Evjua i Ringsaker. Undersøkelser av mulig metallforurensing fra nedlagt søppelfylling og slamdeponi

Rapporten beskriver resultatene fra en undersøkelse av mulig forurensning fra et slamdeponi og en nedlagt søppelfylling i Tandeskogen i Ringsaker. Det ble ikke funnet indikasjoner på at deponiet for kloakkslam forurenser Evjua med tungmetaller. Ved foten av den nedlagte søppelfyllinga var det iøynefallende jernutfellinger i et sigevannsframspring. Utsig av metallholdig vann fra søppelfyllinga var sannsynlig årsak til ca. 1,5-4 ganger økning i middelkonsentrasjonene av sink, jern og mangan på prøvestasjonen nedstrøms fyllinga sammenlignet med prøvestasjonen oppstrøms. For de andre metallene var det bare små eller ubetydelige endringer i konsentrasjonene på den aktuelle strekninga. Ut fra vannanalysene i 2008-2009 kan Evjua karakteriseres som lite til moderat forurenset av tungmetaller (tilstandsklasse I-II) på prøvelokaliteten nedstrøms fyllinga. Bortsett fra sink var det ingen økning i forurensnings-klasse på strekninga forbi fyllinga. Vurderingene er basert på et relativt lite antall prøver. Vi kan derfor ikke utelukke at episoder med mer markert forurensning kan forekomme f.eks. i forbindelse med spesielle vær- og avrennningsforhol

Røgden 2010. Vannkjemi og biologisk status

Etter at kalkingen opphørte i Røgden og i Løvbergsåas nedbørfelt i 2001, har det vært en nedgang i verdiene til forsurningsrelaterte variabler som pH, kalsium (Ca) og alkalitet fra 2003 til 2010. Dette har også skjedd i Varpåa etter at kalkingen av Søndre Baksjøen opphørte i 2009, men reduksjonen har vært mindre enn i Løvbergsåa. Beregninger av syrenøytraliserende kapasitet (ANC) viser en reduksjon på ca. 20 % fra 2003 til 2010. Likevel var ANC i Røgden, Løvbergsåa og Varpåa henholdsvis ca. 100 µekv/l, 100 µekv/l og 130 µekv/l i 2010. Dette er godt over 60 µekv/l som regnes som nedre grense for meget god syrenøytraliserende kapasitet, og langt fra grensa på 20 µekv/l hvor skader på fisk kan forventes. Røgden synes også å ha blitt litt mer produktiv fra 2003 til 2010 indikert ved økte konsentrasjoner av klorofyll a. Dette kan ha skapt et økt biologisk opptak av nitrat som ga utslag i lavere nitrat-konsentrasjoner i 2010 enn i 2003. Humuskonsentrasjonen (TOC) og tot N har vært uforandret. Middellengden av de viktigste vannloppeartene ble redusert fra 2003-2005 til 2007 for så å øke igjen fram mot 2010. Den meget lave andelen store arter i 2007, men en markert høyere andel i 2010 kan tyde på at predasjonspresset fra planktonspisende fisk var spesielt sterkt i 2007 og betydelig mindre i 2010

Sundheimselva i Valdres. Overvåking av miljøtilstand i 2007

Rapporten gir en vurdering av vannkvalitet, økologisk tilstand og forurensningssituasjonen i Sundheimselva, basert på prøver, analyser og observasjoner ved 3 stasjoner i 2007. Vannkvaliteten kan betegnes som meget god med hensyn til konsentrasjoner av næringsstoffene fosfor og nitrogen, samt god med hensyn til organisk stoff, på alle prøvestasjoner. Begroingssamfunnet var dominert av rentvannsarter på referansestasjonen ovenfor det kommunale renseanlegget og på stasjonen nedstrøms renseanlegget, men hadde innslag av en forurensningstolerant art på nederste stasjon like ovenfor innløpet i Strondafjorden. Vurdert ut fra bunndyrsamfunnene hadde alle stasjonene god økologisk tilstand. Det biologiske mangfoldet, målt som summen av antall arter/slekter av døgnfluer, steinfluer og vårfluer, var moderat høyt ved de to øvre stasjonene, men klart redusert ved nederste stasjon, noe som indikerer et påvirket bunndyrsamfunn der. Vassdraget ble tilført betydelige mengder tarmbakterier i forbindelse med store nedbørmengder og stor avrenning i juli. Påvirkningen var størst på prøvestasjonen nedstrøms det kommunale renseanlegget. Ved de andre prøvetidspunktene var konsentrasjonen av tarmbakterier lav til moderat

