Water Quality and Sanitation, Aquatic Flora Fauna

Division of Power (DOP

Konsekvenser ved vegbygging i og langs vassdrag. Forprosjekt

Målet med prosjektet har vært å kaste lys over type og omfang av mulige konsekvenser ved vegbygging i og langs vassdrag, samtidig som det er gitt anbefalinger om videre oppfølging. Konsekvensene er delt inn i tre hovedområder konsekvenser ved bygging, drift og vedlikehold, og bruk av vegen (trafikk). Hovedproblemet ved bygging er erosjon/partikkeltransport og endring av strømningsforholdene. Drift og vedlikeholdsaktiviteter som påvirker vassdrag er i første rekke salting av veier, grøfterens og sandfangsfunksjon. Trafikkforurensninger synes godt klarlagt. Rutiner for saksbehandling av vegplaner bør konkretiseres

Undersøkelse av partikkelforurensning i Heimsjøen, Nord-Trøndelag

Heimsjøen i Snåsa kommune, Nord-Trøndelag er sterkt påvirket av partikler. Undersøkelsen viste at partiklene i vannet for en stor del er mindre enn 1um (ca. 90%). Partiklene består av leire og forvitringsprodukter fra bergarten fyllitt. Undersøkelsen indikerer at det er kontinuerlig tilførsel av partikler ved at berggrunnen forvitrer og ved oppvirvling av bunnsedimenter. Det er ikke anbefalt noen tiltak, men noen er antydet

Evaluering av prosjektet. Byen, Vassdrag og Sjøen (BVS-PROSJEKTET)

Miljøverndepartementet satte i 1987 i gang prosjektet Byen, Vassdrag og Sjøen. Denne rapporten omhandler evaluering av prosjektets første fase. Evalueringen viser at prosjekt- intensjonene stort sett er oppfylt. Framdriften i flere prosjekter er dårligere enn forutsatt på grunn av sen tildeling av midler og manglende planleggings-kapasitet. Prosjektet har hatt en positiv virkning i kommunene

Forslag til system for egnethetsvurdering av ulike bruksformer i vassdrag

For å kunne vurdere den framtidige bruken av vassdrag i kommuneplansammenheng, er det nødvendig å utvikle et system for egnethetsvurdering av vassdrag. Denne rapporten har tatt for seg de ulike bruksformene i vassdrag, og det er utarbeidet forslag til vurderingssystem for alle bruksformene. Systemet er bygd opp på samme måte. Hovedvekten er lagt på vannfaglige forhold, men også arealbaserte egenskaper er trukket inn. Det er utarabeidet spesielle vurderingsskjema for alle bruksformen

Miljøkonsekvensvurdering landdeponi og sjødeponi. Titania A/S

Prosjektet har på et ensartet sammenligningsgrunnlag klarlagt miljøkonsekvensene av sjødeponi og av landdeponi for Titania A/S. Niva har ikke kommet med konklusjoner i form av anbefalinger om valg av et alternativ framfor et annet. Rapporten er basert på eksisterende undersøkelser. Det er ikke utført nye undersøkelser

Vannbruksplan Stokkavatn. Hovedrapport

Vannbruksplanen for Stokkavatn tar sikte på å avklare konflikter mellom de ulike brukerinteressene i planområdet. Hovedsakelig dreier konfliktene seg om ønske om boligutbygging, opprettholde vannet som krisereserve-vannforsyning og legge forholdene til rette for friluftsliv. Konklusjonen på planen er at utbygging innenfor nedbørfeltet ikke kan aksepteres ut fra hensynet til de andre vannbaserte interessene. Vannet er inne i en betenkelig utvikling, slik at forurensningstilførslene bør reduseresStavanger kommun

Drift av vassdragssystemer. Optimalisering av utslippstiltak. Forprosjekt

Kostnadsoptimalisering av utslippstiltak har blitt en sentral problemstilling. Prosjekter i andre land har vist at optimalisering kan gi 10 - 60 % reduksjon i utgiftene til rensetiltak. Optimalisering innebærer at hele vassdraget betraktes under ett. Siktemålet er å nå resipientmålsettingen til lavest mulig kostnad. Implemente- ring er en sentral problemstilling, i og med at optimaliseringen medfører ulike rensekrav. Forprosjektet presenterer kort optimaliseringsmetoder, implementeringsordninger samt beskriver hvordan hovedprosjektet skal gjennomføres. Øvre Gåma er anbefalt som prosjektvassdrag

Vannbruksplan Stokkavatn. Sammendragsrapport

Sammendragsrapporten gir en kortfattet beskrivelse av vannbruksplanen med hovedvekt på planmessige forhold. Vannbruksplanen for Stokkavatn tar sikte på å avklare konflikter mellom de ulike brukerinteressene i planområdet. Hovedsakelig dreier konfliktene seg om ønske om boligutbygging, opprettholde vannet som krisereserve vannforsyning og legge forholdene til rette for friluftsliv. Konklusjonen på planen er at utbygging innenfor nedbørfeltet ikke kan aksepteres ut fra hensynet til de andre vannbaserte interessene. Vannet er inne i en betenkelig utvikling, slik at forurensningstilførslene bør reduseres.Stavanger kommun

Eutrofisituasjonen i Ytre Oslofjord. Delprosjekt 3.1: Forurensningstilførsler til Ytre Oslofjord

Forurensningstilførsler til Ytre Oslofjord er beregnet. Rapporten har anslått totale tilførsler av fosfor(P), nitrogen(N) og organisk stoff. Utslipp av miljøgifter er også angitt der det foreligger opplysninger. Beregningene er utført med utgangspunkt i foreliggende rapporter. Rapporten viser at Ytre Oslofjord tilføres årlig 1681 tonn P og 29005 tonn N. Dette omfatter også tilførsler til Indre Oslofjord og Drammensfjorde