Barriers, success factors, and perspectives for the reuse of construction products in Norway

Reuse of construction materials and products has great potential to reduce the environmental footprint of a building. However, the way buildings are designed and constructed rarely considers closed loop materials systems and the implementation of reuse in building projects is associated with many hurdles. Various professionals might experience different challenges or might be affected to different degrees. The objective of this paper is to provide an insight into experiences and perspectives of professional actors involved in projects with a focus on reuse in Norway. A series of interviews with manufacturers, architects, contractors, environmental consultants, and public institutions was conducted to (i) identify barriers and success factors for reuse in pilot projects, (ii) capture the issues that seem most pressing for different actors, (iii) identify which actors in the value chain need to be more included into reuse processes, and (iv) define and prioritise necessary actions to advance reuse in Norway. The results suggest that reuse in Norway could be greatly advanced by more communication and cooperation between different actors in the value chain. Especially manufacturers can play an important role and need to be more involved in reuse processes. Planning for and practical execution of reuse will benefit from well-functioning research infrastructure. However, legislation needs to be adjusted in favour of reuse. Currently being one of the greatest barriers as experienced by most actors, it has the potential to become the greatest enabler for the reuse of materials and products in the Norwegian building sectorpublishedVersio

Climate change adaptation in Norwegian businesses - Awareness, integration and barriers

Preventive measures adopted to protect buildings and infrastructure from extreme weather and natural hazard events may serve to mitigate extensive damage and thus avoid major expenditures to businesses and society. A survey of 1,001 representative companies across different sectors and regions in Norway reveals that most companies fail to prioritise the climate change adaptation of their buildings or infrastructure. Most respondents have not conducted risk assessments. The greatest focus is adopted by large companies, those that own their buildings and infrastructure, and businesses in the primary and energy sectors. Small companies, service sector businesses and companies that rent their buildings and infrastructure are the least well prepared. The largest perceived barrier to adaptation is costs, followed by a lack of knowledge and competence in the fields of climate change impacts and adaptation measures. The large majority state that they do not measure climate change adaptation at all. Less than 10 per cent use indicators or evaluate their climate change adaptation efforts. Survey results suggest that Norwegian businesses need stronger incentives and clearly defined responsibilities, combined with appropriate tools and guidelines relevant to the entire climate change adaptation cycle. These will include the performance of risk assessments, the tracking of their adaptation status, as well as the measurement and evaluation of their climate change adaptation actions with the help of indicators.publishedVersio

A comparative assessment of building sustainability schemes in Norway

Various schemes are established to evaluate the sustainability of buildings during their life cycle. These schemes introduce a range of evaluation criteria and indicators and are periodically revised to align with current sustainability trends. This study reviews leading schemes in Norway, and compares their scope, similarities, limitations, and advantages. The review is carried out against a proposed office building in Oslo, Norway. The paper evaluates how the schemes comply with the EU taxonomy and Norwegian building regulations. The schemes are assessed through a literature review and interviews with programme operators. Common sustainability criteria are identified and reviewed. In addition, a comparison of how the schemes address the United Nations Sustainable Development Goals is conducted. The comparative assessment provides a valuable and practical reference and decision support for project owners in Norway to select the appropriate scheme for their construction project.publishedVersio

Kunnskapsstatus for utslipp og binding av karbon i jordbruksjord

I denne rapporten er det gitt en litteraturoversikt over hovedprinsippene for binding og tap av karbon fra dyrket jord og de viktigste faktorene som styrer karboninnholdet i jord. På grunnlag av kartlegging utført av Norsk institutt for skog og landskap er det gjort en beregning av karboninnhold og karbonmengder i dyrket jord i Norge fordelt på hovedgrupper av mineraljord og organisk jord. Endringer av karboninnhold i jord i Skandinavia er diskutert på grunnlag av forsøk og praktisk drift. Muligheter og potensial for binding av karbon i Norge er gjort på grunnlag norsk og utenlandsk forskning samt beregninger av status for nåværende karboninnhold.publishedVersio

