Analyzing Attack Strategies Through Anti-goal Refinement

Part 3: Securing EnterprisesInternational audienceAnalyzing security from an attacker’s perspective has been accepted as an effective approach for dealing with security requirements for complex systems. However, there is no systematic approach for constructing attack scenarios. As a result, the completeness of the derived attack scenarios is subject to the expertise of analysts. In this paper, we propose a systematic process for identifying attack scenarios to support security analysis, founded on anti-goal refinement. In particular, we examine three real attack scenarios in order to understand attack strategies that have been applied in reality. Based on our examination, we propose a comprehensive anti-goal refinement framework, which consists of five anti-goal refinement patterns and an analysis process for using the patterns as part of security design. Finally, we evaluate the proposed anti-goal refinement framework by applying it to a credit card theft scenario

Buddhisme og selvutvikling : en fenomenologisk studie av nordmenns erfaringer med buddhistisk praksis

Buddhismen beskrives ofte som en atypisk religion, siden den ikke opererer med en skapende og styrende gud. Buddha var et menneske som ved meditasjonspraksis nådde opplysningen, også kjent som nirvana. Det er derfor nærliggende å undersøke buddhismen som en selvutviklingsmetode. Den typisk vestlige oppfatningen av selvutvikling, synes å handle om å bygge et sterkt og kompetent selv, ved å realisere våre iboende evner. Det sentrale i Buddhas opplysningserfaring, var på den annen side at selvet er tomt for selvstendig eksistens. Oppgavens problemstillinger er:1) Hvordan oppleves det å praktisere buddhisme? Og, 2) Hva slags utvikling fører buddhistisk praksis til, sammenlignet med hvordan selvutvikling beskrives i et utvalg psykologiske teorier? Metoden som ble benyttet var kvalitative intervjuer med en fenomenologisk forankring. Utvalget besto av 12 nordmenn som praktiserer buddhisme. Intervjumaterialet gir grunnlag for å belyse følgende underproblemstillinger: 1. Hvordan oppleves det å praktisere meditasjon? 2. Hvilken betydning har den ”mystiske erfaringen” for den praktiserende? 3. Hva kjennetegner den praktiserendes opplevelse av å ha et selv? Og, 4. Hvordan inngår praksis hverdagen? Intervjusitater illusterer hvordan buddhismens negasjons-begreper og paradoksale utviklingsprinsipp, inngår informantenes livsverden. Sammenlignet med konvensjonelle psykologiske selvutviklingsteorier, gir undersøkelsen grunnlag for å definere buddhismen som en selvavviklingsmetode