Ledelses- og kulturtypers innvirkning på organisasjonsforpliktelse

Studietiden er en krevende tid for de fleste studenter. Mange studenter flytter gjerne fra hjembyen og må tilvenne seg en helt ny hverdag. En må finne et nytt sosialt nettverk, samt innfri strenge akademiske krav. De fleste som har vært student vet også at økonomien kan være stram til tider. Til tross for at det både er begrenset med tid og penger, benytter mange studenter store deler av studietiden sin til frivillig, ubetalt arbeid. Hvorfor vil noen bruke mye av sin dyrebare studietid til ulike verv eller arrangementer som verken gir betalt eller andre fysiske fordeler? Denne oppgaven tar for seg organisasjonsforpliktelse, og er gjort i samarbeid med den frivillige studentforeningen STØH ved NTNU Handelshøyskolen. Formålet med oppgaven var å undersøke i hvilken grad ledelsesstil og kulturype påvirker medlemmenes forpliktelse. Problemstillingen er formulert slik: “hvordan påvirker kultur og ledelse forpliktelse i studentorganisasjonen STØH?”. Ved å bruke kvalitativ metode valgte vi å ha en åpen oppgave, men med kultur, ledelse og forpliktelse som hovedtematikk. Ni informanter fra fire ulike klassetrinn har blitt intervjuet. Teorien er hentet fra fagbøker, tidligere forskning og nettbaserte artikler. Våre empiriske funn er hentet fra b.la. Mowday, Porter & Steers sin definisjon på organisasjonsforpliktelse, Bass sin teori om transformasjonsledelse, Cameron & Quinns modell om Competing Values Framework, Niehoff, Enz & Grover sin Case Study om ledelse, m.m. Oppgaven konkluderer med at respondentene har høy forpliktelse til STØH og at samtlige føler en affektiv forpliktelse til foreningen. Undersøkelsen viser at STØHs kulturtype minner i størst grad av klankultur, da det er en tydelig fellesskapsfølelse innad i foreningen. Oppgaven konkluderer også med at STØHs ledelse har en mer transformativ ledelsesstil, men at flere av deres handlinger ikke samstemmer med transformativ ledelse. STØH-ledelsen innfrir heller ikke alle fem handlinger som er lagt til grunn for å fremme høy forpliktelse i en organisasjon. Hovedfunnet i oppgaven er likevel at både kulturtype og ledelsesstil kan ha en innvirkning på organisasjonsforpliktelse, men at kulturtype kan ha størst innvirkning av de to variablene

Skreddersøm i endringsprosesser

Sammendrag Gjennom denne oppgaven ønsker vi å finne ut mer om begrepet skreddersøm knyttet til endringsprosesser. Mind AS, en bedrift som har leder- og organisasjonsutvikling som sitt virkeområde, er brukt som utgangspunkt for å se nærmere på de fordeler og ulemper skreddersøm kan medbringe. Problemstillingen for oppgaven er som følger: “I hvilken grad er skreddersøm nødvendig for å gjennomføre en vellykket endringsprosess?” For å komme frem til en konklusjon, ble det gjennomført en kvalitativ studie med respondenter fra Mind. Gjennom intervjuer fant vi flere interessante funn, blant annet at skreddersøm medfører utfordringer for nyansatte, da det ikke finnes noen “oppskrift” på hvordan de ulike delene av endringsprosessene skal gjennomføres. Dette fører til at nyansatte må lære av de mer erfarne ansatte, hvilket kan ta lang tid og medføre unødvendig bruk av ressurser. På motsatt side av skreddersøm finner vi standardisering. Oppgaven vil også belyse standardisering som et alternativ til skreddersøm, og se på muligheter for kunnskapsorganisasjoner til å bruke både skreddersøm og standardisering for å effektivisere endringsprosesser i størst mulig grad. Konseptet “Lean Management” er en viktig og gjennomgående teori i oppgaven, i tillegg til Kotter og Lewin som er kjente for teorier om endringsprosesser. Sensemaking vil også ha sin plass i oppgaven for å belyse viktigheten av å redusere usikkerhet i organisasjoner. Resultatene i oppgaven heller mot at skreddersøm er en nødvendighet i kunnskapsorganisasjoner da en fullstendig standardisering ville resultere i at bedriften ikke lenger er noen kunnskapsorganisasjon. Likevel gjennom teori og funn fra undersøkelsen er det flere ting som peker i retning av at en viss standardisering ville vært både effektivt og gunstig