Short-term effects of hardened wood ash and nitrogen fertilisation on understory vegetation in a Norway spruce forest in south-east Norway

In a fertiliser experiment in a Norway spruce forest in SE Norway, four treatments were applied in a block design with three replicates per treatment. Treatments included 3 t wood ash ha−1 (Ash), 150 kg nitrogen ha−1 (N), wood ash and nitrogen combined (Ash + N), and unfertilised control (Ctrl). Treatment effects on understory plant species numbers, single abundances of species and (summarised) cover of main species groups were studied. Two years after treatment there were no significant changes for species numbers or abundances of woody species, dwarf shrubs or pteridophytes, nor for Sphagnum spp. in the bottom layer. The cover of graminoids decreased in Ctrl plots. Herb cover increased significantly in Ash + N and N plots due to the increase of Melampyrum sylvaticum. In Ash + N plots, mosses decreased significantly in species number, while their cover increased. Moss cover also decreased significantly in N plots. The species number and cover of hepatics decreased significantly in Ash and Ash + N plots. Hepatics cover also decreased in Ctrl plots. Both the lichen number and cover decreased in Ash + N plots. Single species abundances decreased for many bryophytes in fertilised plots. To conclude, fertilisation had modest effects on vascular plants, while bryophytes were more strongly affected, especially by Ash + N.acceptedVersio

Updated yield tables and site index curves for Norway spruce and Scots pine growing in Norway

Denne rapporten presenterer oppdaterte bonitetskurver og produksjonstabeller for jevnaldrende renbestand av gran og furu, og gjelder for innlandsstrøk i Norge inkludert Nordland og Troms og Finnmark for furu. Vekstforholdene over hele Norge har endret seg vesentlig de siste 50 årene, og de oppdaterte bonitetskurvene og produksjonstabellene har blitt utviklet for å reflektere det. De oppdaterte bonitetskurvene er basert på totalalder, med en basisalder på 40 år. I forhold til de bonitetskurvene som er i bruk i dag, viser de oppdaterte bonitetskurvene en forlenget økt overhøydevekst, slik at de dermed når større overhøyder ved høye bestandsalder for begge studerte treslag. Oppdaterte produksjonstabeller har blitt utledet for forskjellige boniteter, utgangstettheter og tynningsscenarioer. Tabellene representerer både vanlige forvaltningsalternativer og ulike andre alternativer som kan være av interesse. Sammenligning av de oppdaterte produksjonstabellene med de som er i bruk i dag avslører til dels betydelige forskjeller, inkludert høyere netto volumproduksjon i de nye tabellene for utynnede bestand av begge treslag og nesten alle bonitetsklasser.Oppdaterte produksjonstabeller og bonitetskurver for gran og furu i NorgepublishedVersionpublishedVersio

Bjørk i Norge

«Bjørk i Norge» er sluttrapporten etter det treårige prosjekt «Flaskehalser og barrierer for økt bruk av bjørk» som er utført av en gruppe forskere ved NIBIO. Formålet med rapporten er å gi en oversikt over dagens bjørkeressurser, prognoser for volum og tilvekst samt dagens bruk av bjørk. Vi beskriver brukspotensiale, flaskehalser og barrierer for økt og kvalitetstilpasset bruk av bjørk og gjennomgår dagens kunnskap om foryngelse og skjøtsel av bjørk. I tillegg gir rapporten en oversikt over kvalitetsevalueringer av bjørk, samt en presentasjon av en studie om «forbedret kvalitetsevaluering av bjørkestokker». Vi påpeker fremtidige forskningsbehov og handlingsmuligheter for å få en bedre utnyttelse av avvirket virke, en mer kvalitetstilpasset bruk og en generell økt bruk av norsk bjørk.Bjørk i NorgepublishedVersio

