Bruk av snutebillemidler i norske skogplanteskoler - en spørreundersøkelse

Gransnutebiller (Hylobius abietis) er et problem i norsk skogbruk, fordi de gnager bark av unge gran- og furuplanter og forårsaker skader og avgang i foryngelsene de første årene etter hogst. Intensiteten i angrepene varier i rom og tid, men uten bruk av en form for plantebeskyttelse kan avgangen i noen tilfeller bli nær 100 %. Det er derfor standard i norske skogplanteskoler å behandle salgsplanter av gran og furu med et kjemisk snutebillemiddel.....publishedVersio

Gjødsling av skog

Å gjødsle med nitrogen er et av de få tiltakene som gir en rask effekt på tilvekst og karbonbinding i skog. Riktig utført kan gjødsling gi økt tømmervolum, høyere andel av skurtømmer og god økonomi for skogeier, samtidig som den gir en positiv klimaeffekt. Gode støtteordninger til gjødsling som et klimatiltak har bidratt til at interessen for skoggjødsling nå har økt kraftig. Gjødsling av skog krever kunnskaper hos både skogeier og rådgivningsapparat. Denne håndboka gir informasjon om effekter, og gode råd om valg av bestand og praktisk utførelse, basert på forskning fra Norge og de andre nordiske landene.publishedVersio

Short-term effects of hardened wood ash and nitrogen fertilisation on understory vegetation in a Norway spruce forest in south-east Norway

In a fertiliser experiment in a Norway spruce forest in SE Norway, four treatments were applied in a block design with three replicates per treatment. Treatments included 3 t wood ash ha−1 (Ash), 150 kg nitrogen ha−1 (N), wood ash and nitrogen combined (Ash + N), and unfertilised control (Ctrl). Treatment effects on understory plant species numbers, single abundances of species and (summarised) cover of main species groups were studied. Two years after treatment there were no significant changes for species numbers or abundances of woody species, dwarf shrubs or pteridophytes, nor for Sphagnum spp. in the bottom layer. The cover of graminoids decreased in Ctrl plots. Herb cover increased significantly in Ash + N and N plots due to the increase of Melampyrum sylvaticum. In Ash + N plots, mosses decreased significantly in species number, while their cover increased. Moss cover also decreased significantly in N plots. The species number and cover of hepatics decreased significantly in Ash and Ash + N plots. Hepatics cover also decreased in Ctrl plots. Both the lichen number and cover decreased in Ash + N plots. Single species abundances decreased for many bryophytes in fertilised plots. To conclude, fertilisation had modest effects on vascular plants, while bryophytes were more strongly affected, especially by Ash + N.acceptedVersio

Updated yield tables and site index curves for Norway spruce and Scots pine growing in Norway

Denne rapporten presenterer oppdaterte bonitetskurver og produksjonstabeller for jevnaldrende renbestand av gran og furu, og gjelder for innlandsstrøk i Norge inkludert Nordland og Troms og Finnmark for furu. Vekstforholdene over hele Norge har endret seg vesentlig de siste 50 årene, og de oppdaterte bonitetskurvene og produksjonstabellene har blitt utviklet for å reflektere det. De oppdaterte bonitetskurvene er basert på totalalder, med en basisalder på 40 år. I forhold til de bonitetskurvene som er i bruk i dag, viser de oppdaterte bonitetskurvene en forlenget økt overhøydevekst, slik at de dermed når større overhøyder ved høye bestandsalder for begge studerte treslag. Oppdaterte produksjonstabeller har blitt utledet for forskjellige boniteter, utgangstettheter og tynningsscenarioer. Tabellene representerer både vanlige forvaltningsalternativer og ulike andre alternativer som kan være av interesse. Sammenligning av de oppdaterte produksjonstabellene med de som er i bruk i dag avslører til dels betydelige forskjeller, inkludert høyere netto volumproduksjon i de nye tabellene for utynnede bestand av begge treslag og nesten alle bonitetsklasser.Oppdaterte produksjonstabeller og bonitetskurver for gran og furu i NorgepublishedVersionpublishedVersio

