The impact of change in a doctor's job position: a five-year cohort study of job satisfaction among Norwegian doctors

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Job satisfaction among physicians may be of importance to their individual careers and their work with patients. We lack prospective studies on whether a change in a doctor's job position influences their job satisfaction over a five-year period if we control for other workload factors.</p> <p>Methods</p> <p>A longitudinal national cohort of all physicians who graduated in Norway in 1993 and 1994 was surveyed by postal questionnaire in 2003 (T1) and 2008 (T2). Outcomes were measured with a 10-item job satisfaction scale. Predictor variables in a multiple regression model were: change in job position, reduction in work-home interface stress, reduction in work hours, age, and gender.</p> <p>Results</p> <p>A total of 59% of subjects (306/522) responded at both time points. The mean value of job satisfaction in the total sample increased from 51.6 (SD = 9.0) at T1 to 53.4 (SD = 8.2) at T2 (paired <it>t </it>test, <it>t </it>= 3.8, <it>p </it>< 0.001). The major groups or positions at T1 were senior house officers (45%), chief specialists in hospitals (23%), and general practitioners (17%), and the latter showed the highest levels of job satisfaction. Physicians who changed position during the period (n = 176) experienced an increase in job satisfaction from 49.5 (SD = 8.4) in 2003 to 52.9 (SD = 7.5) in 2008 (paired <it>t </it>test, <it>t </it>= 5.2, <it>p </it>< 0.001). Job satisfaction remained unchanged for physicians who stayed in the same position. There was also an increase in satisfaction among those who changed from positions other than senior house officer at T1 (<it>p </it>< 0.01). The significant adjusted predictor variables in the multiple regression model were the change in position from senior house officer at T1 to any other position (β = 2.83, <it>p </it>< 0.001), any change in job position (from any position except SHO at T1) (β = 4.18, <it>p </it>< 0.01) and reduction in work-home interface stress (β = 1.04, <it>p </it>< 0.001).</p> <p>Conclusions</p> <p>The physicians experienced an increase in job satisfaction over a five-year period, which was predicted by a change in job position and a reduction in work-home stress. This study has implications with respect to career advice for young doctors.</p

Antibiotikabehandling av pyelonefritt i sykehus: Implementering av den nye nasjonale retningslinjen ved medisinsk avdeling, Lovisenberg Diakonale Sykehus

Tema/Problemstilling: I 2013 ble det utgitt oppdatert nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. I denne oppgaven tar vi utgangspunkt i medisinsk avdeling ved Lovisenberg Diakonale sykehus hvor den nasjonale retningslinjen ikke er tatt systematisk i bruk. Det er en spesifikk bekymring angående avvik fra denne ved behandling av pyelonefritt. Det foreligger en utbredt bruk av bredspektrede cefalosporiner på bekostning av mer smalspektrede antibiotika. Dette gir unødvendige bivirkninger på kort sikt og uheldig resistensutvikling i et større tidsperspektiv. Kunnskapsgrunnlag: Kunnskapsgrunnlaget for oppgaven er et PICO-søk samt den nasjonale faglige retningslinjen som igjen tar utgangspunkt i blant annet en stor internasjonal retningslinje. Konklusjonen er at antibiotikavalg må tilpasses ut fra lokale resistensforhold. Anbefalingen om å være restriktive med cefalosporiner i Norge kommer fra et relevant norsk fagmiljø som til enhver tid oppdaterer sine anbefalinger for bruk av antibiotika i sykehus. Tiltak/kvalitetsindikator: Våre tiltak for at de ansatte skal følge retningslinjene er flere: Informasjon og undervisning, informasjonsmateriell, innføring av antibiotikaskjema og evaluering og drøfting av endringen. Vår indikator er andel pyelonefritter der det er gitt antibiotika i henhold til retningslinjen, en prosessindikator. Ledelse/organisering: Man bør opprette en arbeidsgruppe som tar ansvar for å iverksette tiltakene og evaluere effekten de første tre månedene og deretter hver tredje måned i ett år. Eventuell motstand må kartlegges og håndteres. Konklusjon: Den nasjonale retningslinjen er tydelig på at bruk av smalspektret antibiotika skal prioriteres der det er mulig. I kunnskapsgrunnlaget kommer det frem at lokale resistensforhold bør tas hensyn til. Norges gunstige resistensforhold er bakgrunnen for den norske anbefalingen om at aminoglykosider skal foretrekkes fremfor cepfalosporiner. Vi mener at våre tiltak er kostnadseffektive og medfører mindre økologiske bivirkninger enn ved dagens praksis