Indikatorer for klimatilpasning av arealer, bygninger og infrastruktur i kommuner. Testing i Trondheim kommune

Denne rapporten oppsummerer resultater i prosjektet Testing av indikatorer for klimatilpasning. Det er Trondheim kommune som har fått støtte fra Miljødirektoratet for å gjennomføre prosjektet. Prosjektet knyttet til seg en sommerstudent og SINTEF har vært forskningspartner. Prosjektet bygger på et rammeverk med indikatorer for klimatilpasning av bygninger og infrastruktur for kommuner, og i dette prosjektet har et utvalg av disse indikatorene blitt testet ut av relevante fagenheter i Trondheim kommune. Basert på erfaringene fra uttestingen ble det gjort en revisjon og oppdatering av rammeverket og foreslått nye indikatorer. Det er videre samlet inn data og beregnet indikatorverdier for de utvalgte indikatorene. Indikatorsettet i denne rapporten er utviklet i tett dialog og samspill med representanter fra klimatilpasningsgruppa i Trondheim kommune. Indikatorene har blitt vurdert etter ulike kriterier for egnethet, deriblant at indikatorene skal ha relevans for andre kommuner. Vi håper at små, mellomstore og store kommuner kan ta dette rammeverket i bruk, for å kunne følge opp og måle effekten av klima-tilpasningsarbeidet som gjøres i kommunen.publishedVersio

REBUS project (2020–2023). Final report

REBUS project vision and objectives: The research project REBUS – REuse of Building materials – a USer perspective started in 2020 with a vision of developing a knowledge platform to enable the wider and more efficient implementation of reusable building materials. REBUS aimed to address the main barriers to reuse in the construction sector using research-based approach by identifying the need of different user groups (WP1), develop methods for assessing the technical performance (WP2) and sustainability of reuse products (WP3), and practical knowledge exchange from actual pilots (WP4) and use of network strategies (WP5). Basic facts about REBUS: The REBUS project was an interdisciplinary collaboration between SINTEF, Inland Norway University of Applied Science, FutureBuilt, Resirqel, and Boligbygg Oslo KF from Norway, Department of the Built Environment at Aalborg university in Denmark (BUILD), and IVL Swedish Environmental Research Institute. The project was financed by the Research Council of Norway under the program Miljøforsk (grant number 302754), and in-kind contributions of industry partners, who provided their expertise and resources. Main activities and results: The project started by screening the reuse potential of more than 50 construction product groups. This was done through input from experts from SINTEF as well as discussions in a series of workshops with REBUS partners (WP1). From this assess-ment, five construction products were chosen to be considered in REBUS: paving stone, doors and windows, glass partition wall, ventilation components, and sanitary equipment. To get more practical knowledge, the technical, environmental, and economic performance of reused paving stone was evaluated through laboratory testing, life cycle assessment (LCA) and life cycle costing (LCC) studies (WP2). A reuse guideline was then developed for the remaining four products (doors and windows, glass partition walls, ventilation components and sanitary equipment) giving advice to consultants, developers, and contractors on how to assess and document the properties of reusable building materials (WP2). To understand the challenges, motivations, and potential measures for driving different user groups to reuse building materials in Norway, a national survey (WP1 & WP5) was conducted. In addition, semi-structured interviews (WP1 & WP4) were conducted with various actors in the building industry to identify practical challenges, barriers, and success factors related to the reuse of construction products in Norwegian pilot projects. To gather more practical know-ledge on the reuse of construction materials, a comparative assessment of exemplary pilot projects from Norway, Denmark, and Belgium was conducted (WP1 &WP4). Moreover, a review of approaches to reuse of building materials was conducted through evaluation of the current state of circularity in the Norwegian building industry, including actors, approaches, and developments (WP4). To address the research gap on the lack of harmonized life cycle sustainability assessment (LCSA) methods, a LCSA framework was developed (WP3). The framework was developed harmonizing environmental life cycle assessment (LCA), social LCA and life cycle costing (LCC) assessment methods to enable transparently assess the potential environmental, social and/or cost impacts of reused products in comparison to new ones. A network strategy was used to facilitate exchange of knowledge developed through REBUS as well as the experiences of partners and other key players within the network members (WP5). This exchange of ideas and insights served as a valuable input to providing recommendations on how procurement and political instruments can affect sustainable reuse of building products. The findings from REBUS project were made accessible to a wider audience through various channels aimed to achieve the ambition of creating research-based knowledge (WP6). Specifically, the project results were published in three peer-reviewed journals, one book chapter, and three reports and communicated through popular scientific articles, presentations at different events, webinars, and seminars. Expected impacts: • The research-based knowledge on reuse of existing construction products from different user aspects through a national survey, interviews, and comparative assessment of exem-plary pilots from Norway, Denmark and Belgium can provide a better understanding of the status of reuse for different actors. • The research on the technical performance of reused paving stone, through actual map-ping, laboratory testing, LCA and LCC analysis can provide guidance for further develop-ment of testing, documentation, environmental and economic analysis of reusable pro-ducts. Moreover, the reuse guidance document demonstrated how existing methods can be used to test and document reusable products, which can serve as a good example for developing routines for testing and documentation of reused products. • The LCSA framework developed through REBUS can support transparent evaluation of the environmental, social, and/or economic impacts and benefits of reused products in comparison to new products. • The review of material reuse approach and the practical knowledge collected from pilot projects can give better insight into historical developments as well as perspectives of professional actors involved in the limited pilot projects. • The network established through REBUS helped to contribute towards influencing the participants’ attitudes and actions for reuse of building materials. • Furthermore, the results from REBUS contribute to several of the UN sustainable develop-ment goals including: SDG12 (Responsible production and consumption), SDG13 (Climate action), SDG14 (Life below water), SDG15 (Life on land), SDG11 (Sustainable cities and communities), SDG8 (Decent work and economic growth), and SDG9 (Indust-ries, innovation, and infrastructure).publishedVersio

