The release of common pheasants and grey partridges for pointing dog training- consequences for biodiversity, animal welfare and health. Scientific Opinion of the Panel on Biodiversity of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

Bakgrunn Siden sent på 1800-tallet har det blitt satt ut et ukjent antall tamme fasaner og rapphøns i norsk natur. Disse fuglene brukes til jakttrening av stående fuglehunder. Import, hold og utsetting av fasaner og rapphøns har i liten grad vært regulert og det er heller ikke utredet hvilke konsekvenser som import, hold og utsetting og jakttrening vil kunne ha for biologisk mangfold, dyrehelse og dyrevelferd. Miljødirektoratet og Mattilsynet har i felleskap bedt VKM om å utarbeide en vitenskapelig vurdering av mulige konsekvenser av utsetting av fasan og rapphøns på biologisk mangfold, dyrehelse og dyrevelferd. VKM ble også bedt om å foreslå eventuelle risikoreduserende tiltak for biologisk mangfold og dyrevelferd. Metoder VKM opprettet en prosjektgruppe med ekspertise innenfor blant annet fugleøkologi, landskapsøkologi, populasjonsbiologi, viltmedisin og dyrevelferd. Gruppen utførte systematiske litteratursøk, undersøkte resultatene fra søkene og supplerte med andre relevante studier der det var nødvendig. I mangel av studier fra norske forhold brukte VKM studier fra andre land som setter ut fasaner og rapphøns (og i noen tilfeller andre arter av fuglevilt) som referanse. VKM undersøkte observasjonsdata for fasaner og rapphøns i Norge for perioden 2000 til 2022. I vurderingen av de ulike aspektene som vil kunne påvirkes av utsettingen, la VKM til grunn en årlig utsetting av noen få tusen fugler i Norge. Høyere antall og tetthet av fugler vil øke sannsynligheten for negative effekter og alvorlighetsgraden av konsekvensene. VKM vurderte effekten som utsatte fasaner og rapphøns har på konkurranse med norske fugler,, krysning med beslektede arter, sykdomsoverføring, effekter på flora (herbivori), og fauna (predasjon). I tillegg ble indirekte effekter gjennom interaksjon med andre arter vurtdert. VKM vurderte også effekt på biologisk mangfold i et 50-års perspektiv. I tillegg diskuterte VKM hvordan fuglenes velferd vil kunne påvirkes av hold, transport, utsetting, og eksponering for jakthunder. VKM lister også opp relevante sykdommer og vurderer den potensielle effekten av disse på dyrehelse under hold, transport og utsetting. For vurdering av aspekter relatert til import og dyrehelse, la VKM til grunn at fuglene importeres fra Sverige. Resultater og konklusjoner VKMs vurderinger viste at utsetting av fasaner og rapphøns i norsk natur medfører risiko for biologisk mangfold, dyrehelse og dyrevelferd. Risiko for økt konkurranse om mat vinterstid med fugler som har lignende økologisk nisje som fasaner og rapphøns, er lav på nasjonal skala og moderat på lokal skala. Det gjelder spesielt gulspurv, Emberiza citronella. Denne arten er klassifisert som sårbar på den nasjonale rødlisten grunnet økende nedgang i bestanden, som igjen er forårsaket av redusert tilgjengelighet av mat om vinteren. Det er videre moderat risiko for predasjon på invertebrater (virvelløse dyr) og negative effekter på flora.The release of common pheasants and grey partridges for pointing dog training- consequences for biodiversity, animal welfare and health. Scientific Opinion of the Panel on Biodiversity of the Norwegian Scientific Committee for Food and EnvironmentpublishedVersio