Undervisning i førskrivingsfasen - En videostudie av fire norsklærere

I denne studien undersøker jeg hvordan fire norsklærere underviser i førskrivingsfasen. Bakgrunnen for valg av tema er at lærere har oppgitt at de bruker førskrivingsfasen og at de synes den er viktig i skriveprosessen (Roe & Helstad, 2014). Det er imidlertid få studier som undersøker hvordan lærere underviser i førskrivingsfasen og hvilke metoder de bruker. Problemstillingen i denne studien er: Hvordan underviser fire norsklærere på ungdomstrinnet i førskrivingsfasen? For å svare på problemstillingen undersøker jeg hvilke førskrivings- metoder lærerne bruker, hvordan de jobber innenfor metodene og om det er noen forskjeller i undervisningen mellom sakprosa og skjønnlitteratur. Hensikten med studien er å tilføre ny kunnskap til forskningsfeltet om førskriving i norskfaget. Studiens teoretiske grunnlag er knyttet til skriving i norskfaget, den prosessorienterte skrivepedagogikken og førskrivingsfasen især. Min studie har et kvalitativt forskningsdesign og metoden jeg bruker er videoobservasjon. Studien tar utgangspunkt i videodata fra LISA-prosjektet (Linking Instruction and Student Achievement). Analysen av videomaterialet viser at elevene jobber prosessorientert med skriving. I oppgavens teorikapittel skisserer jeg fem førskrivingsmetoder, og analysen viser at lærerne vektlegger bruken av disse ulikt. Alle lærerne bruker minst tre av metodene og det er lærerne som underviser i sakprosa som benytter flest. Innenfor de ulike førskrivingsmetodene er det følgende aktiviteter som har størst forekomst i begge sjangre: idémyldring, rammer for skrivingen og samtaler om skrivesituasjonen. Underveis veileder lærerne elevene og de fleste lærerne modellerer skriveprosessen. Et funn fra analysen viser at det er hensiktsmessig å benytte metoden dialog om skriveoppgaven, fordi elevene virker bedre forberedt når de får muligheten til å både stille spørsmål om oppgaveteksten og dele sine tanker om innhold. Et annet viktig funn er at formålet med de ulike aktivitetene bør være tydelig for elevene, enten ved at læreren forteller det eksplisitt eller ved at elevene ser overføringsverdien mellom aktivitetene og skriveoppgaven. Funn fra analysen viser at kvalitet veier tyngre enn kvantitet, og at elevene ser ut til å være bedre forberedt til skriveoppgaven om de har forstått hvorfor de skal arbeide med ulike førskrivingsaktiviteter

Bacillus velezensis DSM 33864 reduces Clostridioides difficile colonization without disturbing commensal gut microbiota composition

Abstract Up to 25% of the US population harbor Clostridioides difficile in the gut. Following antibiotic disruption of the gut microbiota, C. difficile can act as an opportunistic pathogen and induce potentially lethal infections. Consequently, reducing the colonization of C. difficile in at-risk populations is warranted, prompting us to identify and characterize a probiotic candidate specifically targeting C. difficile colonization. We identified Bacillus velezensis DSM 33864 as a promising strain to reduce C. difficile levels in vitro. We further investigated the effects of B. velezensis DSM 33864 in an assay including human fecal medium and in healthy or clindamycin-treated mouse models of C. difficile colonization. The addition of B. velezensis DSM 33864 to human fecal samples was shown to reduce the colonization of C. difficile in vitro. This was supported in vivo where orally administered B. velezensis DSM 33864 spores reduced C. difficile levels in clindamycin-treated mice. The commensal microbiota composition or post-antibiotic reconstitution was not impacted by B. velezensis DSM 33864 in human fecal samples, short-, or long-term administration in mice. In conclusion, oral administration of B. velezensis DSM 33864 specifically reduced C. difficile colonization in vitro and in vivo without adversely impacting the commensal gut microbiota composition