Utvikling av kroniske smerter etter skader - Utfordringer med prospektiv forskning på traumepasienter

Masteroppgaven består av en artikkel og en refleksjonsoppgave: Artikkel: "Kronisk smerte seks år etter moderate eller alvorlige skader - Forekomst og risikofaktorer, samt effekt av epidural analgesi ved skader i brystveggen" Refleksjonsoppgave: "Utfordringer med prospektiv forskning på traumepasienter" Formål Kartlegging av forekomst og risikofaktorer for utvikling av kroniske smerter seks år etter moderate eller alvorlige skader og refleksjon over utfordringer med forskning på traume¬pasienter. Metoder I studien har jeg analysert data fra traumeregisteret ved Oslo universitetssykehus fra 2007 i forhold til smertebehandling i akuttfasen. I 2013 sendte jeg spørreskjema til pasientene og etterspurte om pasientene hadde utviklet kroniske smerter i relasjon til skaden. Med logistisk regresjonsanalyse undersøkte jeg risikofaktorer som kan være forbundet med en økt forekomst av kroniske smerter etter en ulykke. Pasienter med skader i brystveggen ble særskilt analysert med tanke om epidural analgesi i akuttfasen kan forebygge utviklingen av kroniske smerter. I refleksjonsoppgaven har jeg beskrevet lover, regler og etiske retningslinjer som gjelder for forskning på traumepasienter. Jeg har sett på samtykke og samtykkekompetanse og utfordringer som er forbundet med innhenting av samtykke av traumepasienter. Resultater I alt 125 pasienter ble inkludert i studien. Smerteregistreringen var mangelfull og smertebehandlingen var lite avansert. Av 98 pasienter som fikk spørreskjema svarte 68. Mer enn en tredel av disse pasientene har utviklet kronisk smerte i relasjon til skaden seks år etter ulykken. Alvorlighetsgraden av skaden er en risikofaktor for utviklingen av kroniske smerter. Epidural analgesi førte ikke til redusert forekomst av kroniske smerter. Refleksjonsoppgaven viser at som forsker må man må kjenne til ulike lover og retningslinjer som gjelder for forskning på pasienter som kan ha nedsatt eller bortfall av samtykke¬kompetansen. Lovene er tildels vanskelig å forstå for helsepersonell. Konklusjon Studien konkluderer med at smertebehandlingen av traumepasienter har vært lite avansert i mitt pasientmateriale og mer enn en tredel av pasientene har utviklet kronisk smerter seks år etter en ulykke. Det er behov for prospektive studier hvor forskjellige former av smerte¬behandlinger sammenlignes. Refleksjonsoppgaven viser at det er vanskelig å gjennomføre prospektive studier på traume¬pasienter, fordi det er problematisk å innhente samtykke

Slik vurderer helsepersonell egen kompetanse etter traumekurs

Bakgrunn: Kurs i traumesykepleie (KITS) er et grunnkurs i traumesykepleie som ble innført i Helse Sør-Øst i 2011. Hensikt: Hensikten med studien var å kartlegge om kursdeltakerne følte de ble bedre til å motta og behandle traumepasienter etter KITS. Det finnes lite nordisk forskning på sykepleieres opplevde kompetanse etter traumekurs. Metode: Studien har et prospektivt surveydesign med bruk av pretest–posttest på en gruppe. Vi utførte datainnsamlingen med elektronisk spørreskjema. Det inneholdt totalt 23 spørsmål fordelt på tre kompetanseområder: medisinsk kompetanse, samarbeidskompetanse og valg- og improvisasjonskompetanse. Resultater: Studien viser at kursdeltakerne rapporterte at KITS fører til bedre kompetanse for de tre kompetanseområdene. Kjønn, alder, delaktighet i traumeteam og antall år med videreutdanning har ingen innvirkning på resultatene. Kursdeltakere som ikke har deltatt på traumekurs tidligere, bedrer kompetansen sin i omtrent en fjerdedel av spørsmålene innen medisinsk kompetanse, sammenliknet med dem som har deltatt på traumekurs tidligere. Konklusjon: KITS bør fortsatt være et satsingsområde for helsepersonell ved akuttsykehus med traumefunksjon, både for ressurspersoner i traumeteamet og for andre profesjoner som er delaktige i å behandle og rehabilitere traumepasienter

Incidence of chronic pain 6 y after major trauma

Background Life saving measures is the main focus in the initial treatment of major trauma. In surviving patients, chronic pain may be a serious problem, but the long term incidence and potential risk factors are not very well studied. Methods All adult trauma patients included in the institutional trauma registry in 2007 were assessed for eligibility. Among exclusion criteria were: Injury Severity Score < 9, endotracheal intubation before or during admission, spinal cord lesion, known chronic drug or substance abuse, major surgery within 3 h after admission. A patient questionnaire was sent out 6 y after injury focusing on frequency and intensity of pain. A subgroup analysis was done in patients with thoracic injuries, comparing patients with epidural analgesia (EDA) and patients without. Results Sixty‐eight patients were included in the study. Sixty‐nine percent reported pain 6 y after injury and 24% had severe pain. The severity of the injury was a risk factor for development of chronic pain, whereas pain during initial hospital stay was not. In patients with thoracic injuries there was no correlation between initial treatment with EDA and decreased incidence of chronic pain, however patient numbers were small. Opioids were the main analgesics used initially; no patients received non‐steroidal anti‐inflammatory drugs or peripheral nerve blocks during the first 24 h. Conclusion Two thirds of the trauma patients had chronic pain 6 y after injury and one out of four had severe pain. The initial pain treatment was focused on opioids