Origins and impact of the term 'NSAID'

This article is an historical investigation of the term non-steroidal anti-inflammatory drugs and its acronym NSAIDs. Drug names and categories tend to be taken at face value in everyday practice, as natural categories existing in their own right. The main argument of this article is that the term NSAID is a reminder that drug names and categories are complex cultural and social products that have been created by specific people, for specific purposes, through specific historical processes, and that this is relevant for their use today. The article locates the first appearances of the phrase non-steroidal at the entry to the 1960s, when the iatrogenic tragedies that followed from the introduction of corticosteroids had become apparent, and where a clear separation between these drugs and emerging anti-inflammatory alternatives was needed. The article then shows how both the phrase and the acronym appeared for the first time out of specific textual contexts in publications by Michael W. Whitehouse, before they were taken up by a wider community and transformed into concepts independent on the context of their first appearances. The final publication is available at Springer via http://dx.doi.org/10.1007/s10787-014-0211-

Kropp og makt i en japansk studentaikidoforening

Sammendrag Japanske studentklubber er preget av streng ansiennitetshierarkisk organisasjon, og av krav til hvert enkelt medlem om å gi det svært mye av sin tid og energi til klubben. Denne masteroppgaven tar for seg menneskekroppens rolle som medium for produksjon, reproduksjon og endring av slike hierarkiske sosiale relasjoner i en japansk studentaikidoklubb: Kokudai Taiikukai Aikidôbu. Foruten to innledende kapitler og en konklusjon, har oppgaven fire undersøkende deler. I den første, er det kroppens biokjemiske egenskapers sosiale relevans som undersøkes. Det blir lagt vekt på hvordan klubbens medlemmer forholdt seg aktive til kroppslig genererte fenomener som kjønnsdrift og beruselse og benyttet seg av dette for å mediere makt og reprodusere viktige sosiale relasjoner. I oppgavens neste del vises det hvordan kroppens plassering i og bevegelse gjennom et sosialt konstruert rom ble brukt for å mediere ulikhetsrelasjoner. I oppgavens tredje undersøkende kapittel blir medlemmenes kropper, og de små rom, som oppstår og forsvinner rundt og mellom kroppene i bevegelse, gått etter i sømmene. Det blir vist hvordan det innbakt i klubbens aktivitetsrepertoar lå mekanismer som førte til at medlemmene kroppsliggjorde, og ønsket å kroppsliggjøre, maktrelasjoner. I det siste undersøkende kapittelet blir klubbens system for produksjon, reproduksjon og forvaltning av ferdigheter i kroppen undersøkt. Det blir vist hvordan klubbens ferdighetsforvaltning var uløselig knyttet til klubbens sosiale reproduksjon. Gjennom disse fire argumentene søker oppgaven å vise hvordan hierarkisk organiserende prosesser via kroppen ble drevet fram i klubben. Oppgaven støtter seg i dette på blant annet på en foucauldiansk forståelse av disiplin, makt og motstand, samt på begreper om sosial koreografi, kroppsliggjøring, iscenesettelse og ferdighetstilegnelse og -forvaltning. Den søker å tydeliggjøre at kroppen, slik den kan spille en avgjørende rolle i reproduksjon og endring av sosiale relasjoner, må trekkes inn i antropologisk analyse. Dette har sammenheng med det integrerte kroppsbegrep som analysen springer ut fra; det er en forståelse av kropp som søker å gripe den menneskelige organismes biologiske natur, og samtidig fungere som analytisk vertkøy for å forklare sosiale prosesser