Vareplasseringens effekt på kundeatferd

Denne bacheloroppgaven tar for seg produktplassering av varer foran kassaområdet i detaljvarehandelen. Temaet vareplassering er godt forsket på i dagligvarehandelen, men vi ønsker å teste om denne forskningen også gjelder for andre bransjer. Vi har begrenset oppgaven til torg foran kassaområdet. Oppgaven tar for seg kapitlene innledning, teoretisk grunnlag, metode, analyse av funn, diskusjon og konklusjon. Basert på tema i oppgaven ble følgende problemstilling utarbeidet: «Har ulike plasseringer av produkter rundt betalingsområdet en positiv effekt på kundenes kjøpsadferd i detaljhandelbransjen?» Teorikapittelet danner grunnlag for teori knyttet til hvordan kundene tenker og oppfører seg før, under og etter et kjøp. Elementene vi tar for oss er kundeatferd, persepsjon, blikkfang, vareeksponering, kjøpsbeslutning, kjøpsvaner og merkeassosiasjoner, impulskjøp og kommunikasjon i butikk. I metodekapittelet har vi tatt utgangspunkt i kvalitativ og kvantitativ tilnærming, med kvantitativ tilnærming som hovedmetode. Vi valgte å benytte et kausalt design med fire eksperimenter med fire tilhørende hypoteser. Vi tester variablene skilt/ikke-skilt, medlem/ikke-medlem, kjent/mindre-kjent og eksponeringsvolum for å måle om det er årsakssammenhenger mellom variablene. For å støtte opp under funnene fra eksperimentene valgte vi også et deskriptivt design der vi gjennomførte personlige intervjuer med en tilhørende hypotese. Eksperimentene ble gjennomført på VITA Hegdehaugsveien i Oslo og Verket Sport i Bærum. I oppgavens analysekapittel har vi presentert funnene fra eksperimentene og de personlige intervjuene, og deretter beholdt eller forkastet nullhypotesene til hver variabel. I diskusjonskapittel tar vi for oss undersøkelsesspørsmålene og diskuterer funnene opp mot eksisterende teori. Videre konkluderer vi med grunnlag i problemstillingen, før vi forelegger forslag til videre forsking. Resultatene fra våre eksperimenter viser at ulike vareeksponeringer påvirker forbrukeren i stor grad

Transparency and Impression Management Strategies in Sustainability- and Annual Reports

This study applies methods to detect impression management strategies from the studies of Hahn and Lülfs (2013), Sandberg and Holmlund (2014) and Talbot and Boiral (2015) in order to critically assess transparency, and greenwashing, on environmental matters, in Norwegian organisations’ Sustainability Reports (SRs) and Annual Reports (ARs) throughout the period 2010-2020. The study uses longitudinal within-case and cross-case analyses, on a sample consisting of 15 organisations, from 6 industries. To determine transparency in the reports, we conceptualize a measure called ‘level of neutrality’. The level of neutrality variated significantly within and across organisations and industries. In particular, the findings revealed that, despite a gradual improvement between 2010-2020, there is a lack of transparency in most Norwegian organisations’ SRs and ARs. Additionally, the development of transparency from 2010-2020 seems to be unrelated to the comprehensiveness of reporting, such as compliance with GRI, as measured by an Organisational Sustainability Maturity Model. Hence, our analysis suggests that Norwegian organisations’ reporting practices have had, and have, greenwashing tendencies. The findings of the thesis align with the critique of the usefulness of sustainability reporting (Boiral, 2013; Burritt & Schaltegger, 2010; Mähonen, 2020), and substantiate the prevalence of impression management strategies in sustainability reports (Kanbaty et al., as cited in Hamza and Jarboui, 2021)