Valg av trasé for avløpsledning over Furnesfjorden i Mjøsa. Sårbarhetsanalyse ved bruk av strøm- og spredningsmodeller

Ringsaker kommune har et avløpsrenseanlegg på Nes med utslipp i Nessundet mellom Nes og Helgøya. Som et alternativ til rehabilitering/oppgradering vurderes renseanlegget nedlagt og erstattet av en sjøledning til HIAS. Rapporten, som omhandler valg av ledningstrasé ut fra miljømessige konsekvenser av brudd på rørledningen, er basert på strøm- og spredningsmodeller. I følge simuleringene vil en gunstig trasé være på bunnen langs Neslandet på ca. 40 meters dyp til minst en kilometer nord for vanninntaket til Hamar vannverk og deretter over Furnesfjorden til Hamar. Dette vil føre til at en størst mulig del av ledningen ligger mellom 40 og 120 meter hvilket anses som optimalt for å unngå å påvirke vannverksinntakene og overflatevann. En ”optimal” løsning ut fra miljøhensyn vil være å legge en flyte1edning mellom 40 og 120 meter under overflaten fra Nessundet direkte til HIAS. Dersom det skulle oppstå et brudd vil det være et alternativ å koble bort sjøledningen og slippe kloakken ut i Nessundet i den ledningen som blir brukt i dag. En bedre løsning vil være å forlenge denne utslippsledningen utover i Mjøsas hovedbasseng til 40 meters dyp

Vurdering av miljørisiko ved Forsvarets bruk av hvitt fosfor i skytefelt i Troms - ny, revidert utgave

Årsliste 2007Rapporten gir en vurdering av miljømessig risiko ved Forsvarets tidligere bruk av ammunisjon som inneholder hvitt fosfor (WP) i skytefelt i Troms. Prosjektet har omfattet skytefeltene Setermoen, Mauken og Blåtind. Foreslåtte målområder for eventuell videre bruk av hvitt fosfor er også vurdert. Hvitt fosfor brukes for å produsere røyk. Stoffet er ekstremt giftig, og alt WP omsettes ikke når granatene detonerer. Rester som havner i våtmarker, bekker og tjern, kan bli liggende i meget lang tid. Undersøkelsen indikerer at det finnes WP i så høye konsentrasjoner på enkelte lokaliteter at en ikke kan utelukke skadeeffekter på dyrelivet, men sannsynligvis kun på individnivå. Vi vurderer risikoen for skader på faunaen i Blåtind som meget liten fordi det er lite våtmarker, lite funn av WP og bruken av WP har vært minst her av de tre feltene. Forekomsten av våtmarker, funn og tidligere bruk av WP er noe høyere i Setermoen og Mauken. Likevel vurderes risikoen for faunaen som liten også i disse feltene. Av de 7 foreslåtte målområdene for eventuell videre bruk av hvitt fosfor, fikk 6 betegnelsen ”mindre egnet”, mens ett ble betegnet som ”dårlig egnet”. Flere av områdene kunne isolert sett virke egnet, men sjansen for detonasjon i våte områder ved feilskytinger (bom på mål) trakk ned totalinntrykket. En del forslag til tiltak er omtalt.Hærens styrker (HSTY) under ledelse av Forsvarsbygg Utvikling Indre Trom

Hamar båthavn - Tjuvholmen. Vurdering av miljøgifter i sedimenter og molofyllmasse i forbindelse med planlagt utvidelse

