Effect of COVID-19 pandemic on stroke admission rates in a Norwegian population

Objectives There are concerns that public anxiety around COVID‐19 discourages patients from seeking medical help. The aim of this study was to see how lockdown due to the pandemic affected the number of admissions of acute stroke. Methods All patients discharged from Akershus University Hospital with a diagnosis of transient ischemic attack (TIA) or acute stroke were identified by hospital chart review. January 3 to March 12 was defined as before, and March 13 to April 30 as during lockdown. Results There were 21.8 admissions/week before and 15.0 admissions/week during the lockdown (P < .01). Patients had on average higher NIHSS during the lockdown than before (5.9 vs. 4.2, P = .041). In the multivariable logistic regression model for ischemic stroke (adjusted for sex, age, living alone and NIHSS ≤ 5), there was an increased OR of 2.05 (95% CI 1.10‐3.83, P = .024) for not reaching hospital within 4.5 hours during the lockdown as compared to the period before the lockdown. Conclusion There was a significant reduction in number of admissions for stroke and TIAs during the lockdown due to the COVID‐19 pandemic in Norway

Kompetanse i front : Overlege i akuttmottaket på Gjøvik sykehus

Bakgrunn/emne Ledelsen ved medisinsk avdeling på Gjøvik sykehus har i lengre tid sett et behov for å øke kompetansen i akuttmottaket. I dag blir pasienter først sett av sykepleiere og mer eller mindre uerfarne turnusleger.. Det virker intuitivt fornuftig å iverksette tiltak som sikrer at pasientene blir møtt av kompetente leger tidlig i sykehusoppholdet. Ledelsen har foreslått en løsning med overlege fysisk til stede i akuttmottaket når pasienttrykket er størst. Dette vil blant annet kunne bidra til økt læring og trygghet blant turnusleger og assistentleger, og til bedret utredning, diagnostikk og behandling av pasienter. Kunnskapsgrunnlag Vi gjorde et systematisk litteratursøk, og fant tre studier der både innleggelsesraten og antall uhensiktsmessige utskrivninger ble redusert som følge av å ha en erfaren lege i mottak. I en annen studie ble liggetiden i mottak redusert som resultat av samme tiltak. Studiene befant seg langt nede i kunnskapspyramiden, og forskjeller i organisering av helsesystemene bidrar til at funnene ikke nødvendigvis er direkte overførbare til norske forhold. Kunnskapsgrunnlaget vurderes derfor som svakt. Tiltak, kvalitetsindikator og metode Det konkrete tiltaket vil bli å ha en overlege fysisk tilstede i mottak fra kl.1200-1600 på hverdager. Turnuslege tar imot pasienten på vanlig måte, for så å referere pasienten til overlege ved hjelp av et systematisk refereringsverktøy. Overlege fyller ut et registreringsskjema med bl.a. turnusleges tentative diagnose, forslag til utredning og behandling. Overlegen ser så pasienten, sammen med turnuslegen, og gjør de modifiseringer i plan for utredning og behandling han/hun finner indisert i forhold til turnuslegens plan. Momenter fra skjemaet skal brukes som indikatorer ved senere evaluering. Organisering/ledelse Det er allerede avsatt midler til prosjektet, og prosjektleder er utvalgt. Vi foreslår videre at det bør opprettes et team som har ansvar for å evaluere resultatene av endringen på månedlige møter. Gjennomgang av analyserte skjemaer og erfaringer fra ansatte bør brukes som bakgrunn for endring eller korrigering av tiltak med utgangspunkt i PUKK-sirkelen. De månedlige evalueringene bør foregå i minst 5-6 måneder, slik at ordningen blir tilpasset nye turnusleger. Vurdering Prosjektet handler primært om å øke ressurser og kompetanse i mottak Det er ikke funnet uheldige konsekvenser av dette i studier og videre er både de ansatte og ledelsen ved Gjøvik Sykehus innstilte på å prøve ut ordningen. Vi anbefaler derfor at prosjektet gjennomføres til tross for et svakt kunnskapsgrunnlag

Antithrombotic Treatment, Prehospital Blood Pressure, and Outcomes in Spontaneous Intracerebral Hemorrhage

Background In acute intracerebral hemorrhage, both elevated blood pressure (BP) and antithrombotic treatment are associated with poor outcome. Our aim was to explore interactions between antithrombotic treatment and prehospital BP. Methods and Results This observational, retrospective study included adult patients with spontaneous intracerebral hemorrhage diagnosed by computed tomography within 24 hours, admitted to a primary stroke center during 2012 to 2019. The first recorded prehospital/ambulance systolic and diastolic BP were analyzed per 5 mm Hg increment. Clinical outcomes were in‐hospital mortality, shift on the modified Rankin Scale at discharge, and mortality at 90 days. Radiological outcomes were initial hematoma volume and hematoma expansion. Antithrombotic (antiplatelet and/or anticoagulant) treatment was analyzed both together and separately. Modification of associations between prehospital BP and outcomes by antithrombotic treatment was explored by multivariable regression with interaction terms. The study included 200 women and 220 men, median age 76 (interquartile range, 68–85) years. Antithrombotic drugs were used by 252 of 420 (60%) patients. Compared with patients without, patients with antithrombotic treatment had significantly stronger associations between high prehospital systolic BP and in‐hospital mortality (odds ratio [OR], 1.14 versus 0.99, P for interaction 0.021), shift on the modified Rankin Scale (common OR, 1.08 versus 0.96, P for interaction 0.001), and hematoma volume (coef. 0.03 versus −0.03, P for interaction 0.011). Conclusions In patients with acute, spontaneous intracerebral hemorrhage, antithrombotic treatment modifies effects of prehospital BP. Compared with patients without, patients with antithrombotic treatment have poorer outcomes with higher prehospital BP. These findings may have implications for future studies on early BP lowering in intracerebral hemorrhage

Care in Europe after presenting to the emergency department with a seizure; position paper and insights from the European Audit of Seizure Management in Hospitals

info:eu-repo/semantics/publishe