Effekter av gjødsling med nitrogen og aske i et rikt granbestand på Østlandet

I norsk skog på mineraljord er det stort sett nitrogen (N) som gir positivt utslag på trærnes vekst. Men også andre næringsstoffer kan i visse tilfeller øke veksten, blant annet i bestand på høy bonitet. Treaske inneholder både fosfor og kalium i tillegg til andre næringsstoffer, og har en kalkvirkning. Asken kan derfor være en bærekraftig gjødselressurs. I 2012 ble det anlagt et forsøk i Hobøl, Viken, hvor en rik granskog ble gjødslet med N (15 kg per daa), treaske (300 kg per daa) og en kombinasjon. Vi studerte effektene på trær, vegetasjon og jordsmonn. Humuskjemien ble undersøkt før behandling og to år etter, og jordvannkjemien under vekstsesongen i samme periode. Trærnes tilvekst ble undersøkt etter fem og ti år, og effekter på vegetasjonen etter to og ni. Ren N-gjødsling ga en viss effekt på trærnes tilvekst. Etter ti år var det ikke lenger økt årringvekst etter N-gjødsling. Derimot var effekten av å tilføre aske sammen med N god. Effekten av ren aske var liten i starten, men stigende gjennom perioden. Resultatene bekrefter at asketilførsel på fastmark kan gi positive tilveksteffekter på felt med god bonitet, men særlig i kombinasjon med N. To år etter gjødsling fant vi små effekter på mangfold av karplanter, men redusert mangfold av moser og lav. Antall og dekning av urter hadde økt i alle gjødslingsbehandlingene etter ni år, mens artsmangfold av bladmoser og levermoser var ytterligere redusert. Dekningen av blåbær og store moser som etasjemose og furumose økte i alle behandlinger, og antyder at andre faktorer enn gjødslingen også bidro. Det ble ikke funnet signifikante effekter av å tilføre aske eller aske + N på karbon- eller N-innholdet i humusen. Plantetilgjengelig konsentrasjon av flere andre stoffer som aluminium, kobolt, jern, nikkel, bly og sink gikk ned etter asketilførsel. Jordvannet viste kortvarige økninger av nitrat, ammonium og ulike grunnstoffer, samt lavere pH, etter tilførsel av N. Askegjødsling ga ikke effekter på jordvannkjemien.Effekter av gjødsling med nitrogen og aske i et rikt granbestand på ØstlandetpublishedVersio

Bjørk i Norge

«Bjørk i Norge» er sluttrapporten etter det treårige prosjekt «Flaskehalser og barrierer for økt bruk av bjørk» som er utført av en gruppe forskere ved NIBIO. Formålet med rapporten er å gi en oversikt over dagens bjørkeressurser, prognoser for volum og tilvekst samt dagens bruk av bjørk. Vi beskriver brukspotensiale, flaskehalser og barrierer for økt og kvalitetstilpasset bruk av bjørk og gjennomgår dagens kunnskap om foryngelse og skjøtsel av bjørk. I tillegg gir rapporten en oversikt over kvalitetsevalueringer av bjørk, samt en presentasjon av en studie om «forbedret kvalitetsevaluering av bjørkestokker». Vi påpeker fremtidige forskningsbehov og handlingsmuligheter for å få en bedre utnyttelse av avvirket virke, en mer kvalitetstilpasset bruk og en generell økt bruk av norsk bjørk.Bjørk i NorgepublishedVersio

Høstskudd hos gran kan være et økende fenomen

Grana avslutter normalt strekningsveksten midtsommers, og begynner forberedelsene til høsten og vinteren. Av og til kan en imidlertid se at knoppene som dannes etter vekstavslutningen bryter på nytt senere samme sommer, og treet utvikler høstskudd. Dette pågår utover sensommeren og tidlig høst, og resulterer i en forsinket vekstavslutning og innvintring. Det nye skuddet tåler lite frost så lenge det er i aktiv vekst, og risikoen for frostskader på høsten øker derfor. Forsinket innvintring kan også resultere i dårligere vinterherdighet, og øke risikoen for frostskader gjennom vinteren.publishedVersio