Årsliste 2007NIVA har vurdert miljøgifter i sedimenter og molofyllmasse i forbindelse med planlagt utvidelse av moloen ved Hamar båthavn på Tjuvholmen. Undersøkelsen viste at massene i deler av moloen har konsentrasjoner av sum PAH som er høyere enn normverdien for mest følsom arealbruk, bl.a. var konsentrasjonen av benzo(a)pyren ca. 4 ganger høyere enn normverdien i det ene området av moloen. Massene er også noe forurenset av oljeforbindelser, klorerte parafiner (MCCP) og sink. Forurensningsgraden for andre underøkte stoffgrupper vurderes som liten eller ubetydelig i molofyllmassene. Undersøkelsene av overflatesedimenter tydet på at det nærmeste området rett ut for ”kneet” på dagens molo er ubetydelig forurenset av miljøgifter. Sedimentprøvene fra de tre andre områdene hadde til dels markert forhøyete konsentrasjoner av PAH-forbindelser, DDT, oljeforbindelser og kortkjedete klorerte parafiner (MCCP). For metaller og stoffgruppene PCB, kortkjede klorerte parafiner (SCCP) og løsemidler vurderes forurensningsgraden som liten eller moderat også i disse områdene av havna. De bromerte flammehemmerne polybromerte bifenyler (PBB), heksabromsyklododekan (HBCDD) og tetrabrombisfenol A (TBBPA) ble ikke påvist i konsentrasjoner høyere enn deteksjonsgrensene i sedimentet, mens polybromerte difenyletere (PBDE) ble funnet i konsentrasjon tilsvarende lavere del av vanlig forekommende verdier i overflatesedimenter i Mjøsa. Rapporten gir tilrådninger mht. vurderingsgrunnlag før eventuelle anleggsarbeider, samt forslag til forurensningsbegrensende tiltak og overvåking i forbindelse med anleggsarbeider.Hamar kommune

Vurdering av miljørisiko ved Forsvarets bruk av hvitt fosfor i skytefelt i Troms

Årsliste 2005Rapporten gir en vurdering av miljømessig risiko ved Forsvarets bruk av ammunisjon som inneholder hvitt fosfor (WP) i skytefelt i Troms. Prosjektet har omfattet skytefeltene Setermoen, Mauken og Blåtind. Vurderingene baseres på en kartlegging av tidligere bruk av hvitt fosfor i skytefeltene, kartlegging av naturtyper og biologisk mangfold inkludert rødlistearter, data over forekomster av WP i vann, jord og sediment, samt generell kunnskap om egenskapene til hvitt fosfor. Foreslåtte målområder for eventuell videre bruk av hvitt fosfor er også vurdert. Hvitt fosfor brukes for å produsere røyk. Stoffet er ekstremt giftig, og alt WP omsettes ikke når granatene detonerer. Rester som havner i våtmarker, bekker og tjern, vil kunne bli liggende i meget lang tid. Kartleggingen av naturtyper og tidligere bruk av WP samt FFIs målinger i 2005 viser at det høyst sannsynlig finnes WP i så høye konsentrasjoner i deler av skytefeltene at det kan være skadelig for dyrelivet i området. Ender, svaner, gjess og vadere som søker føde i tjern, bekker og myrer er spesielt utsatt. Fisk kan skades, og pattedyr kan skades hvis de drikker forurenset vann, eller får i seg WP-partikler ved beiting. Av de 7 foreslåtte målområdene for eventuell videre bruk av hvitt fosfor, fikk 6 betegnelsen ”mindre egnet”, mens ett ble betegnet som ”dårlig egnet”. Flere av områdene kunne isolert sett virke egnet, men sjansen for detonasjon i våte områder ved feilskytinger (bom på mål) trakk ned totalinntrykket. En del forslag til tiltak er omtalt.Hærens styrker (HSTY

Overvåking av vannkvalitet og biologiske forhold i Begna-/Øystre Slidre-vassdraget i 2002

Årsliste 2003Rapporten gir en beskrivelse av vannkvaliteten og forurensningsgraden av næringssalter i Slidrefjorden, Øyangen og Strondafjorden samt i Vindavassdraget. Den oppsummerer også tidsutviklingen i vannkvaliteten fra 1980-tallet til 2002. Ut fra sesongmiddelverdiene av næringssalter og klorofyll-a kan Slidrefjorden og Øyangen betegnes som næringsfattige innsjøer. Konsentrasjonene av tarmbakterier var lave, og vannkvaliteten kan derfor karakteriseres som meget god i vekstsesongen. Observasjonene i Øyangen gav ingen indikasjoner på større utslipp fra Beito renseanlegg i vekstsesongen 2002. Vannkvaliteten i Strondafjorden har stort sett vært god de siste 8-9 årene med hensyn til næringssalter, algemengder og tarmbakterier. Bortsett fra en moderat algeoppblomstring høsten 2001, har det ikke vært observert markerte algeoppblomstringer i perioden 1994-02, og middelkonsentrasjonen av fosfor i 2002 var den laveste som er observert siden målingene startet i 1984. Såvel algemengdene som sammensetningen innen planteplanktonet viste likevel at innsjøen var noe mere påvirket av næringssalttilførsler enn Slidrefjorden og Øyangen. Resultatene fra overvåkingen i perioden 1984-93 samt algeoppblomstringen i 2001 viser også at små økninger i tilførslene av næringssalter i kombinasjon med pent og varmt vær lett kan føre til algeoppblomstringer og dermed problemer for brukerne av innsjøen. Vindavassdraget med tilløpselver hadde i hovedsak rentvannskarakter og en akseptabel tilstand ved undersøkelsen i 2002. Unntak fra dette var en strekning av Grytebekken som var noe påvirket av næringssaltforurensninger. Volbuelva var også noe påvirket av overgjødsling.Forenenigen til Bægnavassdragets Regulering Nord-Aurdal kommune Øystre Slidre kommune Vestre Slidre kommune Vang kommun

