Risikovurdering ved antikoagulasjonsbehandling hos pasienter med atrieflimmer : Implementering av HAS-BLED i tillegg til CHA₂DS₂-VASc ved Hjerteavdelingen på AHUS

Tema/problemstilling: Temaet for oppgaven er å gjøre en bedre vurdering av blødningsrisiko ved hjelp av HAS-BLED-scoring før igangsetting av oral antikoagulasjonsbehandling ved nyoppdaget atrieflimmer. Vi planlegger å gjennomføre prosjektet i samarbeid med hjertemedisinsk avdeling på Ahus. Kunnskapsgrunnlaget: HAS-BLED er det beste standardiserte prediksjonsverktøyet for vurdering av blødningsrisiko og er blitt validert gjennom en omfattende svensk kohortstudie. HAS-BLED er implementert i UpToDate-retningslinjene, i ESC sine nyeste retningslinjer og i kanadiske retningslinjer. Det forventes også at HAS-BLED vil inkluderes i de nye norske retningslinjene for antikoagulasjonsbehandling som publiseres i løpet av 2013. Dagens praksis og indikatorer: Dagens praksis ved hjertemedisinsk avdeling baserer seg i hovedtrekk på en klinisk, skjønnsmessig vurdering av blødningsrisiko. Vi har definert ulike struktur-, prosess- og resultatindikatorer for å registrere, monitorere og evaluere endring. Prosjektet krever i utgangspunktet lite investering og strukturelle endringer. Endringene vi foreslår går ut på å fasilitere endring og gjøre ressurser tilgjengelig. For å måle graden av måloppnåelse foreslår vi først og fremst å bruke epikriser som kilde. Prosess, ledelse og organisering: Som en mal for prosessen bak å innføre HAS-BLED har vi tatt utgangspunkt i Kotters åtte punkter for en forandringsprosess. Disse åtte punktene kan i tillegg deles inn i fem ulike faser; initiativfasen, oppstartsfasen, planleggingsfasen, gjennomføringsfasen og avslutningsfasen. Vi har også kartlagt forventet motstand mot innføringen av HAS-BLED. Diskusjon/ konklusjon: Vi anser prosjektet å være aktuelt og relevant i arbeidet med kvalitetsforbedring av helsetjenestene. Bruk av HAS-BLED vil både gi en bedre vurdering av risikofaktorer for blødning og gjøre det enklere å påvirke risikofaktorer som det er mulig å endre. Samtidig som det er et spennende prosjekt, ser vi noen svakheter i kunnskapsgrunnlaget og mulige utfordringer knyttet til gjennomføringen av prosjektet. Vi vil allikevel konkludere med at vi anbefaler å innføre HAS-BLED på hjertemedisinsk avdeling, med forbehold om at man begrenser ressursbruken

Antenatal Care in Mursan, India : A clinical study and litterature review of current recommendations

Although India is a prosperous country in many ways the health system is still facing great challenges. When it comes to antenatal care India can be compared to other developing countries. In 2002 the WHO developed new guidelines for antenatal care, which are evidence based, and can be applied with minimal resources. Our objective in this study was to investigate whether or not attending antenatal controls correlated with complications during labour in Mursan. We also researched current recommendations for antenatal care in the world, and saw whether this was being followed in Mursan. We review some of the literature on the subject to see what can be done to increase the coverage of good antenatal care in the developing world. We used data from 108 deliveries registered in the Mursan clinic in 2010, and used SPSS for analysis. In addition to this, we used unsystematic searches in PubMed, and the WHO and UN web pages, to find relevant background information on the topic. We found that more than half of the women who delivered at the clinic had not attended any antenatal check-ups at the same clinic. Among the women who had been to few antenatal visits there was a 1,68 times greater risk of complications compared to those who attended the recommended number of four or more. This reflects the importance of attending antenatal care, and suggests there is still a lot to be done to increase antenatal care coverage in rural India