An Afferent Vagal Nerve Pathway Links Hepatic PPARα Activation to Glucocorticoid-Induced Insulin Resistance and Hypertension

SummaryGlucocorticoid excess causes insulin resistance and hypertension. Hepatic expression of PPARα (Ppara) is required for glucocorticoid-induced insulin resistance. Here we demonstrate that afferent fibers of the vagus nerve interface with hepatic Ppara expression to disrupt blood pressure and glucose homeostasis in response to glucocorticoids. Selective hepatic vagotomy decreased hyperglycemia, hyperinsulinemia, hepatic insulin resistance, Ppara expression, and phosphoenolpyruvate carboxykinase (PEPCK) enzyme activity in dexamethasone-treated Ppara+/+ mice. Selective vagotomy also decreased blood pressure, adrenergic tone, renin activity, and urinary sodium retention in these mice. Hepatic reconstitution of Ppara in nondiabetic, normotensive dexamethasone-treated PPARα null mice increased glucose, insulin, hepatic PEPCK enzyme activity, blood pressure, and renin activity in sham-operated animals but not hepatic-vagotomized animals. Disruption of vagal afferent fibers by chemical or surgical means prevented glucocorticoid-induced metabolic derangements. We conclude that a dynamic interaction between hepatic Ppara expression and a vagal afferent pathway is essential for glucocorticoid induction of diabetes and hypertension

Mechanisms underlying a thalamocortical transformation during active tactile sensation

During active somatosensation, neural signals expected from movement of the sensors are suppressed in the cortex, whereas information related to touch is enhanced. This tactile suppression underlies low-noise encoding of relevant tactile features and the brain’s ability to make fine tactile discriminations. Layer (L) 4 excitatory neurons in the barrel cortex, the major target of the somatosensory thalamus (VPM), respond to touch, but have low spike rates and low sensitivity to the movement of whiskers. Most neurons in VPM respond to touch and also show an increase in spike rate with whisker movement. Therefore, signals related to self-movement are suppressed in L4. Fast-spiking (FS) interneurons in L4 show similar dynamics to VPM neurons. Stimulation of halorhodopsin in FS interneurons causes a reduction in FS neuron activity and an increase in L4 excitatory neuron activity. This decrease of activity of L4 FS neurons contradicts the "paradoxical effect" predicted in networks stabilized by inhibition and in strongly-coupled networks. To explain these observations, we constructed a model of the L4 circuit, with connectivity constrained by in vitro measurements. The model explores the various synaptic conductance strengths for which L4 FS neurons actively suppress baseline and movement-related activity in layer 4 excitatory neurons. Feedforward inhibition, in concert with recurrent intracortical circuitry, produces tactile suppression. Synaptic delays in feedforward inhibition allow transmission of temporally brief volleys of activity associated with touch. Our model provides a mechanistic explanation of a behavior-related computation implemented by the thalamocortical circuit

Overvåking av miljøgifter i fisk og skalldyr fra Grenlandsfjordene 2006

Overvåkingen omfatter dioksiner, non-orto PCB, PCN og tinnorganiske forbindelser i organismer. Resultatene viser bare små endringer siden 2005. Dioksiner i torsk, krabbe og blåskjell fra Mølen – Jomfruland har ikke endret seg vesentlig siden ca 2000. I Langesundsfjorden har dioksiner i torskelever, ørretfilét, blåskjell og krabbesmør heller ikke vist entydig nedgang siden midten av 90-tallet. Dioksiner i torskelever fra Frierfjorden har sunket siden 1991 på våtvektsbasis, men ikke på fettvektsbasis. Det samme gjelder n.-o. PCB. PCN har sunket mer entydig. Blåskjell, hummer, reker, klokjøtt av krabber og makrellfilet fra ytre område, filet av torsk og ørret, klokjøtt av hannkrabbe og blåskjell fra Langesundsfjorden, og torskefilet og klokjøtt av hunnkrabber fra Frierfjorden tilfredsstiller EUs grenseverdi for dioksiner i sjømat. TBT i torskelever fr

Fisk og byttedyr fra Grenlandsfjordene - Datarapport for analyser av fett, PCDF/D, n.o. PCB, PCN og stabile isotoper av nitrogen og karbon (&13C, &15N)