Overvåking av vassdrag i Hamar kommune i 2006 Finsalbekken

Årsliste 2007Konsentrasjonene av totalfosfor og totalnitrogen var forholdsvis høye i Finsalbekken, tilsvarende dårlig til meget dårlig vannkvalitet (tilstandsklasse IV-V). Høyeste konsentrasjon av totalfosfor ble målt i august på prøvestasjonen ved Dystvoll i Øvre Vang. Mest forurenset av nitrogenforbindelser var de nedre delene der påvirkningen trolig særlig skyldtes avrenning fra dyrka mark. Bekken var også markert påvirket av tilførsler av tarmbakterier fra boligkloakk og/eller husdyrgjødsel evt. noe fra ville dyr (tilstandsklasse IV-V). Høyest konsentrasjon av tarmbakterier ble registrert ved Åker i forbindelse med regnvær i august. Vurdert ut fra biologiske forhold var Finsalbekken lite til moderat påvirket av næringssalter og lett nedbrytbart organisk stoff i øvre og midtre deler og moderat til markert påvirket nederst ved Åker. Her vurderes økologisk tilstand som god til mindre god. Deler av bekken var mer eller mindre preget av jernutfellinger og tilslamming med jordpartikler. Forurensnings-situasjonen ser ut til å ha bedret seg i bekkens østre løp ved Greftenmoen i Øvre Vang sammenlignet med i 1995, mens det var bare mindre endringer i midtre og nedre deler av FinsalbekkenHamar kommune

Hamar båthavn - Tjuvholmen. Vurdering av miljøgifter i sedimenter og molofyllmasse i forbindelse med planlagt utvidelse

Årsliste 2007NIVA har vurdert miljøgifter i sedimenter og molofyllmasse i forbindelse med planlagt utvidelse av moloen ved Hamar båthavn på Tjuvholmen. Undersøkelsen viste at massene i deler av moloen har konsentrasjoner av sum PAH som er høyere enn normverdien for mest følsom arealbruk, bl.a. var konsentrasjonen av benzo(a)pyren ca. 4 ganger høyere enn normverdien i det ene området av moloen. Massene er også noe forurenset av oljeforbindelser, klorerte parafiner (MCCP) og sink. Forurensningsgraden for andre underøkte stoffgrupper vurderes som liten eller ubetydelig i molofyllmassene. Undersøkelsene av overflatesedimenter tydet på at det nærmeste området rett ut for ”kneet” på dagens molo er ubetydelig forurenset av miljøgifter. Sedimentprøvene fra de tre andre områdene hadde til dels markert forhøyete konsentrasjoner av PAH-forbindelser, DDT, oljeforbindelser og kortkjedete klorerte parafiner (MCCP). For metaller og stoffgruppene PCB, kortkjede klorerte parafiner (SCCP) og løsemidler vurderes forurensningsgraden som liten eller moderat også i disse områdene av havna. De bromerte flammehemmerne polybromerte bifenyler (PBB), heksabromsyklododekan (HBCDD) og tetrabrombisfenol A (TBBPA) ble ikke påvist i konsentrasjoner høyere enn deteksjonsgrensene i sedimentet, mens polybromerte difenyletere (PBDE) ble funnet i konsentrasjon tilsvarende lavere del av vanlig forekommende verdier i overflatesedimenter i Mjøsa. Rapporten gir tilrådninger mht. vurderingsgrunnlag før eventuelle anleggsarbeider, samt forslag til forurensningsbegrensende tiltak og overvåking i forbindelse med anleggsarbeider.Hamar kommune