Det : Leksikografisk beskrivelse av "det"

Leksemet det har mange funksjoner og brukes på ulike måter. I denne oppgaven har formålet vært å beskrive leksemet leksikalsk-semantisk. I tillegg ser jeg på kriterier for å klassifisere det i ordklasser, og hvordan slike klassifiseringer stemmer overens med beskrivelser av leksemets betydning. Oppgaven er deskriptiv, og jeg viser først ulike kriterier som ligger til grunn for ordklasse- og pronomeninndeling. Videre ser jeg spesielt på klassifisering av det i eldre og nyere grammatikker. For å beskrive betydningene til det er det nødvendig å trekke inn referansebegrepet. For som pro-ord har ikke leksemet betydning i seg selv, men får det i egenskap av å referere til andre element i konteksten. Jeg presenterer teori om anafori og deiksis, som to måter pro-ord kan opprette unik referanse til element i konteksten på. Videre benytter jeg eksempler fra et skriftlig materiale, Oslo-korpuset av taggede norske tekster, (bokmålsdelen) og beskriver de ulike funksjonene det realiserer. Jeg avgrenser den leksikalsk-semantiske beskrivelsen av leksemet til den bruken som tradisjonelt blir kalt demonstrativt og personlig pronomen. Utgangspunktet er teorier om deiktiske og anaforiske prosedyrer. På grunnlag av egenskapene det har som deiktisk eller anaforisk refererende til element i konteksten, diskuterer jeg så om en klassifisering av demonstrativt det til determinativene er formålstjenlig. Konklusjonen er at demonstrativt det og pronominalt det må regnes som polysemer, og at de således bør tilhøre samme ordklasse. Benevnelsen pronomen er derimot ikke beskrivende for alle funksjonene leksemet har, siden det kan referere til andre element enn nominale ledd