Språkutvikling hos premature barn : en kvalitativ case studie med syv foreldreintervju

SAMMENDRAG AV HOVEDOPPGAVEN I PEDAGOGIKK TITTEL: SPRÅKUTVIKLING HOS PREMATURE BARN - en kvalitativ case studie med syv foreldreintervju AV: HOFSLUNDSENGEN, Hilde Christine EKSAMEN: Pedagogikk hovedfag Cand. polit. SEMESTER: Høst 2005 STIKKORD: Pedagogisk psykologi Utviklingspsykologi Problemstilling og problemområde Oppgaven skal gi svar på følgende overordnede problemstilling: Hva kjennetegner premature barns språkutvikling? Premature barn defineres som barn som er født før svangerskapsuke 37. Det fødes årlig rundt to-tre tusen barn for tidlig i Norge. Det har skjedd en rivende medisinsk utvikling, det reddes nå barn som er født så tidlig som i svangerskapsuke 23, og barn med fødselsvekt på mindre enn 500 gram. Men selv om den medisinske utvikling er blitt bedre, er prevalensen av skader og utviklingsvansker hos premature barn ikke gått ned. Det er behov for mer kunnskap om utviklingen til for tidlig fødte barn. For å gi bakgrunnskunnskap om studieområdet vil jeg gjennomgå eksisterende forskning om premature barns språkutvikling i teorikapittelet. Jeg vil belyse teoretiske aspekter ved språkutvikling, og knytte dette til ulike studier om premature barn og språkutvikling. Deretter har jeg gjennomført en empirisk undersøkelse med følgende problemstilling: Hvordan erfarer foreldrene sitt premature barns språkutvikling? Metode Hovedoppgaven er en kvalitativ case studie bestående av syv foreldreintervju. Det ble brukt halvstrukturert intervju som metode. Foreldrene beskrev sitt barn fra fødsel til intervjutidspunktet. Utvalget bestod av fem mødre. Barna i undersøkelsen var født mellom svangerskapsuke 28 – 34 og hadde en fødselsvekt mellom 760 – 2600 gram. Da mødrene ble intervjuet var barna mellom 2:8 – 5:8 år. I utvalget var det et søskenpar, og et tvillingpar. Data / kilder I teorikapittelet blir det gjennomgått generell språkutviklingsteori, som blir sammenholdt med forskning om premature barn og språkutvikling. Studiene viser både premature barn med språkvansker og premature barn uten språkvansker. I den empiriske studien ble det samlet inn data om tredje person, det vil si barna til informantene. Undersøkelsen bygger på en svensk studie om språk- og taleutvikling hos barn som trengte neonatal intensiv behandling (Jennische & Sedin 1999). Denne studien var basert på foreldreintervju da barna var 6,5 år. Intervjuguiden ble brukt som mal for min studie, men spørsmålene ble åpnet mer opp og det ble fokusert på oppfølging fra barnehage og helsestasjon fremfor håndpreferanse og motorikk. Undersøkelsen tok for seg barnets kjønn og alder, søsken i familien, foreldrenes utdanning, fødsel og eventuelle risikofaktorer i den forbindelse, barnets språkutvikling fra babling til flerordsytringer, språk- og talevansker i familien og stamming. Resultater Forskning som er foretatt i forhold til premature barn og språkutvikling viser at premature barn har større risiko for vansker med språkutviklingen enn terminfødte kontroll barn. Det synes å være flere samvirkende risikofaktorer, som medisinske komplikasjoner og miljømessige forhold, som påvirker barnets utvikling i tillegg til faktorer som lav fødselsvekt og å bli født i tidlig. Som gruppe har premature barn et lavere kognitivt gjennomsnitt enn terminfødte, og det diskuteres om språkvanskene er mer en følge av dette, enn spesifikke språkvansker. Hovedfunnet i den svenske studien til Jennische & Sedin (1999) var at de premature barna kom litt senere i gang med språkutviklingen enn de terminfødte kontrollbarna. Det gjaldt også barna i min undersøkelse, ved sammenligning med den svenske kontrollgruppen. Også flere av studiene i teoridelen konkluderte med at en forsinkelse i språkutviklingen kunne være vanlig blant prematur barn (Gallagher & Watkin 1998; Willumsen 1998; Wolke & Meyer 1999). Bare et av barna i min studie hadde fortsatt forsinket språkutvikling da intervjuet fant sted, de andre barna hadde tatt igjen forsinkelsen. Det var to av barna som hadde hatt en periode med stamming / stotring, og studier viser at vansker med taleflyt kan være mer vanlig blant premature barn (Yliherva et al. 2001; Largo et al. 1990). I min studie var det også to barn som ble beskrevet å ha vansker med ordminne. Dette ble ikke funnet i den svenske studien til Jennische og Sedin (1999), men benevningsvansker er funnet hos premature barn i andre studier (Jansson- Verkasalo et al. 2003). Det er et viktig funn for pedagoger at foreldrene etterlyser mer kunnskap om premature barn i barnehagen. De savner oppfølging både fra barnehagen og helsestasjonen. Likevel later det til at foreldrene bruker barnehagen som ressurs når det gjelder å vurdere barnets språkutvikling. Også studier om tidlig intervenering for premature barn og effekten disse har på barnas utvikling har pedagogiske implikasjoner, og kan være med på vise oss veien videre for de premature barna som har særlig risiko for utviklingsvansker

