Norwegian Data on Agricultural and Household Income

Consumer/Household Economics,

From Farmers to Farm Firms - Some Recent Changes in Norwegian Politics and Implications for Agricultural Statistics

This paper was inspired by some changes in the criteria for being entitled to subsidies in Norwegian agriculture, and the changes this induced in agricultural statistics. Although the paper is concerned with Norway only, the Norwegian experiences might be of interest to a broader audience. It illustrates some of the challenges which can occur when statistics is based on register data, and the register owner make changes in the criteria and thus in the information gathered.Agricultural statistics, agricultural units, Norway, organisational forms, register data, Agricultural and Food Policy,

Inntekt, sparing og investering i jordbruket. Driftsgranskingsdata for 1992–2009

Formålet med dette notatet er å gje ei oversikt over utvikling i inntekt, investering og sparing i jordbrukshushald. • Kor mykje er investert i jordbruk og andre eigedelar, og korleis har dette endra seg over tid? • Kor stor del av den årlege nettoinntekta har vorte spart og korleis har dette endra seg over tid? • Korleis har investeringane vore finansierte og korleis har dette endra seg over tid? • Kor mykje er betalt i gjeldsrenter i dei enkelte åra, og korleis har dette endra seg over tid?publishedVersio

Verpehøner frå bur til lausdrift

Denne utgreiinga er utført på oppdrag frå Mattilsynet. Formålet med utgreiinga har vore (1) å estimere investerings- og driftskostnader ved nybygg av bursystem og lausdriftssystem for verpehøns, og (2) å estimere kostnader ved at eksisterande burdriftssystem må takast ut av bruk tidlegare enn dei ville ha blitt utan eit påbod om overgang til lausdrift. […]publishedVersio

Produktivitetsutvikling i norsk jordbruk 1990–2009. Analyse basert på jordbrukets totalrekneskap

Dette notatet er ein del av det strategiske programmer Produktivitet og konkurranseevne i jordbruket – Samanlikning av Noreg og Finland. Programmet er finansiert av Noregs forskingsråd. Formålet med dette notatet er å kvantifisere produktivitetsutviklinga i Noreg på sektornivå. […]publishedVersio

Optimal Length of Leys in an Area with Winter Damage Problems – Optimal Economic Lengths of Leys

The optimal economic life cycle of grass leys with winter damage problems in northern Norway and the threshold of winter damage before it is profitable to re-seed grasses are investigated. The loss in profit of a sub-optimal strategy compared to an optimal strategy is briefly discussed. An infinite horizon stochastic dynamic programming model including a normally distributed yield process with possibilities for discrete downward jumps is developed. The jump process reflects the sudden drop in production after winter damage. Normally the yield of ley increases the first few years after a year with downward jump, and this dynamic is included in the model. The transition probabilities used in the model are estimated with Monte Carlo simulation. Our result show that, in the case of winter damage of 50% or more compared to fields without winter damage, it is optimal to replace the ley immediately. If the winter damage is limited to 20-40% of the yield of fields without winter damage, the replacement decision depends on the age of the ley and the current yield level. It does not always pay to replace immediately mildly winter damaged fields that are still producing high yields. It does not pay to replace a ley if there has been no winter damage since establishment and if the relative yield level is ‘satisfactory’ at least until the first episode of winter damage occurs.Farm Management,

Samdrifter i melkeproduksjon 2005. Regelverk, organisering og regnskapsresultater

NILF legger med dette notatet fram sin første noe bredere analyse av driftsøkonomien i samdriftene i norsk melkeproduksjon. I notatet presenterer vi resultater fra en undersøkelse av samdrifter i 2005. Vi ser både på hvordan samdriftene er organisert og motivasjonen for melkeprodusentene til å gå inn i samdrift. Hovedvekten er likevel lagt på å presentere informasjon om innsats og utbytte i samdriftene. Spørsmålet er hvor godt resultat samdriftene oppnår sammenlignet med andre melkebruk. Samdrift i melkeproduksjon er definert som samarbeid om felles melkeproduksjon på helårsbasis. Før oppstart må det søkes om godkjenning hos Statens landbruksforvaltning som har ansvaret for kvoteordningen for melk. Det er tidligere gjort lite for å få oversikt over de økonomiske forhold på samdriftsbruk. Det som er gjort, er i hovedsak spørreundersøkelser hos samdriftsdeltakere hvor det ble spurt om forhold knytte til samdrift og melkeproduksjon, men hvor den økonomiske situasjonen ikke ble berørt. I den grad økonomien er belyst, er dette oftest basert på kalkyler.publishedVersio

Kystlynghei og utegangarsau. Økonomi og tiltak for auka verdiskaping

Dette notatet er ein del av prosjektet «Feral sheep in coastal heaths – developing a sustainable local industry in vulnerable cultural landscapes» som er gjennomført av Bioforsk i samarbeid med fleire andre institusjonar, mellom andre NILF. Formålet med notatet er å gje ei oversikt over økonomien i drift med utegåande sauer i kystlynghei og korleis ein kan auke lønsemd og verdiskaping for å bidra til å ta vare på denne naturtypen. Notatet tek opp to hovudspørsmål: • Korleis er økonomien i drift med utegåande sau i kystlynghei, og kva er dei viktigaste faktorane som bestemmer lønsemda? • Korleis kan ein auke verdiskapinga i denne drifsforma? Notatet skal • gje ei kort historisk oversikt over bruken av kystlyngheiane • gje ei oversikt over utegangardrift med gamal norsk sau (villsauhaldet) slik den er no • gje ei oversikt over kva villsauhaldet har å seie økonomisk • omtale av ordningar og tiltak som det offentlege har sett i verk for å ta vare på kystlyngheiane • drøfte tiltak for å styrkje næringsutvikling i villsaudrift og foredling av villsauprodukt

Analyse av kjørekostnader i mjølkeproduksjonen. Ei samanlikning av kjøring langs vegen ved grovfôrhausting og spreiing av husdyrgjødsel i to bygder

Formålet med dette prosjektet er å få eit inntrykk av omfanget av kjøring langs veg med grovfôr og husdyrgjødsel, og kva denne transporten kostar. Prosjektet er avgrensa til å gjelde mjølkebruk i to bygder på Vestlandet, ei bygd i Klepp kommune i Rogaland med 35 mjølkebruk og ei bygd i Kvinnherad kommune i Hordaland med 15 mjølkebruk

Saueholdet i Norge – utvikling, politikk og virkemidler

publishedVersio