Dette er en datarapport for delprosjekt 3. Biologiske prosesser (opptak, flyt og effekter) i programpakken "Dioksiner i Grenlandsfjordene og presenterer data for analyse av polyklorerte dibenzofuraner/dibenzo-p-dioksiner (PCDF/D), fettinnhold samt bestemmelse av 13C, 15N i villfisk og byttedyr fra Frierfjorden og Breviksfjorden. Feltarbeidet for innsamling av materialet ble gjennomført med utgangspunkt i tokt med F/F G.M. Dannevig [samarbeidstokt med Havforskningsinstituttet (HI)]. Fire tokt for innsamling av organismer til miljøgiftanalyser ble gjennomført. Det ble observert en tendens til noe høyere fettinnhold i fisk fra Frierfjorden enn i Eidangerfjorden. Ingen systematiske forskjeller i fettinnhold i samme art/gruppe av byttedyr ble observert mellom de to fjordene. Alle fiskearter unntak sild hadde høyere 13C, 15N verdier i Eidangerfjorden enn i Frierfjorden. Dette kan tyde på kun en begrenset utveksling av torsk, skrubbe og sjøørret mellom de to fjordområdene. Hovedtrenden i dataene for 15N i sediment, detritus, alger og byttedyr ga økende verdier i følgende rekkefølge:sediment/detritus, alger, små evertebrater, småfisk. For evertebrater var det noe høyere verdier av både 15N og 13C i Eidangerfjorden enn i Frierfjorden. I all fisk og i poensielle byttedyr for fisk dominerte furaner fremfor dioksiner. Det var gjennomgående noe høyere konsentrasjoner i fisk og byttedyr fra Frierfjorden enn fra Eidangerfjorden. For enkelte organismegrupper var imidlertid forskjellen minimal. Heksafuraner synes i hovedsak å være den dominerende gruppe forbindelser i fisk fra begge fjordområdene. I lever skrubbe fra Eidangerfjorden var det imidlertid også et sterkt innslag av pentafuraner og heksafuraner. Oppmalt hel skrubbe inneholdt også en betydelig andel tetrafuraner. I filet av brisling dominerte pentafuranene sammen med heksafuranene. I lever av sild fra Eidangerfjorden dominerte den fullklorerte furanforbindelsen. I strandkrabbe og hestereke dominerte pentafuranene. I børstemark (Nereis) dominerte derimot den fullklorerte furanforbindelsen, muligens som en konsekvens av nær kontakt med sedimentene

Miljøgiftundersøkelse i havner på Agder 1997-1998. PAH, PCB, tungmetaller og TBT i sedimenter og organismer. Statlig program for forurensningsovervåking

I flere av havnene i Vest-Agder og Aust-Agder er det funnet betydelig forurensning med PCB i lever av torsk, med overkonsentrasjoner jevnført med kl. 1 i SFTs klassifiseringssystem (= antatt "høyt bakgrunnsnivå") på opp til 8-10 ganger (mest 3-5 ganger). Dette gjaldt også dioksinlignende PCB. Årsaken må antas vesentlig å skyldes gamle synder, som dokumentert ved registrering av PCB-forurenset sediment de samme stedene. Registreringene aktualiserer at det settes i gang arbeid med å finne og eliminere/redusere PCB-kildene. Det ble også registrert flere tilfeller av sterk/meget sterk forurensning med PAH (gruppe av tjærestoffer) og TBT (tributyltinn, antibegroingsstoff i skipsmaling) i sedimentene. Metallforurensningen i sediment var mer moderat. Øvrige registreringer viser enkelte tilfeller av høye konsentrasjoner av potensielt kreftfremkallende PAH i blåskjell, men generelt lå forurensningen med PAH og metaller i organismer på et moderat nivå

Overvåking av miljøgifter i fisk og skalldyr fra Grenlandsfjorden 2007. Monitoring of contaminants in fish and shellfish from Grenlandsfjordene 2007

Årsliste 2008Overvåkingen omfatter dioksiner, non-orto PCB, PCN og klororganiske forbindelser i organismer. Resultatene viser bare små endringer siden 2006. Dioksiner i torskelever fra Frierfjorden har sunket siden 1991 på våtvektsbasis, men ikke på fettvektsbasis. PCN har også sunket entydig, men har flatet ut de sener årene. I Langesundsfjorden har dioksiner i torskelever, ørretfilét, blåskjell og krabbesmør heller ikke vist entydig nedgang siden midten av 90-tallet. Dioksiner i torsk, krabbe og blåskjell fra Mølen – Jomfruland har ikke endret seg vesentlig siden ca 2000. Nivåer av n.-o. PCB følger samme mønster som dioksiner. Blåskjell, filet av torsk, makrell og ørret i hele området, samt klokjøtt av krabber fra ytre område, tilfredsstiller EUs grenseverdi for dioksiner i sjømat. Klokjøtt av krabbe fra Frier- og Langesundsfjorden ligger omtrent på grenseverdien, hannkrabber litt over. Nivå av HCB, OCS og DCB i torskelever fra Frier- og Eidangerfjorden har sunket jevnt siden 1989, men var uforandret etter ca 2000. Nivåene i Eidangerfjorden er nå lave.Herøya industripar

Overvåking av miljøgifter i fisk og skalldyr fra Grenlandsfjorden 2007. Monitoring of contaminants in fish and shellfish from Grenlandsfjordene 2007

Overvåkingen omfatter dioksiner, non-orto PCB, PCN og klororganiske forbindelser i organismer. Resultatene viser bare små endringer siden 2006. Dioksiner i torskelever fra Frierfjorden har sunket siden 1991 på våtvektsbasis, men ikke på fettvektsbasis. PCN har også sunket entydig, men har flatet ut de sener årene. I Langesundsfjorden har dioksiner i torskelever, ørretfilét, blåskjell og krabbesmør heller ikke vist entydig nedgang siden midten av 90-tallet. Dioksiner i torsk, krabbe og blåskjell fra Mølen – Jomfruland har ikke endret seg vesentlig siden ca 2000. Nivåer av n.-o. PCB følger samme mønster som dioksiner. Blåskjell, filet av torsk, makrell og ørret i hele området, samt klokjøtt av krabber fra ytre område, tilfredsstiller EUs grenseverdi for dioksiner i sjømat. Klokjøtt av krabbe fra Frier- og Langesundsfjorden ligger omtrent på grenseverdien, hannkrabber litt over. Nivå av HCB, OCS og DCB i torskelever fra Frier- og Eidangerfjorden har sunket jevnt siden 1989, men var uforandret etter ca 2000. Nivåene i Eidangerfjorden er nå lave