Biochar in forestry. Status in the Nordic-Baltic countries

This report summarizes the status of biochar in forestry in the Nordic-Baltic countries today. Biochar is charred material formed by pyrolysis of organic materials. In addition to improving soil physical and chemical properties and plant growth, biochar is a promising negative emission technology for storing carbon (C) in soils. The report gives an overview of current and potential uses, production methods and facilities, legislation, current and future research as well as biochar properties and effects. Forests are both a source of feedstock for biochar production and a potential beneficiary for biochar use. Production is still limited in the Nordic-Baltic countries, but commercial production is on the rise and several enterprises are in the planning or start-up phase. In this report different biochar production technologies are described. As the (modern) use of biochar for agricultural and especially forestry purposes is relatively new, in many countries there are no specific legislation regulating its use. Sometimes the use of biochar is regulated through more general laws and regulations on e.g. fertilizers or soil amendment. However, both inside and outside EU several documents and standards exist, listing recommended physical and chemical limit values for biochar. So far, most biochar studies have been conducted on agricultural soils, though research in the forestry sector is starting to emerge. The first biochar field experiments in boreal forests support that wood biochar promotes tree growth. Also, studies on the use of biochar as an additive to the growing medium in tree nurseries show promising results. Because biochar C content is high, it is recalcitrant to decomposition, and application rates to soil can be high, biochar is a promising tool to enhance the C sequestration in boreal forests. However, available biomass and production costs may be barriers for the climate change mitigation potential of biochar. When it comes to effects on biodiversity, few field-based studies have been carried out. Some studies from the Nordic region show that biochar addition may affect microbial soil communities and vegetation, at least on a short time scale. There is clearly a need for more research on the effects of biochar in forestry in the Nordic-Baltic region. Long-term effects of biochar on e.g., forest growth, biodiversity, soil carbon and climate change mitigation potential should be studied in existing and new field experiments.Biochar in forestry. Status in the Nordic-Baltic countriespublishedVersio

Oppdatering av kunnskapsgrunnlag for klimatiltak i skog: Gjennomgang av 11 utvalgte tiltak i bestandsskogbruket

På oppdrag fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har vi gått gjennom kunnskapsstatus på 11 ulike tiltak utvalgt av direktoratene. Alle tiltakene ligger innenfor det tradisjonelle bestandsskogbruket. Tiltakene er vurdert ut fra hvordan de kan øke skogens netto CO2-opptak (karbonlagring), men for noen tiltak også betydning for andre klimagasser og for biogeofysiske effekter som albedo. Utvalget er ikke uttømmende, og også andre tiltak gjennom omløpet vil ha effekt på skogens CO2-opptak. Potensielle substitusjonseffekter gjennom tilgang på mer tømmer eller tømmer med høyere kvalitet er ikke inkludert. Klimatilpasning har vært med i vurderingen av alle tiltak. Det er korte omtaler av tiltakenes effekter på naturmangfold.Oppdatering av kunnskapsgrunnlag for klimatiltak i skog: Gjennomgang av 11 utvalgte tiltak i bestandsskogbruketpublishedVersio

Klimakur 2030 – beskrivelse av utvalgte klimatiltak knyttet til skog

Skogen i Norge har et årlig netto opptak i underkant av 30 mill. tonn CO2. Størrelsen på opptaket påvirkes av forvaltningen av skogarealene, både gjennom endringer i totalarealet (avskoging og påskoging), og forvaltningen av de eksisterende skogarealene. I denne rapporten presenteres en første vurdering av syv klimatiltak som ikke tidligere er utredet, en kunnskapsoppdatering av noen tidligere utredede klimatiltak, og en framskrivning av mulige effekter på netto CO2-opptak av ulike nivå på implementerte tiltak. Rapporten er skrevet på bestilling fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet, og det er direktoratene som har gjort utvalget av tiltak....publishedVersio