1 research outputs found

    Adverse reactions to milk in infants

    Get PDF
    De siste 100 år har det vært en betydelig økning i forekomst av allergi, uten at man har kunnet finne sikker årsak til dette. Utfordringene i denne sammenheng er mange. Målet med dette arbeidet har vært å studere kumelkreaksjoner i første leveår, evaluere bruk av conjunctival testing som ledd i diagnostisering av matvareallergi hos barn, samt studere om det er økt forekomst av matallergi i de to første leveår hos sectioforløste barn sammenliknet med vaginalt forløste. I tillegg ønsket vi å utvikle enklere metoder for å kunne studere forskjeller i tarmflora hos barn. Avslutningsvis ville vi se på forekomst av AD og matallergi i de to første leveår hos premature og terminbarn. Pasienter og metode: 609 barn ble inkludert i studien i løpet av de første fire levedager. De ble fulgt tett i de to første leveår med tanke på utvikling av matallergi og AD. 512 barn deltok ved to års alder. Ytterligere syttitre barn ble inkludert som kontroller for å kunne evaluere bruk av conjunctivaltesting som ledd i diagnose matallergi. Barna ble utredet med klinisk undersøkelse, prikktest, spesifikk IgE, conjunctival test og matvareprovokasjoner. I tillegg ble det tatt avføringsprøver av barna ved fire og ti dager, samt ved en, fire, tolv og tjuefire måneder. Resultater: Vi fant tjuesju barn med kumelkreaksjoner i første leveår, 4,9 %. Debut av symptomer forekom før tre måneders alder hos alle bortsett fra en. Debutsymptomer var i hovedsak gastrointestinale, hos tjue, og respiratoriske, hos seks. Kun en hadde symptom fra hud. Det var ikke forskjeller i symptomer eller debutalder hos premature kontra terminbarn. Ni av barna var premature og atten var terminbarn. Halvparten av barna, fjorten, var tolerante ved et års alder. I vår kohort var det kun et barn med IgE-mediert kumelkallergi. Førti barn med femti mulige diagnoser matallergi hadde positiv prikktest / forhøyet IgE, men negativ conjunctival test mot det aktuelle matallergen. Matvareprovokasjoner avslørte ingen alvorlige allergiske reaksjoner. Førtiseks barn med femti mulige diagnoser matallergi hadde positiv prikktest / forhøyet IgE og kraftig positiv conjunctival test, score II, mot det aktuelle matallergen. I henhold til de diagnostiske kriterier kunne alle påvises å ha sikker matallergi. Hos tjuefire barn med positiv conjunctival test, score I, forhøyet IgE / positiv prikk test, kunne det påvises matallergi hos åtte, mens seksten ikke hadde matallergi. Tretten av 171 sectioforløste barn (7,6 %), og tjueto av 341 vaginalt forløste (6,5 %), ble diagnostisert med matallergi. Forskjellen var ikke signifikant. Heller ikke da vi studerte barn med forhøyet IgE, allergiske eller sensibiliserte, fant vi øket forekomst hos sectioforløste barn i forhold til vaginalt forløste, 3,5 % kontra 1,3 %. En ny og lovende metode for undersøkelse av tarmflora er introdusert. 16S rRNA klone bibliotek benyttes. Den nye metoden er effektiv og arbeidsbesparende i forhold til de mer omfattende DNA analyser. I vår kohort fant vi nittifem barn (18,6 %) med atopisk dermatitt i de første to leveår, tjueto (19,9 %) var premature og sekstitre (17,9 %) var terminbarn. 15,8 % av barna hadde matallergi, 15,6 % av de premature og 15,9 % av terminbarna. 8,4 % var IgE-mediert. De barna som hadde IgE-mediert matallergi hadde mest alvorlig eksem, med høyere SCORAD index. Fødselsmåte affiserte ikke forekomst av AD. Konklusjon: Kumelkreaksjoner er vanlig i første leveår. I vår kohort forekom debut av symptomer hyppigst i de første leveuker. Vanligste debutsymptomer var gastrointestinale og respiratoriske. Det var samme forekomst av symptomer og debutalder hos premature som hos terminbarn. Halvparten av barna var tolerante ved et års alder. I vår kohort var ikke-IgE-mediert kumelkallergi mye hyppigere forekommende enn IgE-mediert allergi. Med en negativ conjunctivaltest mot et matvareallergen, selv med positiv prikktest og forhøyet IgE mot samme allergen, kan åpen matprovokasjon trygt gjøres, uten risiko for alvorlige allergiske reaksjoner. Ved en kraftig positiv conjunctivaltest, score II, mot et matallergen kan man forvente en sikker matallergi. Vi har ikke kunnet påvise økt forekomst av matallergi i de to første leveår hos sectioforløste barn sammenliknet med vaginalt forløste. Forekomst av AD i de første to leveår var 18,6 %, med påvist matallergi hos 15,8 %. Det var samme forekomst av AD og matallergi hos terminbarn og premature. Barn med IgEmediert matallergi hadde mest alvorlig eksem. Forløsningsmetode affiserte ikke forekomst av AD
    corecore