Anxiety and Depression Symptoms in Children and Adolescents Who Stutter: A Systematic Review and Meta-Analysis

PURPOSE: The purpose of this study was to investigate whether there are elevated symptoms of anxiety or depression in children and adolescents (aged 2-18 years) who stutter, and to identify potential moderators of increased symptom severity. METHOD: We conducted a preregistered systematic review of databases and gray literature; 13 articles met criteria for inclusion. A meta-analysis using robust variance estimation was conducted with 11 cohort studies comparing symptoms of anxiety in children and adolescents who do and do not stutter. Twenty-six effect sizes from 11 studies contributed to the summary effect size for anxiety symptoms (851 participants). Meta-analysis of depression outcomes was not possible due to the small number of studies. RESULTS: The summary effect size indicates that children and adolescents who stutter present with increased anxiety symptoms (g = 0.42) compared with nonstuttering peers. There were insufficient studies to robustly analyze depression symptoms, and qualitative review is provided. No significant between-groups differences were reported in any of the depression studies. CONCLUSIONS: Preliminary evidence indicates elevated symptoms of anxiety in some children and adolescents who stutter relative to peers. There was a tendency toward higher depression scores in this population, although reported between-groups differences did not reach statistical significance. These findings require replication in larger, preferably longitudinal studies that consider factors that may moderate risk. Nevertheless, our findings highlight a need for careful monitoring of mental health and well-being in young people who stutter. Supplemental Materials: http://osf.io/5m6zv

Dialogisk lesing som metode i barnehagen for å styrke barns språkferdigheter på andrespråket

Hensikten med studien var å undersøke hvordan en 10-ukers intervensjon (totalt 40 økter) med dialogisk lesing ville påvirke flerspråklige barnas andrespråkslæring. Utvalget bestod av 72 flerspråklige barnehagebarn (gjennomsnittsalder 5,3 år; 39 jenter og 33 gutter) fra 16 norske barnehager. Barnehagene ble tilfeldig fordelt til intervensjon med dialogisk lesing eller kontrollintervensjon med matematikk. Resultatene viste at intervensjonen med dialogisk lesing hadde signifikant effekt post-test på grammatiske ferdigheter sammenlignet med kontrollgruppen, men ikke signifikant effekt på vokabular, fonologisk bevissthet eller narrative språkferdigheter. Resultatene tyder på at dialogisk lesing kan være en særlig effektiv metode for å utvikle grammatiske ferdigheter i andrespråket

Dialogisk lesing som metode i barnehagen for å styrke barns språkferdigheter på andrespråket

Hensikten med studien var å undersøke hvordan en 10-ukers intervensjon (totalt 40 økter) med dialogisk lesing ville påvirke barnas språkferdigheter på andrespråket. Utvalget bestod av 72 flerspråklige barnehagebarn (gjennomsnittsalder 5,3 år; 39 jenter og 33 gutter) fra 16 norske barnehager. Barnehagene ble tilfeldig fordelt til intervensjon med dialogisk lesing eller kontrollintervensjon med matematikk. Resultatene viste at intervensjonen med dialogisk lesing hadde signifikant effekt post-test på grammatiske ferdigheter sammenlignet med kontrollgruppen, men ikke signifikant effekt på vokabular, fonologisk bevissthet eller narrative språkferdigheter. Resultatene tyder på at dialogisk lesing kan være en særlig effektiv metode for å utvikle grammatiske ferdigheter i andrespråket

