Mechanisms involved in PGE2-induced transactivation of the epidermal growth factor receptor in MH1C1 hepatocarcinoma cells.

Background It is important to understand the mechanisms by which the cells integrate signals from different receptors. Several lines of evidence implicate epidermal growth factor (EGF) receptor (EGFR) in the pathophysiology of hepatocarcinomas. Data also suggest a role of prostaglandins in some of these tumours, through their receptors of the G protein-coupled receptor (GPCR) family. In this study we have investigated mechanisms of interaction between signalling from prostaglandin receptors and EGFR in hepatocarcinoma cells. Methods The rat hepatocarcinoma cell line MH1C1 and normal rat hepatocytes in primary culture were stimulated with EGF or prostaglandin E2 (PGE2) and in some experiments also PGF2α. DNA synthesis was determined by incorporation of radiolabelled thymidine into DNA, phosphorylation of proteins in signalling pathways was assessed by Western blotting, mRNA expression of prostaglandin receptors was determined using qRT-PCR, accumulation of inositol phosphates was measured by incorporation of radiolabelled inositol, and cAMP was determined by radioimmunoassay. Results In the MH1C1 hepatocarcinoma cells, stimulation with PGE2 or PGF2α caused phosphorylation of the EGFR, Akt, and ERK, which could be blocked by the EGFR tyrosine kinase inhibitor gefitinib. This did not occur in primary hepatocytes. qRT-PCR revealed expression of EP1, EP4, and FP receptor mRNA in MH1C1 cells. PGE2 stimulated accumulation of inositol phosphates but not cAMP in these cells, suggesting signalling via PLCβ. While pretreatment with EP1 and EP4 receptor antagonists did not inhibit the effect of PGE2, pretreatment with an FP receptor antagonist blocked the phosphorylation of EGFR, Akt and ERK. Further studies suggested that the PGE2-induced signal was mediated via Ca2+ release and not PKC activation, and that it proceeded through Src and shedding of membrane-bound EGFR ligand precursors by proteinases of the ADAM family. Conclusion The results indicate that in MH1C1 cells, unlike normal hepatocytes, PGE2 activates the MEK/ERK and PI3K/Akt pathways by transactivation of the EGFR, thus diversifying the GPCR-mediated signal. The data also suggest that the underlying mechanisms in these cells involve FP receptors, PLCβ, Ca2+, Src, and proteinase-mediated release of membrane-associated EGFR ligand(s)

Uhensiktsmessig legemiddelbruk hos eldre og informasjonsoverføring ved skifte av omsorgsnivå ved en intermediæravdeling

Bakgrunn: Mengden legemidler på markedet øker stadig og flere er svært potente. Samtidig kan et økende antall sykdommer behandles eller forebygges og nasjonale retningslinjer angir ofte bruk av flere medikamenter enten for å behandle eller for å forebygge nye hendelser. Ved flere diagnoser, kan derfor den enkelte pasient ha et svært komplekst legemiddelregime. Tall fra reseptregisteret viser at eldre ofte henter flere legemidler på resept i tråd med større komorbiditet i denne aldersgruppen. Imidlertid fører økt sykelighet sammen med blant annet fysiologiske aldersforandringer til at risikoen for uheldige effekter av særlig enkelte legemidler øker, og i samsvar med dette viser studier at en betydelig andel innleggelser i sykehus av eldre skyldes nettopp legemiddelbruk. I tillegg har eldre pasienter ofte et kommunalt pleie- og omsorgstilbud som medfører flere aktører, og de legges oftere inn på sykehus for øyeblikkelig hjelp. Intermediæravdelinger er et ekstra omsorgsnivå mellom sykehus og primærhelsetjenesten og et ekstra omsorgsnivå medfører utfordringer med tanke på overføring av informasjon om pasientens legemiddelbruk. Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke omfang av uhensiktsmessig legemiddelbruk og andre legemiddelrelaterte problemer hos eldre i en intermediæravdeling, og å undersøke i hvilken grad informasjonen om legemidler følger pasientene til og fra de ulike omsorgsnivåer. Metode: Denne masteroppgaven var en prospektiv observasjonsstudie ved intermediæravdelingen på Valdres Lokalmedisinske Senter. Intermediæravdelingen har ti intermediærplasser (IMA) og to kommunale akutte døgnplasser (KAD). Alle pasienter ≥ 65 år innlagt ved avdelingen ble inkludert med unntak av terminale pasienter. Legemiddelsamstemming med strukturert pasientintervju, og systematisk legemiddelgjennomgang med vurdering av uhensiktsmessig legemiddelbruk ved hjelp av screeningverktøyene START2/STOPP2 og STOPPFrail, ble utført. Legemiddelrelaterte problemer ble klassifisert etter norsk konsensus og forslag til løsning ble diskutert i tverrfaglig team. Den kliniske relevansen av forslagene fra prosjektfarmasøyt ble evaluert. Informasjonsoverføring mellom de ulike omsorgsnivåene ble vurdert ut fra epikrisens innhold om legemidler. Epikrisekvaliteten ved både innkomst og utskrivelse ble vurdert etter pasientsikkerhetsprogrammets evaluering av epikriser. Resultat: 48 pasienter ble inkludert i studien, snittalderen var 79 år og andelen kvinner var 48 %. Hos 29 av de 48 pasientene (60 %) ble det registrert minst ett uhensiktsmessig legemiddel, 12 av pasientene stod på to eller flere uhensiktsmessige legemidler. Totalt hadde 36 av de inkluderte pasientene minst ett legemiddelrelatert problem. 25 pasienter hadde flere enn to legemiddelrelaterte problemer, mens fem pasienter hadde fire eller flere legemiddelrelaterte problemer. Mens kilde til medisinlisten aldri ble oppgitt verken på epikriser inn eller ut av intermediæravdelingen, oppgav nesten alle både salgsnavn og dosering. Endringene var oftest begrunnet, mens generisk navn, indikasjon og kategori kun ble oppgitt sporadisk. For tre pasienter manglet medisinlisten i epikrisen ved utskrivning. Konklusjon: Vår studie viste at bruk av uhensiktsmessige legemidler hos eldre er omfattende. Faren for legemiddelrelaterte problemer generelt var særlig høy hos pasienter med kliniske og/eller farmakologiske risikofaktorer. Legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang inkludert bruk av validerte screeninglister for å avdekke legemiddelrelaterte problemer, var nyttige verktøy og dannet grunnlag for tverrfaglige diskusjoner om legemiddelrelaterte problemer. Det at de fleste legemidlene definert som uhensiktsmessige ble startet opp hos fastlegen, tyder på at tverrfaglige legemiddelgjennomganger kan ha en hensikt også her. Vurderingene av epikrisene viste mangler ved legemiddelinformasjonen som gav utfordringer ved overføring til nytt omsorgsnivå, og det er et problem for pasientsikkerheten. Våre funn viser derfor et behov for økt fokus på samstemming av legemiddellistene både ved innkomst og utskrivning fra de ulike omsorgsnivåene