Klimatilpasning av infrastruktur – Betydningen av bærekraftssertifisering med fokus på CEEQUAL

Denne rapporten gir en oversikt over hvorvidt og hvordan bærekrafts-sertifiseringssystemer som CEEQUAL, EU-taksonomien og ISO-standarder for klimatilpasning kan bidra til å gjøre norsk infrastruktur motstandsdyktig i et klima i endring. Bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur - konstruksjoner og veinett - er kapital-krevende og går over lange tidsperioder, gjerne også på tvers av sektorer. Beslutninger som tas nå, inkludert plassering, utforming, og materialvalg, vil være avgjørende for infra-strukturens motstandsdyktighet, og dermed også levetiden, i et klima i endring. Derfor bør klimatilpasning i infrastruktursektoren anses som en kontinuerlig prosess som begynner i planleggingsfasen og som fortsetter gjennom hele livssyklusen til et infrastrukturobjekt. CEEQUAL har blitt populært i Norge og benyttes av mange offentlige og private aktører som prosjektledelsesverktøy i infrastrukturprosjekter. CEEQUAL kan brukes på forskjellige typer infrastruktur og til forskjellige prosjektfaser. CEEQUAL-kravene ble gjennomgått for å identifisere hvordan klimatilpasning er tematisert i sertifiseringen og hvorvidt klimarelaterte problemstillinger som er relevante for norske forhold er synlige i sertifiseringsspørsmålene. Videre blir det gjort forslag hvordan CEEQUAL-manualen kan tilpasses eller hva som kan inngå i en norsk CEEQUAL-veileder slik at relevante utfordringer knyttet til norsk klima, geografi og pedologi blir vurdert i prosjektforløpet, og slik at klimatilpasning kan lykkes i norske infrastrukturprosjekter. EU-taksonomien for bærekraftig finans har klimatilpasning som et av seks miljømål, og gir kriterier for bygging av infrastruktur. I likhet med BREEAM-NOR, som har søkt å implementere EU-taksonomien i sin oppdaterte manual og som er tilpasset norske forhold, er det foreslått lignende tilpasninger til CEEQUAL. Det ligger inne en belønning i BREEAM hvis det gjennomføres en risikoanalyse i tidlig planleggingsfase. Her skal man avdekke hvor innsatsen skal legges for å kunne håndtere fremtidens klima. Valg av konstruksjonsløsninger som tåler fremtidens klima, valg av flomsikre tomter, og håndtering av regnvann lokalt på tomta belønnes også. Dette skal gjerne kombineres med økologi og/eller sosiale funksjoner. I tillegg kan en CEEQUAL-manual med økt oppmerksomhet på klimatilpasning vise til ISO-standarder rettet mot klimatilpasning for å øke bevissthet rundt planlegging og tilrettelegging for klimatilpasning i virksomheter. En CEEQUAL-vurdering for infrastrukturprosjekter holder seg på et generelt nivå, men et nytt krav om karbonledelse og samsvar med den britiske standarden PAS 2080 vil tilføre en mer konstruksjons- og funksjonsspesifikk tilnærming, noe som anses som positivt med tanke på klimatilpasning. Bruk av PAS 2080 vurderes nå av Grønn byggallianse som skal undersøke hvorvidt kravet kan tilpasses norsk praksis i infrastrukturprosjekter.publishedVersio

