The Molecular Basis for Oat Intolerance in Patients with Celiac Disease

BACKGROUND: Celiac disease is a small intestinal inflammatory disorder characterized by malabsorption, nutrient deficiency, and a range of clinical manifestations. It is caused by an inappropriate immune response to dietary gluten and is treated with a gluten-free diet. Recent feeding studies have indicated oats to be safe for celiac disease patients, and oats are now often included in the celiac disease diet. This study aimed to investigate whether oat intolerance exists in celiac disease and to characterize the cells and processes underlying this intolerance. METHODS AND FINDINGS: We selected for study nine adults with celiac disease who had a history of oats exposure. Four of the patients had clinical symptoms on an oats-containing diet, and three of these four patients had intestinal inflammation typical of celiac disease at the time of oats exposure. We established oats-avenin-specific and -reactive intestinal T-cell lines from these three patients, as well as from two other patients who appeared to tolerate oats. The avenin-reactive T-cell lines recognized avenin peptides in the context of HLA-DQ2. These peptides have sequences rich in proline and glutamine residues closely resembling wheat gluten epitopes. Deamidation (glutamine→glutamic acid conversion) by tissue transglutaminase was involved in the avenin epitope formation. CONCLUSIONS: We conclude that some celiac disease patients have avenin-reactive mucosal T-cells that can cause mucosal inflammation. Oat intolerance may be a reason for villous atrophy and inflammation in patients with celiac disease who are eating oats but otherwise are adhering to a strict gluten-free diet. Clinical follow-up of celiac disease patients eating oats is advisable

SARS-CoV-2 Reinfeksjon - hurtig oppsummert

I dette notatet formidler vi den nyeste oppsummerte forskningen om reinfeksjon med SARS-CoV-2. I tillegg gir vi en oversikt over registrerte pågående og planlagte studier som har oppgitt reinfeksjon som utfallsmål. Oppdraget ble gitt etter forslag fra utbruddsgruppen tilknyttet Covid-19 ved Folkehelseinstituttet. Notatet er ment som informasjon til rådgivning og for å planlegge hvordan spørsmål knyttet til reinfeksjon kan følges opp videre. Basert på et systematisk søk utført 12. februar 2021, gjennomgikk vi de tre mest oppdaterte relevante systematiske oversiktene om temaet. Siste søk etter primærstudier i oversiktene var fra 20.november 2020. I tillegg fant vi 18 relevante registrerte studier, for en av disse fant vi en publikasjon. På bakgrunn av funnene trekker vi følgende konklusjoner: • Reinfeksjon bekreftet med helgenomsekvensering ble i en systematisk oversikt med søk fra 23.september 2020 rapportert i ti studier med totalt 14 sannsynlige tilfeller og tre mulige tilfeller av reinfeksjon. Ni av studiene var «case rapporter» • Per 20 november 2020 forelå det bare resultater om reinfeksjon fra studier som hadde fulgt deltagere i inntil 142 dager. • I interim resultater fra en registrert kohortstudie av helsearbeidere fra Storbritannia, rapporterer forfatterne om to tilfeller av sannsynlig reinfeksjon bekreftet med helgenomsekvensering (kumulativ insidens på 0,3 per 1000) og 42 tilfeller av mulig reinfeksjon bekreftet med PCR (kumulativ insidens 6,7 per 1000). Resultatet er basert på median fem måneders oppfølging av deltakerne. Til sammenlikning var den kumulative insidensen av førstegangsinfeksjon bekreftet med PCR i samme tidsrom 22,4 tilfeller per 1000. På bakgrunn av oppsummert forskning og resultater av de identifiserte registrerte studiene kan vi foreløpig ikke konkludere med hensyn til alvorlighetsgrad av sykdom ved reinfeksjon sammenlignet med førstegangsinfeksjon. Tallene for insidens av reinfeksjon rapportert så langt er lave, men usikre. Flere planlagte og pågående studier vil i løpet av våren kunne gi bedre grunnlag til å konkludere. Dette notatet er ikke en fullstendig systematisk oppsummering eller vurdering av forskning, og det er sannsynlig at det foreligger flere relevante studier publisert etter 20. november 2020. Takk til følgende for hjelp til å avgrense spørsmålene og kommentere et utkast av notatet: Lisbeth Meyer Næss, Fredrik Oftung, Elisabet Hafstad, Gerd Flodgren, og Lene Juvet, Folkehelseinstituttet. Alle søk er utført av forskningsbibliotekar Elisabet Hafsta