Vurdering av klinisk sluttkompetanse

Bakgrunn Rammeplan for sykepleieutdanning (2008) seier at nyutdanna sjukepleiarar skal vere sjølvstendige, reflekterte og ansvarsbevisste, endrings- og pasientorienterte yrkesutøvarar med handlingskompetanse og -beredskap i sjukepleieutøvinga. Studiar viser at nyutdanna sjukepleiarar har begrensa klinisk vurderingskompetanse i akutte og kompliserte situasjonar . For å kvalitetssikre at studentar sin sluttkompetanse er i tråd med rammeplanen, er piloten «Vurdering av klinisk sluttkompetanse» gjennomført i 6. semester med sjukepleiestudentar ved HVL, Stord/ Haugesund. Vurderingsforma bygger på Objektive Structured Clinical Examination (OSCE) der vurdering av studenten skal vera objektiv, strukturert og ha samanheng mellom mål og kompetansekrav. Hensikta: Hensikta med pilotundersøkinga var å få kunnskap om vurderingsforma når det gjeld fagleg innhald, relevans og gjennomføring. Opphavleg målsetting var å gjennomføre ordninga frå 2018. Vurderingsordninga må sjåast i samanheng med ny studiemodell for bachelor sjukepleie i HVL. Design og metode: Utviklingsarbeidet er designa med utgangspunkt i aksjonsforsking. Studentar i avgangskulla ved nærregion Stord/ Haugesund fekk informasjon om vurderingsordninga og oppgåveeksempel. I undersøkinga deltok 15 studentar og 9 lærarar. Det vart gjennomført fokusgruppeintervju med både studentar og lærarar etter gjennomføring av piloten. Foreløpige resultat: Oppgåvesløyfene, som bygde på pasientforløp i ulike kontekstar, vart oppfatta av studentane som fagleg relevante, praksisnære og gav dei meistringsoppleving. Studentane gav positiv tilbakemelding på organisering og struktur. Spørsmålsstillingar i nokre oppgåver var ikkje tydleg formulert, og dette utfordra objektiviteten. Ressursbruk ved vurderingsordninga ser lærarar på som ei utfordring. Diskusjon: I kva grad er vurderingsforma objektiv, fagleg relevant og nyttig i eit læringsperspektiv for studentar og utdaningsinstitusjon

Legemiddelgjennomgang ved innkomst til sykehjem

Bakgrunn: Ifølge forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp, skal det gjennomføres en systematisk legemiddelgjennomgang ved innkomst for beboere med langtidsplass på sykehjem. Forskriften definerer ikke hvilket tidsrom som menes med «ved innkomst». Hensikt: Hensikten med denne studien var derfor å undersøke hvor lang tid tar det fra innkomsten til første legemiddelgjennomgang gjennomføres på sykehjem. Metode: Vi gjennomførte en retrospektiv observasjonsstudie ved tre sykehjem i Vestland fylke. Beboere som var tildelt langtidsplass på de utvalgte sykehjemmene 1. januar 2017 (dato da forskriften trådte i kraft) eller senere, var aktuelle å inkludere i studien. Informasjon om alder, kjønn, tidspunkt for fast plass og dato for første legemiddelgjennomgang etter tildeling av fast plass ble hentet ut fra elektronisk pasientjournal. Resultat: Totalt 77 personer med median alder på 87 (71–104) år ble inkludert i studien. Det var stor variasjon mellom de tre sykehjemmene, men totalt var andelen beboere som hadde fått utført legemiddelgjennomgang i løpet av første måned etter innkomst, 49 prosent. Tiden det tok fra innkomst til første legemiddelgjennomgang, varierte fra 1 til 20 måneder. For 17 prosent av beboerne var det ved datainnsamlingstidspunktet ikke gjort legemiddelgjennomgang, og median botid for disse var 9 (2–25) måneder. Konklusjon: For omtrent halvparten av beboerne i studien tok det mer enn én måned etter innkomst på sykehjem før det ble gjennomført legemiddelgjennomgang. Resultatene tyder på at det er behov for å forbedre rutiner for gjennomføring av legemiddelgjennomgang når en beboer får tildelt fast plass på sykehjem

Challenges in maintaining satisfactory documentation routines and evidence-based diabetes management in nursing homes

To access publisher's full text version of this article click on the hyperlink belowIntroduction: The increasing prevalence of diabetes worldwide entails an expected rise in the number of older individuals with diabetes needing nursing home placement. Internationally, a consistent lack of adherence to clinical guidelines has been identified in the care of older people. In this study, we therefore investigated whether diabetes management in a sample of nursing homes in Norway and Iceland was in accordance with clinical guideline recommendations. Methods: We used a descriptive cross-sectional study design to assess diabetes management in 12 nursing homes: eight in Norway and four in Iceland. Results: We identified 162 residents with diabetes. The diagnosis of diabetes was available for 100% of the residents in the nursing homes in Iceland and respectively for 81 and 51% of the residents in southwestern and northern Norway. Totally, 3% of the residents with diabetes had a treatment goal for blood glucose regulation (HbA1c) documented in their medical record, 48% had agreed individualized routines for blood glucose measurements and 37% had a HbA1c value measured within the past 6 months available in their medical record. Conclusion: This study has shown a significant discrepancy between diabetes guideline recommendations and clinical diabetes practice related to documenting the diagnosis and type of diabetes, the establishment of individualized treatment goals for HbA1c and the establishment of routines for blood glucose and HbA1c measurements in nursing homes in Norway and Iceland. The results indicate a potential for improvement and a need for more nurses with advanced competence within diabetes in nursing homes