JOINT CIB W070, W092 and TG72 INTERNATIONAL CONFERENCE: DELIVERING VALUE TO THE COMMUNITY

Research articl

Stiller byggherrene krav til tilgjengelighet?

Prosjektet handler om byggherrens rolle og betydning når det gjelder ivaretakelse av kravet om brukbarhet for funksjonshemmede i bygninger. Problemstillinger De mest sentrale problemstillingene i forhold til prosjektets tema er gruppert under tre hovedoverskrifter: - Byggherrens rolle og betydning - Arkitektenes kompetanse og kvalitetssikring - Konflikter mellom ulike mål og krav Når det gjelder byggherrens rolle og betydning behandler prosjektet to forhold. Begge gjelder byggherrens rolle som bestiller. Det ene forholdet gjelder hvilke funksjonskrav byggherren stiller, både på strategisk nivå og i byggeprogrammet når det gjelder brukbarhet for funksjonshemmede. Det andre forholdet gjelder byggherrens valg av gjennomføringsmodell, med særlig fokus på om funksjonskravene blir ivaretatt gjennom en tilstrekkelig prosjektering, uavhengig av valg av entreprisemodell. Når det gjelder arkitektenes kompetanse og kvalitetssikring behandler prosjektet på hvilken måte arkitekten skaffer seg nødvendig kompetanse med hensyn til hvordan kravene til brukbarhet for funksjonshemmede kan eller bør løses og hvilke systemer de har når det gjelder kvalitetssikring av løsningene. Grunnen til at slike forhold er tatt med her, er at arkitektene er sentrale aktører når det gjelder å tolke og oversette byggherrens funksjonskrav til fysiske løsninger. Når det gjelder konflikter mellom ulike mål og krav er dette en problemstilling som må håndteres i de fleste prosjekter, enten det dreier seg om forholdet mellom kvalitative eller funksjonelle krav og økonomi, eller krav om brukbarhet for funksjonshemmede i forhold til andre funksjonelle, eller tekniske krav. Her ønsket vi å undersøke om konflikter av denne typen når det gjelder brukbarhet har sitt opphav i andre byggherrekrav, og hvordan de håndteres av aktørene. Caseundersøkelse Prosjektet er en caseundersøkelse, der prosjektets empiri er hentet fra konkrete bygninger hos tre typer byggherrer, seks byggherrer, både private og kooperative, som i hovedsak bygger boliger, fire offentlige byggherrer, både statlig, fylkeskommunal og kommunale, her representert med kulturbygg, idrettsbygg og skoler, og to private byggherrer som i hovedsak bygger næringsbygg, her representert med hhv hotell og kontorbygg. Empirien er i hovedsak innhentet gjennom kvalitative intervjuer med aktørene og befaringer der prosjektene var i bruk. Konklusjoner Byggherrens bestillerrolle Når det gjelder boliger er byggherrens funksjonskrav avgjørende for om boligene blir brukbare for funksjonshemmede, fordi forskriftene bare dekker brukbarhet frem til boligens inngangsdør. Undersøkelsen viser at livsløpsstandard ikke er et selvfølgelig funksjonskrav, med unntak av når prosjektet er Husbankfinansiert og byggherren benytter Husbankens tilleggslån for livsløpsstandard for å oppnå høy låneutmåling. Derimot synes det som at i boliganlegg med heisatkomst, sørger byggherren i det minste for at bad og toalett er tilgjengelig for bevegelseshemmede, selv om leiligheten for øvrig ikke tilfredsstiller livsløpskravene fullt ut. Hovedkonklusjonen når det gjelder boliger synes å være at så lenge byggherrene løper risikoen for usolgte boliger, prioriterer de boligkvaliteter som de har erfaring for at markedet etterspør. Vurderingene som ligger til grunn for prioriteringene synes å være subjektive, og ikke bygget på konkrete markedsundersøkelser. Når det gjelder andre typer bygninger enn boliger, er forskriftene langt mer vidtgående enn for boliger, når det gjelder krav om brukbarhet for funksjonshemmede. Hos de fleste offentlige byggherrer er dessuten kravene om brukbarhet for funksjonshemmede skjerpet i de senere årene, gjennom økt politisk fokus på temaet integrering og tilgjengelighet. Derfor har kravet om brukbarhet for funksjonshemmede fått en mer sentral plass både i de offentlige byggherrenes bevissthet, og i byggeprogrammene. Når det gjelder byggherrer som bygger private næringsbygninger forholder disse seg først og fremst til kravene i teknisk forskrift, selv om byggherrene i denne undersøkelsen hadde et spesielt fokus på brukbarhet for funksjonshemmede. Valg av gjennomføringsmodell Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å si at måten byggherrefunksjonen er organisert på, påvirker resultatet, så lenge bestiller- og beslutningsfunksjonen ligger hos byggherren selv, Byggherrens fokus og program synes også å være viktigere enn måten de prosjekterende blir kontrahert på. Når det gjelder byggherrens valg av entreprisemodell synes heller ikke denne å påvirke resultatet, forutsatt at byggherren forstår verdien av god og langt ført prosjektering, og sørger for å ivareta dette gjennom valg av kontraktsform. Et eksempel på dette er at dersom arkitekten tiltransporteres entreprenør i en totalentreprisekontrakt, må byggherren definere omfang og innhold i arkitektens kontrakt med entreprenør. De prosjekterendes kompetanse og kvalitetssikring Brukbarhet for funksjonshemmede er i hovedsak arkitektens ansvar og hviler delvis på dennes kompetanse og kvalitetssikring i prosjektene. Undersøkelsen tyder på at for de fleste arkitekter er brukbarhet for funksjonshemmede i hovedsak forbundet med tilgjengelighet for funksjonshemmede, og at kompetansen deres først og fremst er knyttet til slike forhold, og i mye mindre grad på syns- og hørselshemming. Eksisterende veiledningsmateriale omhandler også i hovedsak tilgjengelighet, og ikke de øvrige forholdene. Undersøkelsen viser at kvalitetssikring mht brukbarhet for funksjonshemmede med få unntak skjer uten at det er etablert eller benyttes særskilte rutiner for dette aspektet. Når det gjelder brukbarhet for funksjonshemmede oppstår det derfor feil og mangler på samme måte som for andre funksjonskrav. Konflikter mellom ulike mål og krav I en rekke av casene i undersøkelsen har det oppstått konflikter mellom krav om brukbarhet for funksjonshemmede og andre typer krav. Det kan gjelde krav til arkitektonisk eller estetisk uttrykk, som kommer i konflikt med krav til brukbarhet. Det kan gjelder funksjonelle krav som er knyttet til pedagogiske prinsipper, som kommer i konflikt med krav til brukbarhet for synshemmede, og hørselshemmede. Der de funksjonshemmedes organisasjoner deltar aktivt i gjennomføringsprosessen, synes konfliktene å bli tydeligere, enn når de ikke deltar aktivt. Kjernen i slike konflikter er spørsmålet ”hvem skal definere hva som er brukbart”. Svaret på dette spørsmålet bør etter vårt skjønn ikke være ”normerte” løsninger, men dialog og diskusjoner med henblikk på å finne frem til de best egnede løsninger, der de ulike hensyn søkes ivaretatt på en så kreativ og god måte som mulig

