Burnout in health-care professionals during reorganizations and downsizing. A cohort study in nurses

Background: Burnout is a psychological reaction triggered by interaction between personal characteristics and stress factors. Reorganizations and downsizing with increased workload imply stress for health-care professionals. This is a study of burnout in nurses during a period with two comprehensive reorganizations. Methods: In this quasi-experimental retrospective cohort study, burnout was assessed in nurses with long work experience in three surveys during a 30 months' period with two comprehensive reorganizations and downsizing of a hospital unit with mostly seriously ill patients with cancer. Burnout was measured with Bergen Burnout Indicator (BBI) at each survey, and "Sense of Coherence" (SOC) with Antonovsky's questionnaire at the last survey. Results: One man and 45 women aged 30 to 65 years were invited to the surveys. There was a significant increase in burnout during the study period, the mean increase in BBI-score was 12.5 pr year (p<0.001). The proportion of satisfied nurses at the first and last survey were 84% and 35% respectively, and the proportions with burnout were 0% and 29% respectively (p<0.001). Except for auxiliary nurses with experience from the medical department, all subgroups experienced a significant increase in BBI. Burnout was associated with low SOC (p<0.001, r square 0.33). Conclusions: There was a significant development of burnout in a group of nurses during a period with two reorganizations and downsizing. Burnout was associated with low SOC. Working with seriously ill patients with cancer has probably made the nurses exceptionally vulnerable to the stress and workload related to the reorganizations

Kollegaveiledning: et strategisk verktøy for måloppnåelse ved Høgskolen i Gjøvik

Høgskolens undervisningspersonell skal gi studentene undervisning, veiledning og formidling på høyt nivå. Samtidig har de fleste fagansatte sin bakgrunn innen andre fagfelt enn pedagogikk. Motivet for denne rapporten er derfor å foreslå kollegaveiledning som et verktøy for å heve den pedagogiske kompetansen hos de faglige ansatte ved Høgskolen i Gjøvik, og rapporten presenterer også forslag til implementering. Forfatterne har hentet begrepsdefinisjon på kollegaveiledning hos Lauvås m. fl. (2004) og Aalberg (2009) og drøfter videre hvordan kollegaveiledning kan bidra til å utvikle fagpersoners praksisteori og undervisningshandlinger (Lauvås & Handal 2000). Samtidig er det viktig å være oppmerksom på kritiske suksessfaktorer for at kollegaveiledning skal gi den ønskede effekten. Her trekkes spesielt fram behovet for en grunnleggende kompetanse innenfor veiledning og en forståelse for kollegaveiledning som modell. Rapporten trekker fram strukturerte veiledningsmøter, tydelig rollefordeling og hensiktsmessig gruppesammensetning som viktige faktorer. I tillegg er det viktig med lederstøtte, avsatt tidsressurs i den enkeltes arbeidsplan og kvalifisert gruppeledelse. Selv om det foreløpig er gjort få studier for å dokumentere effekten av kollegaveiledning, kan rapporten vise til resultater som bekrefter at kollegaveiledning er nyttig for å utvikle lærerkompetanse. På bakgrunn av dette foreslår forfatterne en mal og plan for implementering av kollegaveiledning ved Høgskolen i Gjøvik. Malen er tilpasset strukturen i høgskolens kvalitetssystem og imøtekommer de kritiske suksessfaktorer som defineres i rapporten for å sikre kvalitet og effekt av gjennomføringen. Avslutningsvis presenterer forfatterne forslag til nye studier innenfor feltet kollegaveiledning som oppfølging av implementeringen. Dette vil kunne gi viktige og interessante bidrag til forskningen på feltet

Burnout in health-care professionals during reorganizations and downsizing. A cohort study in nurses

Abstract Background Burnout is a psychological reaction triggered by interaction between personal characteristics and stress factors. Reorganizations and downsizing with increased workload imply stress for health-care professionals. This is a study of burnout in nurses during a period with two comprehensive reorganizations. Methods In this quasi-experimental retrospective cohort study, burnout was assessed in nurses with long work experience in three surveys during a 30 months' period with two comprehensive reorganizations and downsizing of a hospital unit with mostly seriously ill patients with cancer. Burnout was measured with Bergen Burnout Indicator (BBI) at each survey, and "Sense of Coherence" (SOC) with Antonovsky's questionnaire at the last survey. Results One man and 45 women aged 30 to 65 years were invited to the surveys. There was a significant increase in burnout during the study period, the mean increase in BBI-score was 12.5 pr year (p Conclusions There was a significant development of burnout in a group of nurses during a period with two reorganizations and downsizing. Burnout was associated with low SOC. Working with seriously ill patients with cancer has probably made the nurses exceptionally vulnerable to the stress and workload related to the reorganizations.</p

Plantevernmiddelresistens i norske jord- og hagebrukskulturer. Resultater fra kartlegging og overvåking i 2019 og vurdering av resistensrisiko.

Resistens mot kjemiske plantevernmidler hos skadedyr, plantepatogene sopper og ugras er et alvorlig problem i flere matkulturer. Resistens oppstår som følge av for hyppig og ensidig bruk av plantevernmidler med samme biokjemiske virkemåte. Resistente skadegjørere kan også spre seg over landegrensene ved immigrasjon eller ved at de følger med importert plantemateriale. Vi har hatt mistanke om at immigrerende kålmøll og gråskimmel som følger med importerte småplanter av jordbær kan være resistente mot kjemiske plantevernmidler som brukes til å bekjempe disse skadegjørerne i Norge. I 2016 immigrerte store mengder kålmøll (Plutella xylostella) til Norge, og det ble påvist resistens mot insektmiddelet (insekticidet) lambda-cyhalotrin hos kålmøll-larver som ble samlet inn fra to kålfelt i Viken og Trøndelag. I 2019 var det en ny kålmøllinvasjon, og vi samlet inn og testet kålmøll-larver fra tre kålfelt i Rogaland og Viken. Larvene på alle de tre stedene var resistente mot lambda-cyhalotrin.publishedVersio

Plantevernmiddelresistens i norske jord- og hagebrukskulturer. Resultater fra kartlegging og overvåking i 2019 og vurdering av resistensrisiko.

Resistens mot kjemiske plantevernmidler hos skadedyr, plantepatogene sopper og ugras er et alvorlig problem i flere matkulturer. Resistens oppstår som følge av for hyppig og ensidig bruk av plantevernmidler med samme biokjemiske virkemåte. Resistente skadegjørere kan også spre seg over landegrensene ved immigrasjon eller ved at de følger med importert plantemateriale. Vi har hatt mistanke om at immigrerende kålmøll og gråskimmel som følger med importerte småplanter av jordbær kan være resistente mot kjemiske plantevernmidler som brukes til å bekjempe disse skadegjørerne i Norge. I 2016 immigrerte store mengder kålmøll (Plutella xylostella) til Norge, og det ble påvist resistens mot insektmiddelet (insekticidet) lambda-cyhalotrin hos kålmøll-larver som ble samlet inn fra to kålfelt i Viken og Trøndelag. I 2019 var det en ny kålmøllinvasjon, og vi samlet inn og testet kålmøll-larver fra tre kålfelt i Rogaland og Viken. Larvene på alle de tre stedene var resistente mot lambda-cyhalotrin