Klimatilpasning av infrastruktur – Betydningen av bærekraftssertifisering med fokus på CEEQUAL

Denne rapporten gir en oversikt over hvorvidt og hvordan bærekrafts-sertifiseringssystemer som CEEQUAL, EU-taksonomien og ISO-standarder for klimatilpasning kan bidra til å gjøre norsk infrastruktur motstandsdyktig i et klima i endring. Bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur - konstruksjoner og veinett - er kapital-krevende og går over lange tidsperioder, gjerne også på tvers av sektorer. Beslutninger som tas nå, inkludert plassering, utforming, og materialvalg, vil være avgjørende for infra-strukturens motstandsdyktighet, og dermed også levetiden, i et klima i endring. Derfor bør klimatilpasning i infrastruktursektoren anses som en kontinuerlig prosess som begynner i planleggingsfasen og som fortsetter gjennom hele livssyklusen til et infrastrukturobjekt. CEEQUAL har blitt populært i Norge og benyttes av mange offentlige og private aktører som prosjektledelsesverktøy i infrastrukturprosjekter. CEEQUAL kan brukes på forskjellige typer infrastruktur og til forskjellige prosjektfaser. CEEQUAL-kravene ble gjennomgått for å identifisere hvordan klimatilpasning er tematisert i sertifiseringen og hvorvidt klimarelaterte problemstillinger som er relevante for norske forhold er synlige i sertifiseringsspørsmålene. Videre blir det gjort forslag hvordan CEEQUAL-manualen kan tilpasses eller hva som kan inngå i en norsk CEEQUAL-veileder slik at relevante utfordringer knyttet til norsk klima, geografi og pedologi blir vurdert i prosjektforløpet, og slik at klimatilpasning kan lykkes i norske infrastrukturprosjekter. EU-taksonomien for bærekraftig finans har klimatilpasning som et av seks miljømål, og gir kriterier for bygging av infrastruktur. I likhet med BREEAM-NOR, som har søkt å implementere EU-taksonomien i sin oppdaterte manual og som er tilpasset norske forhold, er det foreslått lignende tilpasninger til CEEQUAL. Det ligger inne en belønning i BREEAM hvis det gjennomføres en risikoanalyse i tidlig planleggingsfase. Her skal man avdekke hvor innsatsen skal legges for å kunne håndtere fremtidens klima. Valg av konstruksjonsløsninger som tåler fremtidens klima, valg av flomsikre tomter, og håndtering av regnvann lokalt på tomta belønnes også. Dette skal gjerne kombineres med økologi og/eller sosiale funksjoner. I tillegg kan en CEEQUAL-manual med økt oppmerksomhet på klimatilpasning vise til ISO-standarder rettet mot klimatilpasning for å øke bevissthet rundt planlegging og tilrettelegging for klimatilpasning i virksomheter. En CEEQUAL-vurdering for infrastrukturprosjekter holder seg på et generelt nivå, men et nytt krav om karbonledelse og samsvar med den britiske standarden PAS 2080 vil tilføre en mer konstruksjons- og funksjonsspesifikk tilnærming, noe som anses som positivt med tanke på klimatilpasning. Bruk av PAS 2080 vurderes nå av Grønn byggallianse som skal undersøke hvorvidt kravet kan tilpasses norsk praksis i infrastrukturprosjekter

