Økotoksikologisk karakterisering av avløpsvann fra Borregaard Industires Limited, Sarpsborg

Årsliste 2008Avløpsvann fra produksjon av bleket masse ved Borregaards Industries Limited fabrikker i Sarpsborg ble undersøkt i forbindelse med to ulike kampanjer i oktober 2007. Undersøkelen omfattet kjemiske analyser og toksisitetstester med alger, krepsdyr og egg/embryoer av fisk. Avløpsvannet tatt i forbindelse med en høy kappa kampanje hadde høy pH-verdi (10.9) og høyt innhold av organisk karbon. Giftigheten var moderat i pH-justerte prøver. Dødelighet av egg/embryoer av sebrafisk ble påvist i avløpsvann som ikke var pH-justert, men ved nøytral pH ble det ikke registrert dødelighet eller effekter på utviklingen av larvene. Avløpsvann tatt i forbindelse med acetat-masse produksjon var surt (pH 3.4) med forholdsvis lavt innhold av organisk karbon. Giftigheten var lav i pH-justerte prøver. Risikoen for effekter av utslippet i resipienten (Glomma) er vurdert på grunnlag av observerte effekter i toksisitetstestene og fortynningskapasiteten i elven. Risikoen for toksiske effekter på vannlevende organismer utenfor den umiddelbare blandsonen i resipienten vurderes som ubetydelig.Borregaard Industries Limite

Karakterisering av toksisk grunnvannsprøve fra Herøya - TIE-undersøkelse av grunnvasnnsbrønn 502

Årsliste 2006En ”Toxicity Identification Evaluation” (TIE) undersøkelse er utført på en grunnvannsprøve fra Herøya som har vist høy toksisitet målt med Microtox. Resultatet av undersøkelsen viser at toksisiteten hovedsakelig skyldes en eller flere organiske komponent(er) som er lite løselig ved lav pH.Hydro Porsgrunn Industripark

Konsekvensvurdering av utslipp av olje fra kabelbrudd i Drøbaksundet, Oslofjord

Årsliste 2008NIVA har vurdert miljøkonsekvensene av utslipp av 4000 l høyraffinert mineralolje fra Statnetts undersjøiske kabel mellom Solberg og Brenntangen i Drøbaksundet. Utslippet skjedde i perioden 17-26 april 2008 og var synlig som tynn oljefilm som spredte seg i flere retninger. Stranding ble observer på østsiden mellom Brenntangen og Emmerstad. Kabeloljen er lite vannløselig, regnes ikke som miljøfarlig, men er lite nedbrytbar og kan muligens bioakkumulere. Toksisitetstester med brukt kabelolje viste lav giftighet og det er liten sannsynlighet for skade på det pelagiske økosystemet. Det var ingen synlig tilgrising av strender og liten sannsynlighet for økologisk skade i strandsonen, men lokale blåskjell viste svake tegn til å ha akkumulert oljerelatert PAH. Det er ingen rapport om skadet sjøfugl. Videre tiltak mot oljesølet og oppfølgende miljøovervåking ansees å være lite nyttig.Statnett S

Bruk av halm til algekontroll i innsjøer - Utprøvingsprosjekt i Ysterudvika i Rødnessjøen (Haldenvassdraget)

Det ble gjennomført et forsøk som skulle belyse om det gikk an å benytte halm til å dempe algeveksten og holde blågrønnalger borte fra badeplasser i eutrofierte vassdrag. Ysterudvika ved Ørje i Rødnessjøen ble avsperret med en duk av armert PVC som stakk 4 m ned i vannet. Innen for duken ble det hengt ut ”vedsekker med åpen vev” med bygghalm i den mengden som anbefales av Center for Aquatic Plant Management (UK). Forsøket startet 20. juni 2005. Det ble ikke registrert noen signinfikante forskjeller mellom utenfor og innenfor avsperringen hverken når det gjaldt algemengde eller algesamfunnets sammensetning. Det ble imidlertid ikke observert noen blågrønn­alge­oppblomstring i Rødnessjøen i 2005, slik at dette forsøket belyser egentlig halmens evne til å dempe algevekst i sin alminnelighet, mer enn å belyse evnen til å dempe blågrønnalgeoppblomstringer. Inne i sekkene ble fosfor og nitrogen frigjort og avgitt til vannet utenfor sekkene. Sekkene var oksygenfrie i de sentrale deler etter kort tid i vannet. Det ble også kjørt algevekstforsøk med Pseudokirchneriella subcapitata på prøvevannet som ble pipettert ut fra de sentrale delene av sekkene. Disse viste ingen hemning av veksten i juli, men en svak inhibering i prøvene fra august. Effekten av tiltaket var såpass liten at metoden ikke vurderes som egnet som algevekstdempende tiltak i innsjøer under norske forhold

