Frog, where are you? Narrativ produksjon på andrespråket hos barn med urdu/panjabi som morsmål

Leseforståelse kan ses som nøkkelen til læring og skolefaglig fungering. Siden narrativ kompetanse har vist seg å være en av komponentene som har betydning for utviklingen av leseforståelse, undersøkes sammenhengen mellom narrativ produksjon hos barn i 1. klasse med urdu/panjabi som morsmål og leseforståelse i 1. og 2. klasse. Resultatene viser en betydelig variasjon i barnas narrative produksjon med hensyn til lengde, vokabular og grad av lingvistisk kompleksitet. Denne variasjonen ble gjenspeilet i barnas leseforståelse når de ble gruppert i svake, middels og sterke fortellere. Resultatene blir drøftet i lys av tidligere forskning på feltet.publishedVersio

Predicting and improving reading comprehension. A quantitative multimethod approach

The overarching objective of this thesis is to examine how we best can predict, facilitate and support the development of reading comprehension. The three studies that make up this thesis are based on longitudinal and experimental data. The first study is a systematic review (meta-analysis) that includes 64 studies of preschool predictors of later reading comprehension ability. The results of this study showed that a large amount (59.7%) of the individual variance in reading comprehension is explained by early language ability and code-related skills (i.e., related to decoding). The second study is a 6-year longitudinal study in which 215 Norwegian children were followed annually from the age of 4 years to the age of 9 years. Using latent growth curve modelling, two pathways to reading comprehension were identified: language comprehension and decoding ability. Together these accounted for 99.7% of the variance in reading comprehension at age 7. In addition, language comprehension also predicted the students’ growth trajectories. The third study is a quasi-experimental study with third- and fourth-grade students who were poor readers. The students in the intervention group received an 10-week intervention that focused on word knowledge, while the students in the control group received the usual instruction. The students in the intervention group made significant improvements in their language and reading comprehension abilities as compared to the control group. A key finding is on the importance of a broad focus on language beginning at an early age and continuing until school age as early language skills were an important predictor of later reading comprehension ability in Study 1 and 2. In addition, as seen in Study 3, teaching third-and fourth-grade students knowledge of word forms and meanings supported the development of language comprehension and reading comprehension. Although we still do not know enough about the complexity of reading comprehension and the underlying components, deduced from the results in this thesis; language ability stands out as vital

Kjønnsforskjeller innen språkutvikling? : en studie av kjønnsforskjeller innenfor barns tale- og skriftspråksferdigheter i fire- og femårsalderen