Transferts réactifs et mobilité de la matière organique dissoute dans les sols

Les MOD sont ubiquistes dans les sols, les eaux et les déchets organiques et jouent un rôle important dans la complexation et le co-transport des métaux et de polluants organiques. Par conséquent, la qualité de l'eau potable peut être mise en danger. Les MOD sont très variables dans l'espace et le temps ce qui complique leur caractérisation. Une nouvelle approche des MOD, une approche de bas en haut est présentée qui se concentre sur la composition moléculaire des MOD. Une recherche exhaustive de la littérature a été effectuée pour démontrer l'importance des composés individuels simples dans les processus environnementaux. La dialyse des MOD de sources différentes a révélé une grande variabilité des échantillons concernant la composition et la taille moléculaire. Quatre-vingt, 70, 50 et 40% du carbone organique total (COT) ont été trouvés dans les fractions d'une taille moléculaire faible de vinasse, compost de feuilles, sol et fumier de volaille, respectivement. Plus de 40% du COT dans la vinasse et le compost de feuilles ont été attribués à la fraction ayant un poids moléculaire <500 Da révélant l'abondance des petits composés. Pour pouvoir mieux estimer la vraie capacité de co-transport des composés individuels, des expériences de colonne ont été effectuéesDOM is present in all soils, waters and organic wastes and can be important in binding and co-transporting metals and organic polluants, there fore endangering the quality of potable waters. Dom is higly variable over space and time, which complicates its characterization. A new approach to DOM, a bottom-up approach is presented that concentrates on the molecular composition of DOM. By the means of a thorough literature research, the importance of simple individual compounds in environmental processes is demonstrated. Dialysis of DOM from different sources revealed a great variability of DOM samples in respect of molecular composition and size. Eighty, 70, 50 and 40% of the total organic carbon (TOC) was found in the fractions with low molecular weight in vinasse, leaf compost, soil and chicken manure, respectively. More than 40% of the TOC in vinasse and leaf compost belonged to the fraction with a molecular weight <500 Da, revealing the abundance of small weight in vinasse, suggesting a potential co-transport of copper by low molecular weight compounds. In order to enable us to better estimate the true co-transport of copper by low molecular weight compounds, column experiments were conducted to determine sorption and biodegradation dynamics for a set of selected compounds (glucose, glucosamine, glucuronic acid, alanine, citric acid, acetic acid, caffeic acid, dextran). Results showed that functional group content plays a major role in compound mobility. Even seemingly similar molecules that only differ in one functional group are sorbed and biodegraded in very different manners. Afters combining metal-complexing with sorption and biodegradation parameters, acetic acid was found to be the compound with the highest co-transport potentialAVIGNON-BU Centrale (840072102) / SudocSudocFranceF