Tender, Love and care

Sammendrag Bakgrunn Trykksår defineres som sårdannelse og iskemisk nekrose i hud og eventuell underliggende vev som har vært utsatt for et så langvarig trykk at blodsirkulasjonen har blitt komprimert. Det er en tilstand som er vanlig å møte i det norske helsevesenet idag og som kan medføre store plager for de pasienter som rammes. Da vi ut fra egen erfaring vet at det rettes lite fokus på trykksårsproblematikken på sykehjem idag, ønsker vi med denne oppgaven å kvalitetsforbedre det forebyggende arbeidet i forhold til trykksår. Som utgangspunkt har vi valgt en fiktiv sykehjemsavdeling som vårt mikrosystem, da det viste seg vanskelig å fokusere på et spesifikt sykehjem i området. Vi mener dette er et område med stor potensiale til kvalitetsforbedring og at dette er et tema som bør belyses da trykksår kan lede til konsekvensener for både den enkelte pasienten og for samfunnet. Kunnskapsgrunnlag Vårt kunnskapsgrunnlag er basert på søk i databasene Clinical Evidence, Up To Date, Cochrane Library og PubMed. Vi har dessuten vært i kontakt med et flertall sykehjem i Oslo-området via telefon, samt fått lov å besøke et sykehjem i Oslo for å få ytterligere informasjon om temaet. Vi har i vårt arbeide vært interessert i å finne kunnskap om trykksår og forebygging, samt kunnskap om effekten av bruk av sjekklister i praksis. Begrunnet tiltak og metode Vi har fokusert på identifisering av risikopasienter og deretter et forebyggende tiltak hos de utsatte pasientene. Når det gjelder forebygging av trykksår er det mange tiltak som har vist seg effektive. For å begrense vårt tiltak har vi valgt ut reposisjonering av pasienter og kontroll av huden, som er to enkle og gjennomførbare tiltak for å forebygge trykksår. Vi ønsker å implementere bruk av Norton-scale for risikoidentifisering samt registrering av reposisjonering og kontroll av huden med hjelp av en sjekkliste hos de pasienter med økt risiko for trykksår. Organisering Ved implementering av vårt forbedringsarbeid må ledelsen ved sykehjemsavdeligen involveres. Vi vil arrangere innføringsmøter for de ulike faggruppene. Avdelingssykepleie

Menn i Oslo som flyttet rett vest - lever de lenger?

Bakgrunn. De sosiale forskjellene i helse er store i Oslo, bådet etter sosial posisjon og etter bosted. Menn på Vinderen lever for eksempel tolv år lengre enn menn i bydel Sagene-Torshov. Denne artikkelen belyser sammenhengen mellom sosiogeografisk migrasjon og dødelighet, med inntekt og utdanning som sosiale indikatorer. Materiale og metode. Dette er en epidemiologisk studie med folketellingsdata fra Statistisk sentralbyrå. Inkluderte er alle menn 35 år eller eldre i 1990 som bodde i Oslo i 1970 og i 1990. Endepunkt er dødelighet mellom 1990 og 1998. Resultater. Vi finner en korrelasjon mellom å flytte opp og ned i det sosiogeografiske hierarkiet og dødelighet. De som flytter opp, har lavere dødelighet, og de som flytter ned, har høyere dødelighet enn de som forblir i områder med uendret sosial status. Forskjellen i dødelighet har et trappetrinnsmønster siden det å flytte flere nivåer, gir en større forskjell i dødlighet enn det å flytte færre nivåer. Fortolkning. De observerte forskjellene i dødelighet kan bero på en kausal sammenheng mellom bområdets sosiale egenskaper og dødelighet, de kan skyldes at helse eller helsepotensial påvirker den sosiale mobiliteten, altså sosial seleksjon, eller de kan skyldes en kombinasjon av kausale faktorer og sosial seleksjon