A public administration perspective on wind power development: decision-making logic of local government officials

Onshore wind power has experienced decades of controversies and conflicts between national policies and ambitions for development and local government and community opposition. This discrepancy has spurred extensive studies on economic, socio-cultural and environmental variables of (lack of) social acceptance. To understand controversies surrounding wind power development there is a need to investigate how decision-making is shaped by various factors in local governments affected by wind power. This paper develops a public administration perspective related to key assumptions of social acceptance theory and examines how different factors interact and mutually affect each other in local decision-making logic. We suggest an integrated analytical model that delineates three types of decision-making logic among local government officials: a logic of consequences, a logic of trajectory and a logic of appropriateness. As such we highlight the importance of public administration decision-making as a pivotal component of wind power development. This study is informed by interviews with municipal political and administrative leaders in Norway. The analysis shows that local decision-making logic is shaped by a reciprocation between considerations of socio-economic benefits (consequences), by past procedural experiences with energy development (trajectory) and by linkages to community, place and nature (appropriateness).publishedVersio

En "europeisert" norsk velferdsforvaltning? Kartlegging av rutiner og praksis knyttet til EØS-forpliktelsene om trygdekoordinering

Formålet med dette prosjektet har vært å undersøke hvordan arbeids- og velferdsforvaltningen forholder seg til forpliktelser som følger av EØS-regelverket. Prosjektet er avgrenset til saksområder som omfatter trygdekoordinering. Studien finner at det er økt bevissthet rundt EØS-regelverket, men at det knytter seg betydelig usikkerhet til hvordan regelverket skal omsettes i praksis. Dette skyldes kompleksiteten i regelverket, der nasjonal politikkutvikling blant annet betinges av rettsavgjørelser fra EU- og EFTA-domstolen. Studien finner også at det er økt behov for informasjon, samt kapasitets- og kompetansebygging, særlig i de operative delene.publishedVersio

Professional autonomy or political loyalty? How Norwegian Chief Municipality Officers handles the balance between profession and politics

publishedVersio

Effekter av folkehelsetiltak for helsefremmende skoler

Forprosjektet har resultert i et instrument for å måle effekten av folkehelsetiltak på helsefremmende skoler, gjennom et spørreskjema som viser helsefremmende kompetanse og praksis blant ansatte. Spørreskjemaet ble utviklet i samarbeid med lærere og skoleledere ved en ungdomsskole og en videregående skole, gjennom gruppeintervjuer og individuelle intervjuer.Effekter av folkehelsetiltak for helsefremmende skolerpublishedVersio

Perspektiver på landbasert vindkraft i Agder

Det har skjedd betydelige endringer i nasjonal vindkraftpolitikk de siste årene. Disse endringene har som mål å bedre rammevilkårene for vertskommuner gjennom å sikre økt verdiskapning og bedre lokal forankring. På bakgrunn av dette, har prosjektets overordnede formål vært å fremskaffe et oppdatert kunnskapsgrunnlag om holdninger og perspektiver i berørte kommuner. Prosjektets bygger i hovedsak på 11 forskningsintervju gjennomført med administrativ og politisk ledelse i et utvalg berørte kommuner i Agder. Studien viser at kommunene har behov for langsiktige og forutsigbare løsninger, både når det gjelder prosessen rundt utbygging og når det gjelder økonomisk kompensasjon. Til tross for at endringene i vindkraftpolitikken oppfattes som positive, påpekes det også utfordringer knyttet til disse.Perspektiver på landbasert vindkraft i AgderpublishedVersio

Mellom autonomi og europeiske forpliktelser: Om handlingsrommet i den norske velferdsforvaltningen

I denne artikkelen argumenterer vi for at politisering av velferdssektoren har medført at man i større grad utfordrer det nasjonale handlingsrommet. Vi bygger vårt teoretiske argument rundt betydningen av politisering av politikken. Datagrunnlaget består av to deler: Den første delen er en gjennomgang av sentrale velferdspolitiske styringsdokumenter supplert med medieoppslag. Gjennom dette viser vi hvordan velferdspolitikken i økende grad ble utsatt for politisk press frem til 2019 da «Trygdesaken» sprakk. Den andre delen består av kvalitative forskningsintervju gjennomført med byråkrater i velferdsforvaltningen i januar og februar 2023 (N = 13). Studien viser at det er en sammenheng mellom politisering av velferdspolitikken og forståelsen av handlingsrom. Dette manifesterer seg først og fremst gjennom en sterkere tendens til at velferdsbyråkrater vektlegger nasjonale føringer på bekostning av de europeiske.Mellom autonomi og europeiske forpliktelser: Om handlingsrommet i den norske velferdsforvaltningenpublishedVersio