Karakterisering av toksisk grunnvannsprøve fra Herøya - TIE-undersøkelse av grunnvasnnsbrønn 502

En ”Toxicity Identification Evaluation” (TIE) undersøkelse er utført på en grunnvannsprøve fra Herøya som har vist høy toksisitet målt med Microtox. Resultatet av undersøkelsen viser at toksisiteten hovedsakelig skyldes en eller flere organiske komponent(er) som er lite løselig ved lav pH

PNEC for metals in the marine environment derived from species sensitivity distributions

Predicted No Effect Concentrations (PNEC) for the metals cadmium, copper, nickel, mercury, lead and zinc have been calculated using statistical analysis of species sensitivity distributions. From the analysis, the median 5 percentile of the distribution (HC5) was derived and used as a basis for PNEC. Assessment factors were applied to the HC5 in order to take account for uncertainty. The following PNECs for the marine environment were derived: Cadmium: 0.18 µg/l, copper: 0.64 µg/l, mercury: 0.04 µg/l, nickel: 1.53 µg/l lead: 2.49 µg/l, and zinc: 3.07 µg/l

Effect of water hardness on the toxicity of cadmium to the alga Pseudokirchneriella subcapitata

The growth inhibiting effect of cadmium on the green alga Pseudokirchneriella subcapitata has been investigated in an artificial medium and three natural soft lake waters. The hardness of the media was manipulated by addition of calcium. Increasing hardness resulted in a lower slope of the concentration/response curve in all media. The EC50 increased with hardness (reduced toxicity), but the results for EC10 were less consistent. Slopes in the hardness/toxicity relationship were calculated. The maximum slope of EC50 versus hardness in the hardness range 3.4-15 mg CaCO3/l was 5.44 µg Cd/mg CaCO3/l. The corresponding slope for EC10 was 1.59 µg Cd/mg CaCO3/l. At the higher hardness range (15-45 mg CaCO3) the maximum slopes were lower. The highest growth inhibiting effect of Cd was found in Lake Byglandsfjorden with hardness 3.5 mg CaCO3 and total organic carbon 1.8 mg/l. When tested without addition of artificial chelators the EC50 for inhibition of growth rate in this lake was 9.4 µg Cd/l and EC10 was 2.8 µg Cd/l

Toksisitetstester av grunnvannsprøver fra Herøya, juni og august 2005

Vannprøver fra 12 grunnvannsbrønner på Herøya, Porsgrunn er blitt undersøkt med hensyn til toksisitet på bakterier (Vibrio fisheri, Microtox), ferskvannsalger (Pseudokirchneriella subcapitata) og vannlopper (Daphnia magna). Ni av brønnene viste ubetydelige effekter på alle tre testorganismene. I tre av brønnene kunne EC50-verdier beregnes for alger og Daphnia og i to brønner for Microtox. Alle disse prøvene var fra det Vestre kaiområdet på Herøya. Vannet fra en av brønnene, som hadde høyt innhold av totalt organisk karbon var meget giftig for bakterier med EC50 = 0.24 vol. %. Årsaken til toksisiteten i denne prøven er ikke klarlagt. I de andre toksiske prøvene er mineralolje og nitrat identifisert som mulig årsak til giftvirkningen

Økotoksikologisk karakterisering av avløpsvann fra Hellefoss AS i Hokksund

Årsliste 2008Avløpsvann fra Hellefoss AS i Hokksund er blitt undersøkt ved kjemiske analyser og toksisitetstester for vurdering av miljøeffekter i resipienten, Drammenselva. Prosessavløpsvannet og avløpsvannet fra barkpressen, som er en delstrøm i prosessavløpsvannet hadde et høyt innhold av suspendert materiale og organsk stoff. Disse avløpsstrømmene hadde også et forholdsvis høyt innhold av sink. Det ble ikke påvist PAH eller AOX i prosessavløpsvannet. Avløpsvannet fra fyrhuset hadde høyt innhold av uorganisk salter dominert av natriumsulfat. Konsentrasjonen av nikkel var også høy. Toksisitetstester med Daphnia magna viste EC50 verdiene 5.9 % for avløpsvannet og 41 % for prosessavløpsvannet. Algen Pseudokirchneriella subcapitata var mindre følsom enn D. magna. Fortynningen av avløpsstrømmene i Drammenselva er betydelig høyere enn det beregnede fortynningsbehovet for å unngå toksiske effekter i resipienten. Risikoen for toksiske effekter i Drammenselva som følge av utslipp fra Hellefoss AS vurderes derfor som ubetydelig utenfor den umiddelbare blandsonen.Hellefoss A