Sammendrag Tittel: Kjønnsforskjeller innen språkutvikling? Bakgrunn for valg av tema: Masteroppgavens formål er å undersøke kjønnsforskjeller i språkutviklingen til et utvalg norsktalende barn i fire- til femårsalderen. Studien er et delprosjekt i forskningsprosjektet ”Child Language & Learning” ved Institutt for Spesialpedagogikk, Universitet i Oslo. I storprosjektet skal man undersøke barns språkutvikling i tale og skrift i et uselektert utvalg av primært typiske barn i fire- til åtteårsalderen. Formålet er blant annet å få innsikt i og oversikt over den typiske variasjonen i språkutviklingen til over 200 etnisk norske barn. Økt kunnskap om den typiske variasjonen i barns tidlige språkutvikling gir et grunnlag for å vurdere når forsinket og avvikende utvikling er signifikant forskjellig fra det typiske. Dermed kan man på et mer sikkert grunnlag identifisere risikobarn og sette inn tidlige og forebyggende innsatser. Vi vil i delprosjektet undersøke barns språkutvikling i tale og skrift med særlig tanke på mulige kjønnsforskjeller. Studier av gutters og jenters tidlige språkutvikling viser til dels inkonsistente resultater når det gjelder forskjeller mellom kjønnene. Det er først og fremst primært studier som undersøker kjønnsforskjeller i skolealder, som har funnet entydig signifikante forskjeller mellom kjønnene (PIRLS, 2006, PISA, 2006). De senere årene har det vakt internasjonal oppmerksomhet at jenter i de fleste vestlige land gjør det signifikant bedre enn gutter på internasjonale prøver i lesing, og at forskjellene er økende. Slike funn aktualiserer et ønske om bedre å forstå de forhold som bidrar til slike kjønnsforskjeller. Vi vil fokusere på de to siste årene før norske barn begynner på skolen. Vår hovedproblemstillingen vil besvare forskningsspørsmålet ”Hvordan er sammenhengen mellom kjønn og språkferdigheter i fire- og femårsalderen?” Vi adresserer hovedspørsmålet gjennom fire underproblemstillinger. De fokuserer på kjønnsforskjeller i tale og skrift (i tillegg til bakgrunnsvariabler) og gjennomføres i forhold til både hele utvalget og utvalgte subgrupper. Til slutt sammenholdes trådene fra hver underproblemstilling for å besvare hovedproblemstillingen. Metode: Problemstillingen(e) blir besvart gjennom en kvantitativ metodisk tilnærming. Prosjektet anvender et ikke- eksperimentelt design, ved at vi beskriver den virkelighet vi ser; vi interferer ikke ved å manipulere variabler. Barna i storprosjektet er en uselektert kohort på 201 barn fra en gjennomsnittskommune på Østlandet. Vårt utvalg på 186 barn utgjør et delutvalg av kohorten og er utvalgt ifølge kriteriet om at barna skal være testet ved både fire- og femårsalderen. Minst en av foreldrene til barna i utvalget har norsk som hovedspråk, barna har ikke kjente avvik og har ikke vært i kontakt med PP- tjenesten. Ved hjelp av et omfattende testbatteri ble barnas språklige ferdigheter i tale og skrift kartlagt ved fire og fem år. I tillegg er sentrale bakgrunnsvariabler kartlag ved et spørreskjema som foreldrene svarte på ved barnets fireårsalder. Dataanalyse: I vår undersøkelse har vi utført deskriptiv og analytisk statistikk. Vi har videre presentert reliabilitetskoeffisienter for måleinstrumentene fordi dette legger grunnlaget for pålitelighetsvurderinger av resultatene. Sammenhengen mellom variablene ble vurdert gjennom korrelasjonsanalyser. For å undersøke om det er signifikante kjønnsforskjeller for gjennomsnittsverdiene for ulike variabler har vi gjennomført variansanalyse og t-tester for uavhengige utvalg. Hovedresultater: Vi har undersøkt sentrale trekk ved språklige ferdigheter i tale og skrift i fire- og femårsalderen, med særlig vekt på kjønnsperspektivet. Vi fokuserte på talespråklige variabler som ifølge leseforskning har direkte betydning for senere lesning, men vi registrerte ingen signifikante kjønnsforskjeller. Først da vi delte inn i subgrupper og spesielt da vi fokuserte de skriftspråklige ferdighetene, fant vi spor av ulikheter blant gutter og jenter. Vi registrerte ingen kjønnsforskjeller i bakgrunnsvariabler som intelligens, mors/fars utdanningsnivå, samt høytlesing i hjemmet. Mye tyder derfor på at de store forskjeller man har registrert i blant annet PISA-resultater ikke kan forklares av foreldrenes bakgrunn, men tvert imot synes skapt etter skolestart, og særlig i forbindelse med skriftspråktilegnelsen

TALIS Starting Strong Survey: Første hovedfunn. Kortrapport med oppsummering fra OECDs første internasjonale undersøkelse av ansatte og styrere i barnehagene

OECDs TALIS Starting Strong Survey er en internasjonal undersøkelse blant ansatte og styrere i barnehagen. Den ble gjennomført våren 2018. Det er første gang OECD gjennomfører en undersøkelse blant barnehageansatte. Undersøkelsen dekker noen av temaene som også inngår i TALIS (Teaching and Learning International Survey), blant annet spørsmål om trivsel og muligheter for faglig utvikling. NIFU har på oppdrag for Utdanningsdirektoratet hatt ansvaret for datainnsamlingen til TALIS Starting Strong Survey i Norge. Denne kortrapporten gjengir hovedfunnene fra OECDs første hovedrapport fra TALIS Starting Strong Survey. Resultater fra TALIS Starting Strong Survey vil bli nærmere analysert og diskutert ut ifra en norsk kontekst i to kommende norske temarapporter, planlagt publisert i februar 2020 og februar 2021

A longitudinal investigation of letter-name knowledge in a semi-transparent orthography

Children's ability to correctly name letters is a key predictor of later reading abilities and skills, but research on letter naming from Scandinavian orthographies is scarce. The aim of this study is to explore how child- and letter-related factors (i.e., gender, child name, phonemic awareness, letter position in the alphabet and frequency, and speech sound development) are associated with Norwegian children's letter-name knowledge over time. The sample comprises 185 Norwegian children with an average age of 51.59 months (SD = 2.12) who completed a letter-naming task on three separate occasions one year apart. Results from mixed-effects models show that children were more likely to name the first letter of their own name, however, this effect diminished over time. Further, letter frequency significantly predicted letter naming, and the letter frequency and letter position in alphabet effects were larger in older children. This study contributes important and relevant information for teachers and educators

