En studie av oppslutningen om Fremskrittspartiet i lys av sosiale og politiske endringer : studie av oppslutningen om Fremskrittspartiet i lys av sosiale og politiske endringer

En studie av Fremskrittspartiets oppslutning i lys av sosiale og politiske endringer. Kan en analyse av konteksten rundt FrPs oppslutning bidra til ny innsikt i partiets suksess ved fylkestingsvalgene i 1987 og 1995? Dette spørsmålet oppsummerer kort hovedhensikten med oppgaven. Konteksten betyr i her forhold i omgivelsene som kan ha virket positivt inn på FrPs oppslutning. Studiet av konteksten betyr helt konkret at FrPs oppslutning i den enkelte kommune vil bli studert. Men kommunene står ikke alene i analysen, de utvalgte forklaringsfaktorene benyttes også på det individuelle plan. Med bruken av de samme forklaringsfaktorene på to ulike nivå avdekkes et annet formål bak oppgaven; å studere hvorvidt disse to datakildene utfyller hverandre. I utgangspunktet omfattes imidlertid konteksten som noe langt mer enn FrPs oppslutning i den enkelte kommune. Med dette trekkes trådene tilbake til slutten av 1960-tallet og endringer i velger- og partiatferden som kan oppfattes som et brudd med etterkrigstidens stabile politiske orden. I tid falt endringene sammen med overgangen fra det industrielle til det post-industrielle samfunn, og en endring i den politiske kultur - hvor blant annet velgernes holdninger og verdier har endret seg. I sum kan dette betraktes som fremveksten av New Politics. Skyteskiven for New Politics har særlig vært Rokkan og Valens konfliktlinjemodell som har stått sterkt for å forklare norske velgeres partipreferanse. Denne modellen kan sies å beskrive velgernes preferanser innenfor Old Politics. I omtrent samme tidsrom som endringene i den politiske kultur anses å ta til, ble et nytt høyreparti stiftet i Norge; Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP) som i 1976 skiftet navn til Fremskrittspartiet. ALPs første valg var stortingsvalget i 1973, og den gang stod partiets protest mot det etablerte sentralt. Protesten rettet seg både mot "gamle" parti og mot velferdsstaten. ALPs suksess i 1973 kan på mange måter betraktes som en innledning til høyrebølgen. Disse forholdene danner utgangspunktet for analysen av Fremskrittspartiets sosiale og regionale nedslagsfelt ved fylkestingsvalgene i 1987 og 1995. Nedslagsfeltet omfatter både den individuelle FrP velgeren og kommunene hvor partiet gjorde det bra. Funnene viser at innvandringsspørsmålet som så klart preget de to lokalvalgene ikke gir særlig utslag som en kontekstuell forklaringsfaktor når man ser på hvor mange fjernkulturelle innvandrere som bor i den enkelte kommune. Heller ikke de arbeidslediges overrepresentasjon i FrPs velgermasse gir utslag som en kontekstuell forklaringsfaktor, mangel på utslag gjelder også forklaringsfaktoren som viser sosialhjelpens størrelse. På den annen side kan likevel alle disse tre forklaringsfaktorene være med på å skille ut de individuelle FrP velgerne. Et annet forhold som studeres er FrPs oppslutning i forhold oppslutningen om andre politiske parti. Her utvides konteksten til å omfatte alle stortings- og fylkestingsvalg fra første halvdel av 1970-tallet. I 1973 uttrykte jo ALP en tydelig protest mot de "gamle" partiene - og stjal særlig velgere fra Høyre og Arbeiderpartiet. I tillegg viser individuelle data et tydelig motsetningsforhold mellom de to nye fløypartiene; FrP og Sosialistisk Venstreparti. Analysen avdekker begge disse motsetningsforholdene, men disse har varierende styrke etter hvilke valg som studeres. Men etter kommune ved fylkestingsvalgene i 1987 og 1995 er det ingen tvil om at det tydeligste motsetningsforholdet er å finne mellom FrP og Senterpartiet. Motsetningsforholdet mellom FrP og Senterpartiet gjorde seg særlig gjeldende som et territorialt skille. FrPs kraftige utslag på en by-land dimensjon er på mange måter det store funnet i analysen, partiet har her det klareste utslaget av alle partiene. FrPs oppslutning var fremfor noe annet lokalisert til bykommunene. Territorialitet anses som et skille fra det førindustrielle samfunn, mens FrP på den annen side kan betraktes som et produkt av det post-industrielle samfunn. Undringen over hva dette kan bety avslutter også oppgaven som ikke har funnet støtte for å benytte de samme forklaringsfaktorene på både kommune og individnivå