Tverrfaglighet og fagkompetanse i prosjekters tidligfase

Forord. Målet med dette forprosjektet er å komme frem til et mandat og en plan for et forskningsprosjekt som på best mulig måte kan utnytte den arkitekt-faglige kompetansen på det fagområdet som Concept programmet arbeider med. Et eventuelt forskningsprosjekt vil bli knyttet til det arkitektfaglige fakultetet ved NTNU, forutsatt at et av doktorgrads-stipendiene som finansieres av fakultetets strategiske midler blir knyttet til prosjektet. I behandlingen av forslag til forprosjekt understreket Concepts styre at studien skal ha et bredt perspektiv, dvs. at en ikke skal isolere spørsmålet om arkitekters inntreden og faglige bidrag fra andre faggrupper og roller

Tverrfaglighet og fagkompetanse i prosjekters tidligfase

Forord. Målet med dette forprosjektet er å komme frem til et mandat og en plan for et forskningsprosjekt som på best mulig måte kan utnytte den arkitekt-faglige kompetansen på det fagområdet som Concept programmet arbeider med. Et eventuelt forskningsprosjekt vil bli knyttet til det arkitektfaglige fakultetet ved NTNU, forutsatt at et av doktorgrads-stipendiene som finansieres av fakultetets strategiske midler blir knyttet til prosjektet. I behandlingen av forslag til forprosjekt understreket Concepts styre at studien skal ha et bredt perspektiv, dvs. at en ikke skal isolere spørsmålet om arkitekters inntreden og faglige bidrag fra andre faggrupper og roller