ikke visste at de kunne reservere seg, mot 15 prosent i 2012. Det er imidlertid flere som ikke vet at de kan reservere seg mot telefonhenvendelser fra frivillige organisasjoner enn fra kommersielle aktører. Det er også en del som ikke vet om de har reservert seg for telefonhenvendelser fra frivillige organisasjoner, 10 prosent svarte at de ikke visste om de hadde reservert seg. Det er de yngste som i minst grad kjenner til at de kan reservere seg mot telefonhenvendelser. Det kan se ut som om reservasjonene i noe større grad respekteres, selv om det fortsatt er potensiale for forbedringer. I 2011 svarte 70 prosent at de var blitt oppringt fra bedrifter etter at de hadde reservert seg, mot 67 prosent i 2012. Reservasjonene ser ut til å fungere noe bedre når det gjelder de frivillige organisasjonene. I 2011 sa 66 prosent at de fikk oppringing fra frivillige organisasjoner selv om de ikke var «kunde», i 2012 var denne andelen redusert til 56 prosent. Resultatene er basert på en web-undersøkelse gjennomført av TNS Gallup i mars 2012. Den er en del av SIFO-surveyen. 1019 personer alderen 18 til 80 år svarte på undersøkelsen. Tilknyttede prosjekter SIFO-surve

Kundesentre og “inhouse”

SIFO har snakket med 8 relevante aktører fra kundesentre som har kommersielle aktører som oppdragsgivere og aktører for veldedige organisasjoner som ringer til privatpersoner. Stort sett er de fornøyd med markedsføringsloven som de mener har bidratt til å gjøre bransjen mer seriøs. De er også fornøyd med skriftlig aksept via SMS, noe som har spart bransjen som har kommersielle aktører som kunde for atskillelige problemer. De ønsker sterkt at den useriøse delen av bransjen lukes vekk. De ønsker at bransjen skal bli sertifisert, og de som ikke følger opp får rett og slett ikke lov å ringe. Hvis kunden selv skal oppgi at de ønsker å bli oppringt, er dette «kroken på døren» for dem som har større deler av virksomheten sin knyttet til nysalg. Det vil også virke konkurransehemmende. Reservasjonsregisteret svekker konkurransen og hindrer nykommere å etablere seg i markedet. Tilknyttede prosjekter Evaluering telefonsal

Evaluering av telefonsalg til private

Nummer: 9-2012 Tilknyttede prosjekter Evaluering telefonsal

Telefonsalg og reklame

Dette notatet tar i hovedsak for seg resultater fra SIFO-surveyen som fokuserer på telefonsalg og reklame. Resultatene viser at parallelt med en økende mengde reklame er det en økende andel som ergrer seg over dette. Noen reklameformer ergrer folk seg mer over enn andre, og TV-reklamen topper listen etterfulgt av postkassereklame og avisinnstikk. Ergrelsen over postkassereklame har imidlertid gått ned. Muligheten til å reservere seg kan være forklaringen på dette. Etter den nye Personvernopplysningsloven trådte i kraft i januar 2001 har det vært mulig å reservere seg mot enkelte former for reklame, og antallet som reserverer seg er stadig økende. Notatet ser nærmere på telefonsalg. Dette er noe de aller fleste ergrer seg over. Dette fremkommer også tydelig ved at stadig flere reserverer seg mot slikt salg. Irritasjonen blir jo heller ikke mindre når reservasjonen ikke blir respektert av enkelte selgere. Hele 84 prosent blant dem som rapporterte at de hadde reservert seg, hadde likevel blitt oppringt. Tittelen på dette notatet er ”Telefonsalg og reklame – til nytte for forbrukeren? Analysen viser at forbrukerne er noe ambivalente. Noen former for reklame er mer til ergrelse enn andre. Men reklamen er ikke kun til irritasjon. Den blir også brukt. 27 prosent er enig eller helt enig i utsagnet om at de har kjøpt produkter etter å ha fått reklame i postkassen og 18 prosent etter å ha sett reklame for produktet på fjernsyn. Tilknyttede prosjekter SIFO-surve

