Utslipp av breslam til Holandsfjorden fra Svartisen kraftverk. Spredning av mulige effekter av partikkeltilførselen

Etter at Svartisen kraftverk kom i drift i 1993 er det i perioder blitt observert brunlig vann i store deler av Nordfjord/Holandsfjord. Hovedårsaken har vært en høy tilførsel av partikler til fjorden gjennom kraftverket. Det siste års målinger av suspendert materiale (SPM) i kraftverksvannet viser en markant reduksjon i tilførselen av partikler til fjorden gjennom kraftverket, og bedringene er blitt bekreftet av SPM- og siktedypsmålinger i fjorden. Det er anslått at ca. 30% av den leire og silt som slippes ut gjennom kraftverket transporteres forbi Enganeset, hvor den raskt fortynnes og konsentrasjonen av SPM vil komme ned på "bakgrunnsnivå". Sandfraksjonen vil i hovedsak sedimentere rett utenfor utslippet innerst i Nordfjord. Beregninger foretatt med utgangspunkt i dagens-, og den antatt fremtidige situasjon, indikerer liten negativ påvirkning på livet i fjorden. Lokalt, og i korte perioder, vil påvirkningen kunne være større. For å fortsatt kunne følge utviklingen i fjorden i tiden fremover foreslåes at pågående undersøkelser/målinger, med enkelte tillegg og justeringer, videreføres frem til år 2001-02 da en større etterundersøkelse er planlagt

Utslipp av breslam til Holandsfjorden fra Svartisen kraftverk. Spredning av mulige effekter av partikkeltilførselen

Etter at Svartisen kraftverk kom i drift i 1993 er det i perioder blitt observert brunlig vann i store deler av Nordfjord/Holandsfjord. Hovedårsaken har vært en høy tilførsel av partikler til fjorden gjennom kraftverket. Det siste års målinger av suspendert materiale (SPM) i kraftverksvannet viser en markant reduksjon i tilførselen av partikler til fjorden gjennom kraftverket, og bedringene er blitt bekreftet av SPM- og siktedypsmålinger i fjorden. Det er anslått at ca. 30% av den leire og silt som slippes ut gjennom kraftverket transporteres forbi Enganeset, hvor den raskt fortynnes og konsentrasjonen av SPM vil komme ned på "bakgrunnsnivå". Sandfraksjonen vil i hovedsak sedimentere rett utenfor utslippet innerst i Nordfjord. Beregninger foretatt med utgangspunkt i dagens-, og den antatt fremtidige situasjon, indikerer liten negativ påvirkning på livet i fjorden. Lokalt, og i korte perioder, vil påvirkningen kunne være større. For å fortsatt kunne følge utviklingen i fjorden i tiden fremover foreslåes at pågående undersøkelser/målinger, med enkelte tillegg og justeringer, videreføres frem til år 2001-02 da en større etterundersøkelse er planlagt.Statkraft S

Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Kystovervåkingsprogrammet. Datarapport 2010

Rapporten inneholder: Hydrografiske/hydrokjemiske observasjoner fra desember 2009 til desember i 2010 fra 6 stasjoner i kystvannet mellom svenskegrensen og Utsira, og fra Ferryboks-stasjoner i ytre Oslofjord og på Vestlandet, samt planktontellinger fra en stasjon utenfor Arendal (St. 2). Det er gjennomført 7 tokt til Torbjørnskjær, 22 tokt til Jomfruland, 21 tokt til Arendal St. 2, 11 tokt til Arendal St. 3, 13 tokt til Lista og 12 tokt til ytre Utsira, samt 22 FerryBox-tokt i Skagerrak og på Vestlandet, jevnt fordelt over året. To overflatestasjoner er tatt 22 ganger – en i Jomfrulandsrennen (CTD + siktdyp og næringssalter) samt en utenfor langesund (CTD + siktdyp). Primærdataene er lagret i databaser på NIVA. Tabeller over registrert materiale innsamlet på kystovervåkingens hardbunnstokt gjennomført i tidsrommet 1. juni til 4. juli 2010. Hardbunnsprogrammet i 2010 omfattet 16 stasjoner på kyststrekningen Færder til Fedje. Hardbunnsundersøkelsene inkluderte: registrering av fastsittende algers og dyrs forekomst langs dykketransekt fra fjæresonen og ned til 30m dyp; måling av taretetthet, -alder og -størrelse; stereofotografering av faste arealer; undervannsvideo/fotografering; måling av siktedyp, temperatur; analyser av karbon-, nitrogen- og fosfor-innholdet i stortare. Primærdataene er lagret i databaser (MS Access) på NIVA. Data fra innsamlet bløtbunnsfaunaprøver og sedimentprøver fra kystovervåkingens bløtbunnstokt, gjennomført i mai – juni 2010 på kyststrekningen Ytre Oslofjord til Sotra utenfor Bergen. Det ble foretatt innsamling på 8 stasjoner. Fauna og sediment er analysert på alle stasjonene. Foreliggende datarapport inneholder data for artenes individtall, faunaens artsmangfold i hver enkelt grabb, samt sedimentparametre fra én prøve pr. stasjon. Primærdataene er lagret i databaser på NIVA