ECE teachers' views on play-based learning: a systematic review

In recent years, play-based learning (PBL) has attracted attention, debate and controversy across different national contexts. There is no definitional consensus which may have undesirable consequences for enacting its potential in professional practice. The aim of our study was to synthesize international research on ECE practitioners’ views on PBL. Based on a meta-synthesis of 62 studies from 24 national contexts, we show that they have differing views on the degree of conceptual compatibility between play and learning. While they may adopt numerous roles in PBL, they also express uncertainties as to how and when to get involved. Lastly, practitioners report on experiencing many challenges in enacting PBL, most importantly, policy and curricular delivery pressure. Throughout our review, we underscore both general trends and local nuances

A systematic review and meta-analysis of reading and writing interventions for students with disorders of intellectual development

Students with disorders of intellectual development (ID) experience challenges in reading and writing, indicating the need for research-based interventions. This systematic review and meta-analysis investigated the effects of reading and writing interventions for students aged 4–19 with disorders of ID using randomized controlled trials (RCTs) and quasi-experimental designs (QEDs). We conducted electronic searches of relevant databases, backward and forward searches, and contacted experts in the field. Based on predefined criteria, nine studies were included in the systematic review, and seven were included in the meta-analysis. The reading interventions included decoding strategies, often combined with sight-word and supplemental instructions appropriate to the participants’ adaptive and cognitive skills. None of the studies aimed to increase writing skills. The overall mean effect size from the reading interventions for trained reading was large (g = 0.95, 95% CI = [0.51, 1.38]), for transfer reading small-to-moderate (g = 0.49, 95% CI = [0.20, 0.78]) and for transfer writing small (g = 0.04, 95% CI = [−0.36, 0.44]). Students with disorders of ID can benefit from reading interventions combining decoding strategies and sight word reading. There is a need for RCT and QED studies investigating writing interventions for students with disorders of ID only

A systematic review and meta-analysis of reading and writing interventions for students with disorders of intellectual development

Students with disorders of intellectual development (ID) experience challenges in reading and writing, indicating the need for research-based interventions. This systematic review and meta-analysis investigated the effects of reading and writing interventions for students aged 4–19 with disorders of ID using randomized controlled trials (RCTs) and quasi-experimental designs (QEDs). We conducted electronic searches of relevant databases, backward and forward searches, and contacted experts in the field. Based on predefined criteria, nine studies were included in the systematic review, and seven were included in the meta-analysis. The reading interventions included decoding strategies, often combined with sight-word and supplemental instructions appropriate to the participants’ adaptive and cognitive skills. None of the studies aimed to increase writing skills. The overall mean effect size from the reading interventions for trained reading was large (g = 0.95, 95% CI = [0.51, 1.38]), for transfer reading small-to-moderate (g = 0.49, 95% CI = [0.20, 0.78]) and for transfer writing small (g = 0.04, 95% CI = [−0.36, 0.44]). Students with disorders of ID can benefit from reading interventions combining decoding strategies and sight word reading. There is a need for RCT and QED studies investigating writing interventions for students with disorders of ID only

Lexical Quality Matters: Effects of Word Knowledge Instruction on the Language and Literacy Skills of Third- and Fourth-Grade Poor Readers

The purpose of this study was to explore the hypothesis that teaching students knowledge of word forms and meanings supports the development of decoding and linguistic comprehension, which are fundamental components of reading comprehension. We examined this hypothesis by investigating the effects of a comprehensive word knowledge intervention on the language and literacy skills of poor readers. The participants included 118 monolingual third- and fourth-grade students from 12 Norwegian elementary schools. A quasi-experimental approach was employed with students in the treatment and control groups matched on grade and reading comprehension level. The intervention was delivered by teachers in small groups for 60 minutes three times per week over a period of 10 weeks. At the end of the intervention, the treatment group showed significantly greater gains than the control group on researcher-created and transfer measures of language and a transfer measure of reading comprehension. There were no statistically significant effects of the intervention on two measures of decoding. The results support the hypothesis that comprehensive word knowledge instruction is effective in improving language abilities underpinning reading comprehension. The utility of this approach for improving decoding abilities remains unclear. This is the peer reviewed version of the following article: Ellen Irén Brinchmann, Hanne Næss Hjetland, Solveig-Alma Halaas Lyster (2015). Lexical Quality Matters: Effects of Word Knowledge Instruction on the Language and Literacy Skills of Third- and Fourth-Grade Poor Readers. Reading Research Quarterly, which has been published in final form at http://dx.doi.org/10.1002/rrq.128. This article may be used for non-commercial purposes in accordance with Wiley Terms and Conditions for Self-Archivin