Contributions of the Home Literacy Environment and Underlying Language Skills to Preschool Invented Writing

This study aimed to enhance our knowledge of the constituent variables affecting invented writing skills in 5-year-olds by investigating the concurrent relationships among home literacy, underlying language skills, and invented writing. The study comprised 111 Norwegian-speaking children (mean age: 5.7 years; 58 girls) and their parents. The children’s language skills were tested individually. The results showed that, on average, children achieved low scores on tests of word writing; however, the within-group variations in the children’s invented writing performances were large. The statistical modeling showed that parental education was significantly related to the home literacy environment, which was, in turn, directly related to both vocabulary and phonological awareness and indirectly related to invented writing skills. Implications of the findings are discussed

Betydningen av språkmiljøet hjemme for barnehagebarns andrespråklæring

Hensikten med studien var å undersøke sammenhenger mellom språklige hjemmemiljø og flerspråklige barnehagebarns andrespråkferdigheter. Utvalget bestod av 71 barn med norsk som andrespråk (gjennomsnittsalder: 5,2 år; 33 jenter og 38 gutter). Språklig hjemmemiljø ble undersøkt med spørreskjema til foreldrene, mens andrespråkferdighetene ble undersøkt ved hjelp av et testbatteri. Resultatene viste signifikante sammenhenger mellom andrespråkvokabular, narrative ferdigheter og fonembevissthet. Det var stor variasjon i hvor mye foreldrene leste for barna og hvor mange barnebøker de hadde hjemme. I halvparten av hjemmene leste de høyt på begge språk, noe som hadde signifikant positiv sammenheng med barnas andrespråkvokabular og fonembevissthet. Foreldrenes utdanning hadde sammenheng med tid til høytlesing og antall barnebøker på førstespråket. Barnas alder, men ikke kjønn, korrelerte med andrespråkferdighetene. Samlet viser resultatene at høytlesing hjemme påvirker fonembevissthet, men at det som sterkest predikerte barnas andrespråkferdigheter var hvor lenge barna hadde gått i barnehage

Immediate and delayed effects of invented writing intervention in preschool

This study examined the effects of a 10 week invented writing program with five-year-old preschoolers (mean age 5.7 years) on their immediate post intervention literacy skills and also the facilitative effects of the intervention on the subsequent learning to read during the first 6 months of schooling. The study included 105 children (54 girls) from 12 preschools in Norway. The preschools were randomly assigned to the experimental group with the invented writing program, or the control group with the ordinary program offered to preschoolers. The classroom-based programs (40 sessions) were conducted by the children’s regular teachers. The children’s emergent literacy skills were evaluated using a pre-test, a post-test and a follow-up test 6 months later, and the data were analyzed using latent autoregressive models. The results showed that the invented writing group performed significantly better than the control group on the post-test for the measures of phoneme awareness (d = .54), spelling (d = .65) and word reading (d = .36). Additionally, indirect effects were observed on the delayed follow-up tests on phoneme awareness (d = .45), spelling (d = .48) and word reading (d = .26). In conclusion, we argue that invented writing appeared to smooth the progress of emergent literacy skills in preschool, including the subsequent reading development in school. Contextualized in a semi-consistent orthography and a preschool tradition that does not encourage the learning of written language skills, the findings add to our knowledge of how children learn to write and read

The Association between Difficulties with Speech Fluency and Language Skills in a National Age Cohort of Children with Down Syndrome

The present study (a) addressed difficulties in speech fluency in children with Down syndrome and typically developing children at a similar non-verbal level and (b) examined the association between difficulties with speech fluency and language skills in children with Down syndrome. Data from a cross-sectional parent survey that included questions about children’s difficulties with speech fluency, as well as clinical tests from a national age cohort of 43 six-year-olds with Down syndrome and 57 young typically developing children, were collected. Fisher’s exact test, Student’s t-test, linear regression, and density ellipse scatter plots were used for analysis. There was a significantly higher occurrence of parent-reported difficulties with speech fluency in the children with Down syndrome. Higher language scores were significantly associated with a lower degree of difficulties; this association was strongest for vocabulary and phonological skills. Although difficulties with speech fluency were not reported for all children with Down syndrome, a substantially higher occurrence of such difficulties was reported compared to that for typically developing children. The significant association between difficulties with speech fluency and the level of language functioning suggests that speech fluency and language skills should be taken into consideration when planning treatment for children with Down syndrome