Transformasjonsledelse i en digitale arbeidshverdagen

Teknologi er i stadig utvikling, og under Covid-19 ble omfanget av hjemmekontor økte voldsomt. Den digitale arbeidshverdagen ble det nye for mange ledere og medarbeidere. Det ble en svært brå overgang fra fysisk oppmøte på kontoret til den digitale arbeidshverdagen. Hvordan en transformasjonsbasert leder har taklet denne overgangen har derfor vært interessant å sett på. Problemstillingen ble derfor som følger: Hvordan har overgangen til virtuell ledelse påvirket transformasjonslederens kommunikasjon og oppfølging av sine medarbeidere? For å svare på problemstillingen ble det gjennomført en kvalitativ studie. Valget falt på et casestudie med fenomenologisk, hermeneutisk og abduktiv tilnærming. Først er det gjort en gjennomgang av litteratur knyttet opp mot den hybride arbeidshverdagen, lederrollen, transformasjonsledelse og motivasjon og tillit. Videre ble det gjort intervjuer med fem informanter ved en norsk offentlig organisasjon. Resultatene som kom fram fra informantene ble delt inn i fem deler: møteinnhold og struktur, effektivitet, møtefrekvens, autonomi og teknisk kompetanse. Resultatene viser at det har vært til tider utfordrende å drive transformasjonsbasert ledelse, men at lederne har taklet det på en god måte. Det som kommer frem er at møter har blitt mer effektive, møtefrekvensen har gått opp, og viktigheten av både autonomi og teknisk kompetanse. En transformasjonsbasert leder som ønsker å lykkes når det er digital arbeidsdag, er å sørge for at hver enkelt medarbeider blir sett, verdsett, inspirert, utfordret og motivert. For å skape gode resultater vil også høy grad av autonomi være avgjørende. Med alle digitale møtene som ledere blir nødt til å ha, så de passe på at de ikke forsvinner fra sine medarbeidere, men er tilgjengelig og klarer å skape organisasjonstilhørighet

Karakterisering av en ekstrudert hurtigstørknet AA 8009 legering - Duktilitetsforskjell mellom ulike strekkretninger

I denne bacheloroppgaven var hensikten å finne årsaken til at den hurtigstørknende aluminiumslegeringen RSA AA 8009 hadde ulik bruddforlengelse på langs enn på tvers av ekstruderingenretningen. For å finne mulige årsaker til dette ble det sett på prøver i lysmikroskop og SEM både på langs og på tvers. Det som kom av bildene både fra lysmikroskop og SEM var at det var for det meste en fin struktur, men at det lå lange mørke faser i langsretningen, mens i tversretningen var det små mørke prikker. For å finne ut hva disse mørke områdene bestod av ble det brukt EDAX, som viste at det var rent aluminium. Områdene rundt bestod av aluminium pluss legeringselementene til denne legeringen. Det var altså rene aluminiumsfaser som lå i langsretningen. Det ble da kjørt strekktester, med prøver tatt både på langs og på tvers av ekstruderingsretningen. Her viste det seg at prøvene tatt på tvers, ga sprø brudd med omtrent 5% forlengelse, mens prøvene på langs ga duktile brudd med omtrent 12% forlengelse. Da rent aluminium vil være mer duktile enn fasene rundt det oppstå problemer. Kravet til kompatibilitet vil da føre til at det dannes defekter i grensesjiktet rundt aluminiumsfasene, og dette vil gjøre grensesjiktet sprøtt. Da det er større volumfraksjon av rent aluminium på langs av ekstruderingsretningen vil det bety større områder som blir sprø. Når en prøve tatt på tvers av ekstruderingsretningen vil bruddflaten bli på langs av ekstruderingsretningen. Her vil det bli store nok områder som blir sprø, og prøven vil gå til ett sprøtt brudd. For prøver tatt på langs vil det være såpass små områder som blir sprø, og det vil ikke være nok til at bruddet blir sprøtt. Her vil det da bli duktile brudd. Bruddoverflaten til de sprø bruddflatene ble på skrå, omtrent 45 grader og ikke 90 grader på tversretningen. Dette forekommer av at avstanden mellom de rene aluminiumsfasene er kortere 45 grader på enn 90 grader på tversretningen. Bruddet vil forløpe seg ved at det "hopper" til nærmeste aluminiumsfase, og dermed bli omtrent 45 grader