Voksne i dialog med femåringer som på eget initiativ produserer tekster i barnehagen

Hver dag foregår det et mangfold av dialoger mellom barn og voksne om ulike temaer i barnehagen. I denne artikkelen retter vi søkelyset mot voksnes deltakelse i spontane dialoger fra barnehagens hverdagsliv. Vi studerer dialogsamspill mellom femåringer og voksne som omhandler barns egeninitierte tekstproduksjon og drøfter hvilken betydning de voksnes bidrag i dialogene kan ha for barns tekstproduksjon og tidlige skriving. Barnas tekster er både tegning og skriftlige uttrykk laget på papir med tusjer og fargeblyanter

"Rulle rulle": Toåringers meningsskaping med tredimensjonale konstruksjoner i papir

Ved hjelp av et sosialsemiotisk perspektiv og begrepsapparat, undersøker jeg i denne artikkelen hvordan toåringers tredimensjonale konstruksjoner i papir kan sies å skape mening som del av multimodale tegn-komplekser. Det empiriske materialet er en videoobservasjon av en tilrettelagt tegneaktivitet ved en småbarnsavdeling i barnehagen der barna fikk tilgang til hvitt papir i A4-format som de begynte å rulle og brette. Artikkelen diskuterer hvilke interesser som kan ha motivert barna til å inkludere tredimensjonalitet kan ha for meningsskapingen. Til slutt reflekteres det over studiens pedagogiske konsekvenser for barnehagens arbeid samt behov for videre forskning.publishedVersio

Hvilke interesser synes å motivere femåringer til å skrive i barnehagen?

Artikkelen er basert på en kvalitativ undersøkelse av hva som synes å motivere femåringer til å skrive i uformelle situasjoner i barnehagehverdagen. Basert på Kress sitt begrep interesse ("interest"), presenteres fire kategorier for å drøfte dette. I diskusjonen fokuserer vi på betydningen av det sosiale samspillet for den skrivingen vi har observert, voksenrollen og det fysiske stedets betydning for skriving. Bakgrunn for artikkelen er Rammeplanets mandat om å støtte barns skriving i barnehagen.publishedVersio

Hvilke interesser synes å motivere femåringer til å skrive i barnehagen?

Artikkelen er basert på en kvalitativ undersøkelse av hva som synes å motivere femåringer til å skrive i uformelle situasjoner i barnehagehverdagen. Basert på Kress sitt begrep interesse ("interest"), presenteres fire kategorier for å drøfte dette. I diskusjonen fokuserer vi på betydningen av det sosiale samspillet for den skrivingen vi har observert, voksenrollen og det fysiske stedets betydning for skriving. Bakgrunn for artikkelen er Rammeplanets mandat om å støtte barns skriving i barnehagen

Barnehagens garderobe som semiotisk landskap - og et sted for barns literacy?

Denne artikkelen undersøker barnehagens garderober som semiotisk landskap. Materialet består av totalt 1101 fotografier av tekster i tretten barnehagegarderober og samtaler med de ulike avdelingenes pedagogiske ledere om disse tekstene. Studien har to formål: Det første er å bidra til kunnskapsutvikling om garderoben som semiotisk landskap. Det andre er å diskutere hvordan dette semiotiske landskapet kan ha et didaktisk potensial for utvikling av barns literacy. Studien plasserer seg innenfor et sosialsemiotisk rammeverk (Halliday, 1998; Halliday & Matthiessen, 2014; Kress, 2010). Vi analyserer frem og diskuterer barnehagens garderobe som et komplekst semiotisk landskap (Jarowsky & Thurlow, 2010) bestående av ulike tekstprodusenter, variasjon i utformingen av tekstene og med tekster som utfører ulike kommunikative handlinger. Videre drøfter vi hvordan dette semiotiske landskapet kan bidra til spontan og eksplorativ literacy i barnehagen, hvordan barnehagelærere kan involvere barn i tekstproduksjon, og hvordan barns tekster kan få ytterligere plass i det semiotiske landskapet som garderoben utgjør.Barnehagens garderobe som semiotisk landskap - og et sted for barns literacy?publishedVersio

Barnehagens garderobe som semiotisk landskap - og et sted for barns literacy?

Denne artikkelen undersøker barnehagens garderober som semiotisk landskap. Materialet består av totalt 1101 fotografier av tekster i tretten barnehagegarderober og samtaler med de ulike avdelingenes pedagogiske ledere om disse tekstene. Studien har to formål: Det første er å bidra til kunnskapsutvikling om garderoben som semiotisk landskap. Det andre er å diskutere hvordan dette semiotiske landskapet kan ha et didaktisk potensial for utvikling av barns literacy. Studien plasserer seg innenfor et sosialsemiotisk rammeverk (Halliday, 1998; Halliday & Matthiessen, 2014; Kress, 2010). Vi analyserer frem og diskuterer barnehagens garderobe som et komplekst semiotisk landskap (Jarowsky & Thurlow, 2010) bestående av ulike tekstprodusenter, variasjon i utformingen av tekstene og med tekster som utfører ulike kommunikative handlinger. Videre drøfter vi hvordan dette semiotiske landskapet kan bidra til spontan og eksplorativ literacy i barnehagen, hvordan barnehagelærere kan involvere barn i tekstproduksjon, og hvordan barns tekster kan få ytterligere plass i det semiotiske landskapet som garderoben utgjør

Sociomaterial Dimensions of Early Literacy Learning Spaces: Moving Through Classrooms with Teacher and Children

Classroom spaces are complex social worlds where people interact in mul­tifaceted ways with spaces and materials. Classrooms are carefully designed agents for socialisation; however, the complexity and richness of learning experiences are partly determined by the teacher. This chapter draws from sociocultural perspectives to consider processes of thinking and learning as distributed and mediated across people and resources within the learning space. We argue that learning and well­being cannot be separated as students activate their social and emotional literacies when navigating the classroom environment. Drawing on data drawn from an ethno­graphic study of classrooms located in a community of high poverty, we critique how teachers describe their classroom spaces and selection of resources to facilitate their teaching of writing. We illustrate how geographies of place, movement and resources, interact with, and expand the social dimensions of classroom spaces