Et samarbeid på tvers av opplæringsarenaer. En kvalitativ studie om to nøkkelpersoners opplevelse av samarbeid mellom alternativ og ordinær opplæringsarena.

I denne studien har jeg undersøkt to personers opplevelse av samarbeid mellom ordinær og alternativ opplæringsarena. Hensikten med studien har vært å bidra med en dypere forståelse for hvordan samarbeid på tvers av opplæringsarenaer oppleves. Valget av tema har blant annet bakgrunn i regjeringens opptrappingsplan “Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse” 2019-2024, hvor det er satt fokus på å videreutvikle alternative opplæringstilbud (Helse- og omsorgsdepartementet, 2019). Studien gjennomført av Jahnsen, Nergaard, Rafaelsen og Tveit (2009) inspirerte/motiverte meg også til å velge dette temaet da de peker på at samarbeid mellom opplæringsarenaen har vist seg å være utfordrende å få til. Studiens problemstilling er: «Hvordan opplever to nøkkelpersoner samarbeidet mellom en alternativ og en ordinær opplæringsarena?» Problemstillingen har blitt undersøkt gjennom semistrukturerte intervjuer, hvor nøkkelpersonene kommer fra hver sin opplæringsarena og har deltatt i et samarbeid rundt en elev på småtrinnet. Dette har resultert i to hovedfunn. Det første funnet viser at nøkkelpersonene har opplevd samarbeidet som vellykket. Faktorer som trekkes frem er god samhandling, organisering av samarbeidet og en generell opplevelse av at det har vært verdifullt og lærerikt. Dette har videre ført til ny kunnskap og trygghet til informanten fra hjemmeskolen. Det fremgår også at eleven i ettertid har hatt mindre fravær på hjemmeskolen. Det andre funnet peker på at selv med en opplevelse av et vellykket samarbeid, har ikke dette ført til de ønskede endringene på hjemmeskolen. Jeg har derfor drøftet videre «Hvorfor har ikke samarbeidet ført til tilstrekkelig endring på hjemmeskolen?». Jeg har da sett på utfordringer med å få til endringer i kulturen på trinnet, og informantens opplevelse av å bli alene med endringsarbeidet. Flere teorier viser at det ikke er mulig å endre skolekulturer/trinnkultur alene. Endringsarbeidet bør være godt forankret i ledelsen og involvere flere ansatte. Blant disse teoriene kan systemperspektiv, organisasjonskultur (Edgar Schein, 1987), og endringsledelse (Kotter, 2012) nevnes. Et begrep som også er viktig å merke seg er «lærende skole»