Telefonsalg og telefonhenvendelser til forbrukere

Denne rapporten ser på resultater fra SIFO-surveyen 2011, 2012 og 2013 om telefonsalg og telefonhenvendelser fra næringsdrivende og frivillige organisasjoner. Spørsmålene som ble stilt tok sikte på å kartlegge forbrukernes holdninger til telefonsalg og telefonhenvendelser, hvordan reservasjonsretten virker og hvilken kunnskap forbrukerne har om klagemuligheter. Forbrukerombudet fører tilsyn med regelverket for telefonsalg. Selv om Forbrukerombudet har registrert en nedgang i antall klager det siste året, er denne salgsformen noe av det som genererer mest klager på årsbasis. Bakgrunnen for prosjektet er at det ved lov av 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår ble innført endringer i telefonsalgsreglene, se Ot. Prp. Nr. 55(2007-2008) s. 84. Av forarbeidene fremgår det at den innførte ordningen skulle evalueres etter fem år. Denne rapporten er ment å gi relevant forskningsmateriale til den evalueringen som i følge forarbeidene skal gjennomføres i 2014. Tilknyttede prosjekter Evaluering telefonsal

Telefonsalg, telefonhenvendelser og reklame

Nummer: Prosjektnotat nr 6-2011 Tilknyttede prosjekter SIFO-surve

Evaluering av markedsføringsloven

Nummer: 1-2011 Tilknyttede prosjekter Evaluering telefonsal

Sammenfatning av evaluering av markedsføringsloven

Rapporten oppsummerer seks rapporter fra prosjektet om callsentre (kundesentre) som startet i 2010. I prosjektet inngår flere undersøkelser av forbrukere og telefonsalg samt kartlegging av kundesentre, både kommersielle og frivillige organisasjoner. Siste rapport ser på kundesentre, frivillige og kommersielle som arbeidsplass. I rapporten oppsummeres en beskrivelse av kundesentermarkedet samt kundesentrenes syn på telefonsalg og frivillige organisasjoner forhold til givere. Resultatene summeres opp i en bekrivelse av telesalgsmarkedet, ønsker og innspill fra kommersielle aktører samt ønsker og innspill fra frivillige organisasjoner.    Tilknyttede prosjekter Evaluering telefonsal

Identitetstyveri

I denne rapporten ser vi på utbredelse av identitetstyverier i Norge. 6,8 prosent av befolkningen på 18 år og eldre sier de er blitt utsatt for identitetstyveri en eller flere ganger. Vi har anslått dette til å utgjøre ca 240 000 personer som en eller annen gang i løpet av sitt liv er blitt utsatt for identitetstyveri. Ved identitetstyveri har flest tillit til at bankvesenet ordner opp. 75 prosent har tillit til at bankenes kontroll- og sikkerhetssystemer stopper misbruk av stjålne bankkort, 74 prosent har tillit til at banken sørger for at en ikke blir økonomisk skadelidende hvis kontoen blir misbrukt, 47 prosent har tillit til at norske myndigheter hjelper en hvis en blir utsatt for identitetstyveri og 41 prosent har tillit til at politiets kontroll- og sikkerhetssystemer stopper misbruk av stjålne kort og sertifikater. Det er ganske mange som prøver å la være å utsette seg for risiko. 87 prosent sier at de aldri eller sjelden gir fra seg personlig informasjon over telefon, 78 prosent sier de vanligvis eller alltid skjuler koden når de betaler med bankkort, 75 prosent sier de vanligvis eller alltid logger av PC’n slik at ikke andre skal få tilgang til deres dokumenter, 70 prosent sier de vanligvis eller alltid river i stykker papirer med personlige opplysninger på, og 25 prosent sier de vanligvis eller alltid har låst postboks. Undersøkelsen ble gjennomført i mars 2011 i form av en web-undersøkelse. Undersøkelsen ble gjennomført av TNS Gallup, hvor 1124 personer svarte. Undersøkelsen er en del av SIFO-surveyen. Tilknyttede prosjekter SIFO-surve