Biochar in forestry. Status in the Nordic-Baltic countries

This report summarizes the status of biochar in forestry in the Nordic-Baltic countries today. Biochar is charred material formed by pyrolysis of organic materials. In addition to improving soil physical and chemical properties and plant growth, biochar is a promising negative emission technology for storing carbon (C) in soils. The report gives an overview of current and potential uses, production methods and facilities, legislation, current and future research as well as biochar properties and effects. Forests are both a source of feedstock for biochar production and a potential beneficiary for biochar use. Production is still limited in the Nordic-Baltic countries, but commercial production is on the rise and several enterprises are in the planning or start-up phase. In this report different biochar production technologies are described. As the (modern) use of biochar for agricultural and especially forestry purposes is relatively new, in many countries there are no specific legislation regulating its use. Sometimes the use of biochar is regulated through more general laws and regulations on e.g. fertilizers or soil amendment. However, both inside and outside EU several documents and standards exist, listing recommended physical and chemical limit values for biochar. So far, most biochar studies have been conducted on agricultural soils, though research in the forestry sector is starting to emerge. The first biochar field experiments in boreal forests support that wood biochar promotes tree growth. Also, studies on the use of biochar as an additive to the growing medium in tree nurseries show promising results. Because biochar C content is high, it is recalcitrant to decomposition, and application rates to soil can be high, biochar is a promising tool to enhance the C sequestration in boreal forests. However, available biomass and production costs may be barriers for the climate change mitigation potential of biochar. When it comes to effects on biodiversity, few field-based studies have been carried out. Some studies from the Nordic region show that biochar addition may affect microbial soil communities and vegetation, at least on a short time scale. There is clearly a need for more research on the effects of biochar in forestry in the Nordic-Baltic region. Long-term effects of biochar on e.g., forest growth, biodiversity, soil carbon and climate change mitigation potential should be studied in existing and new field experiments.Biochar in forestry. Status in the Nordic-Baltic countriespublishedVersio

Oppdatering av kunnskapsgrunnlag for klimatiltak i skog: Gjennomgang av 11 utvalgte tiltak i bestandsskogbruket

På oppdrag fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har vi gått gjennom kunnskapsstatus på 11 ulike tiltak utvalgt av direktoratene. Alle tiltakene ligger innenfor det tradisjonelle bestandsskogbruket. Tiltakene er vurdert ut fra hvordan de kan øke skogens netto CO2-opptak (karbonlagring), men for noen tiltak også betydning for andre klimagasser og for biogeofysiske effekter som albedo. Utvalget er ikke uttømmende, og også andre tiltak gjennom omløpet vil ha effekt på skogens CO2-opptak. Potensielle substitusjonseffekter gjennom tilgang på mer tømmer eller tømmer med høyere kvalitet er ikke inkludert. Klimatilpasning har vært med i vurderingen av alle tiltak. Det er korte omtaler av tiltakenes effekter på naturmangfold.Oppdatering av kunnskapsgrunnlag for klimatiltak i skog: Gjennomgang av 11 utvalgte tiltak i bestandsskogbruketpublishedVersio

Klimakur 2030 – beskrivelse av utvalgte klimatiltak knyttet til skog

Skogen i Norge har et årlig netto opptak i underkant av 30 mill. tonn CO2. Størrelsen på opptaket påvirkes av forvaltningen av skogarealene, både gjennom endringer i totalarealet (avskoging og påskoging), og forvaltningen av de eksisterende skogarealene. I denne rapporten presenteres en første vurdering av syv klimatiltak som ikke tidligere er utredet, en kunnskapsoppdatering av noen tidligere utredede klimatiltak, og en framskrivning av mulige effekter på netto CO2-opptak av ulike nivå på implementerte tiltak. Rapporten er skrevet på bestilling fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet, og det er direktoratene som har gjort utvalget av tiltak....publishedVersio

Endringer i mikroklima ved lukkede hogster

publishedVersio

Pine weevils - a threat to successful regeneration

The pine weevil (Hylobius abietis) is an important pest to conifer seedlings in large parts of Europe. To get an objective measure of the extent of damages related to pine weevils in South-Eastern Norway, a survey was implemented in the autumn of 2010 in nine counties. Altogether, 155 stands regenerated by planting in 2009 or 2010 were examined. The percentage of seedlings killed from pine weevil attacks varied between 0 and 63 % in the surveyed fields. On average, 7 % of the seedlings were killed by pine weevils, while 23 % had bark wounds. In addition, 3 % of the seedlings were killed by other causes. Few of the registered field variables were correlated to the degree of damage, but there was a tendency towards higher mortality at the largest clear cuts, in hilly areas, and for dry soil types. The present survey shows that in unscarified stands in SE Norway pine weevils are the most important cause of seedling mortality. A total seedling mortality of at least 10% should be expected the first two years.publishedVersio