Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner: Ulik modning?

Artikkelen diskuterer om utviklingen av kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner fra 5. trinn i grunnskolen til første år i videregående (Vg1) skyldes at jenters og gutters kognitive ferdigheter modnes i ulik takt (modningshypotesen). Observerte kjønnsforskjeller i prestasjoner fra 5. trinn til Vg1 er i overensstemmelse med modningshypotesen. Med utgangspunkt i registerdata for grunnskolekull 2010–2011 undersøkes det om den reduserte kjønnsforskjellen som registreres i Vg1 i hovedsak skyldes ulik karakter-settingspraksis  på  yrkesfaglige  og studiespesialiserende  utdanningsprogrammer (seleksjon). Analysen viser at reduksjonen i kjønnsforskjeller i Vg1 primært skyldes at gutter og jenter velger ulike utdanningsprogrammer, og at gutter er overrepresentert på programmer med best prestasjonsutvikling

Measuring the Relationship Between Resources and Outcomes in Higher Education in Norway

This report is an extended version of a paper presented at the 11th Transition in Youth (TIY) Conference in Funchal, Madeira 4.-6. September 2003 (“Competences and Careers”). The objective of the report is to analyse the connection between the allocation of resources in higher education and the subsequent effects on graduates’ labour market outcome. The analyses are based on data from different sources matched for the first time. Graduate level data are derived from The NIFU Graduate Survey 2000 while the faculty level data are either from registers or from NIFU University Survey 2000

Seks år etter: Om kompetanseoppnåelse fra videregående opplæring og overgang til arbeid og høyere utdanning for det første Reform 94-kullet

Denne rapporten er skrevet på oppdrag for Læringssenteret, og er en del av videreføringen av evalueringen av Reform 94. Datamaterialet som ligger til grunn for rapporten, er samlet inn gjennom et spørreskjema til elever som begynte på grunnkurs høsten 1994. Data er samlet inn høsten 2000, altså seks år etter at personene som har besvart spørreskjemaet begynte i videregående opplæring. På bakgrunn av tidspunktet for datainnsamlingen blir undersøkelsen i rapporten referert til som Survey 2000. Rapporten fokuserer på kompetanseoppnåelse etter avsluttet videregående opplæring og på overgangen fra videregående opplæring til arbeid, utdanning eller ingen av delene etter avsluttet videregående opplæring

Gjennom tre år i videregående: Gjennomføring i videregående opplæring i Østfold 2016–2019. Sluttrapport

NIFU har gjennomført en studie hvor vi har fulgt elevene som begynte i videregående opplæring i Østfold fylkeskommune i august 2016 gjennom tre og et halvt år. Formålet med prosjektet er å etablere en bedre forståelse av hva som forklarer kompetanseoppnåelse. Videre er formålet å bidra til bedre gjennomføring på de videregående skolene i Østfold. Dette er sluttrapporten fra prosjektet, delrapport 1 ble utgitt i 2017 og delrapport 2 i 2019

Eleven i fokus? En brukerundersøkelse av norsk spesialundervisning etter enkeltvedtak

NIFU STEP har på oppdrag for Utdanningsdirektoratet gjennomført en brukerundersøkelse av norsk spesialundervisning anno 2004. Undersøkelsen har kartlagt og analysert 1) elevers, foreldres og læreres vurderinger av opplæringen for elever med spesialundervisning etter enkeltvedtak og 2) skoleledere, læreres og foreldres vurdering av tjenestetilbudet fra PPT og Statped. Data er samlet inn gjennom spørreundersøkelser til bl.a. elever med spesialundervisning etter enkeltvedtak, deres foreldre og lærere, samt fra skoleledere på disse elevenes skoler. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i vårsemesteret 2004 ved både barne- ungdoms- og videregående skoler i fem fylker

Elevers prestasjonsutvikling - hvor mye betyr skolen og familien? Andre delrapport fra prosjektet 'Ressurser og resultater'

Ved å sammenlikne prestasjoner på to tidspunkter for de samme elevene, får vi mulighet til å undersøke betydningen av skolens bidrag til elevenes læringsutvikling (såkalte value-added analyser). Et viktig formål med rapporten er å undersøke skolens betydning for elevenes prestasjonsutvikling, men også andre forhold av betydning for elevenes prestasjonsutvikling blir analysert i denne rapporten, som er andre delrapport fra prosjektet 'Ressurser og resultater'. Hva betyr familie- og individkjennetegn for elevenes prestasjonsutvikling når vi tar hensyn til at elevene går på ulike skoler, og hvor mye betyr skolen når vi tar hensyn til at elevene har ulike ressurser i sitt hjem og nærmiljø

Overganger og gjennomføring i de studieforberedende programmene

NIFU gjennomfører prosjektet "Forskning på kvalitet, innhold og relevans i de studieforberedende utdanningsprogrammene i videregående opplæring" på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Dette er den første underveisrapporten fra prosjektet. Her følger vi tre ungdomskull fra grunnskolen, over i videregående opplæring og gjennom de første årene av høyere utdanning. Vi undersøker overgangen fra ungdomsskolen til de studieforberedende utdanningsprogrammene studiespesialisering, musikk, dans og drama og idrett, kompetanseoppnåelse i hver av disse tre utdanningsprogrammene, valg av studier og mestring i høyere utdanning, målt som studiepoengproduksjon og frafall