Developing self-efficacy through an extra preparatory school year: Lower secondary students’ perspectives on teacher support

Quantitative and qualitative data have rarely been combined to offer a rich portrait of how self-efficacy develops in a specific context. We responded to this limitation by investigating students’ experiences of an extra school year between lower and upper secondary school. The objective of the extra school year is to reduce school dropout by strengthening students’ professional and social competences before they enter upper secondary education. The purpose of this paper was to explore how the students’ self-efficacy developed during the extra preparatory school year and to evaluate their perspective on the changes in their self-efficacy and sources of development. We applied a mixed methods design using a threefold questionnaire and individual interviews. The data collected for this study were part of a larger research project. Pre- and post-tests using a survey were applied to measure general self-efficacy, Norwegian self-efficacy and mathematics self-efficacy in individuals. A total of 23 qualitative semi-structured interviews with students near the end of their extra preparatory school year complemented the quantitative data. The data were analysed using a combination of Rasch analysis and thematic analysis. Our findings showed that learning and learning processes cannot be seen in isolation from the context, and we concluded that teachers are a central source of students’ self-efficacy. In this study, the teachers, in their capacity as facilitators and source performers, helped the students work with their individual purposes in mind, both within the domain of qualification and socialisation. However, these purposes could not have been achieved without the initiative and responsibility of each student. By building positive and trustful relationships with their students, the teachers managed to activate the students and help them take responsibility for the social and academic aspects of their lives. From the students’ point of view, the teachers seemed to build contexts in which the educational purposes were present, viewable, sensible and reachable – and important for nurturing the students’ self-efficacy. The students reported on their self-acceptance and feeling of belonging, being forward-looking and being able to portray their future selves as a consequence of mastering their academic disciplines. This study offers a methodological contribution in that we combined quantitative and qualitative data to analyse the students’ self-efficacy. The qualitative data allowed for a more comprehensive understanding of the students’ increased self-efficacy than that derived from the quantitative data alone. Keywords: self-efficacy, dropouts, sources of self-efficacy, teacher’s role, mixed methods, thematic analysis, Rasch analysispublishedVersio

Elevers opplevelse av å delta i en ikke-anonym undersøkelse om læringsmiljø og mobbing : erfaringer med bruk av Spekter-undersøkelsen i videregående skole

Mange norske skoler har tatt i bruk Spekter-undersøkelsen. Spekter er en ikke-anonym digital undersøkelse som anvendes i arbeidet med å forebygge og håndtere mobbing. Frem til nå har verktøyet vært omtalt og diskutert fra de voksnes perspektiv, og det er lite forskning på elevenes erfaringer. Denne artikkelen belyser elevenes perspektiv basert på kvalitative intervju med elever ved tre videregående skoler. Funnene viser at elevene stiller seg positive til verktøyet og betrakter det som et viktig element i lærernes arbeid med læringsmiljøet, til tross for ubehaget ved å rangere andre elever, muligheten for å svare feil og for at informasjonen skal lekke. Vi forklarer elevenes overveiende positive holdninger med at verdien av å ha et trygt læringsmiljø overskygger dette ubehaget. Nøkkelord: sSpekter, læringsmiljø, mobbing, ikke-anonyme undersøkelserpublishedVersio

En casestudie om forebyggende mobbearbeid

Hva gjør skoler som har lykkes med å etablere en mobbeforebyggende praksis, og bidrar til et trygt og godt læringsmiljø? Innsikt i suksessfaktorer kan inspirere andre skoler i hvordan de organisererer sitt forebyggende mobbearbeid. Gjennom et casestudie belyser denne artikkelen hva som kjennetegner arbeidet til to skoler som har etablert et systematisk og forebyggende arbeid med læringsmiljøet. Dette sees i lys av teori og forskning om mobbing som argumenterer for at et godt læringsmiljø har størst betydning for å forebygge mobbing, og at faktorer på ulike nivå påvirker læringsmiljøet. Artikkelen viser at spesielt fem områder fremstår som viktige: langsiktig satsing på læringsmiljø, gjennomgående vekt på forebygging, informasjonsflyt mellom ansatte, fokuspå å bygge tillit mellom lærer og elev og på brukerinvolvering

En casestudie om forebyggende mobbearbeid

Hva gjør skoler som har lykkes med å etablere en mobbeforebyggende praksis, og bidrar til et trygt og godt læringsmiljø? Innsikt i suksessfaktorer kan inspirere andre skoler i hvordan de organisererer sitt forebyggende mobbearbeid. Gjennom et casestudie belyser denne artikkelen hva som kjennetegner arbeidet til to skoler som har etablert et systematisk og forebyggende arbeid med læringsmiljøet. Dette sees i lys av teori og forskning om mobbing som argumenterer for at et godt læringsmiljø har størst betydning for å forebygge mobbing, og at faktorer på ulike nivå påvirker læringsmiljøet. Artikkelen viser at spesielt fem områder fremstår som viktige: langsiktig satsing på læringsmiljø, gjennomgående vekt på forebygging, informasjonsflyt mellom ansatte, fokus på å bygge tillit mellom lærer og elev og på brukerinvolvering.publishedVersio

How to create good tnteraction processes for vulnerable children and young people? : normalization process theory as a tool to understand implementation processes

I denne artikkelen anvender vi normaliseringsprosessteori (NPT) som et kvantitativt analyseredskap i evalueringen av implementeringen av en ny intervensjon. Vi viser på denne måten hvordan NPT kan brukes for å analysere og evaluere implementeringen av et nytt samhandlingsforløp for barn og unge. NPT strukturerer både analyse, presentasjon av funn og konklusjoner. Studiens funn er viktige når intervensjonen skal videreutvikles. Ved å bruke NPT som en ramme kan vi systematisk avdekke både hemmende og fremmende faktorer som vil kunne påvirke i hvilken grad det nye samhandlingsforløpet kan etableres som en del av praksis for alle tjenestene som jobber sammen med å skape et samordnet hjelpetilbud for barn og unge. Nøkkelord: utsatte barn og unge, samhandlingsforløp, psykisk helse, implementeringsteori, normaliseringsprosessteoriThe article describes the implementation of a new integrated care pathway in specialist care and in four municipalities, aimed at children and youngsters in need of coordinated care. The purpose of the pathway was to develop better routines for co-operation between families, municipality and specialist care. The approach of the analysis is the Normalization Process Theory. Questionnaire data were collected among leaders and employees. The main results show great willingness for change and commitment towards the integrated care pathway, and the respondents experience a great benefit from using the care pathway. However, there is also a need for critical assessment of which measures can further strengthen the implementation process. Critical conditions are how leaders in the participating organizations can provide for a collective implementation effort through strengthening of competence, guidance and resource allocations, supported by systematic assessments, training and exchange of experience.publishedVersio