64 research outputs found

    Twenty years of catchment monitoring highlights the predominant role of long-term phosphorus balances and soil phosphorus status in affecting phosphorus loss in livestock-intensive regions

    Get PDF
    Livestock husbandry has raised enormous environmental concerns around the world, including water quality issues. Yet there is a need to document long-term water quality trends in livestock-intensive regions and reveal the drivers for the trends based on detailed catchment monitoring. Here, we assessed the concentration and load trends of dissolved reactive phosphorus (DRP) in streamwater of a livestock-intensive catchment in southwestern Norway, based on continuous flow measurements and flow-proportional composite water sampling. Precipitation and catchment-level soil P balance were monitored to examine the drivers. At the field level, moreover, the relationship between soil P balance and soil test P (measured using the ammonium lactate extraction method, P-AL) was assessed. Results showed that on average of 20 years 95 % of the P was applied to the catchment during March–August, when 40 % of annual precipitation and 25 % of annual discharge occurred. The low runoff helped reduce P loss following P applications. However, flow-weighted annual mean DRP concentration significantly increased with increasingly cumulative soil P surplus (R2 = 0.55, p = 0.0002). With a mean annual P surplus of 8.8 kg ha−1, the annual mean DRP concentration (range: 49–140 μg L−1; mean: 80 μg L−1) and annual DRP load (range: 0.35–1.46 kg ha−1; mean: 0.65 kg ha−1) significantly increased over the 20-year monitoring period (p = 0.001 and 0.0003, respectively). At the field level, P-AL concentrations were positively correlated with soil P balances (R2 = 0.48, p < 0.0001), confirming the long-term impact of P balances on the risks of P loss. The study highlights the predominant role of long-term P balances in affecting DRP loss in livestock-intensive regions through the effect on soil test P.publishedVersio

    Jord og vannovervåking i landbruket – JOVA. Timebekken 2009

    Get PDF
    Dyrket mark i nedbørfeltet domineres av langvarig eng og utgjorde i 2008 93 % av totalt jordbruksareal. Mengde tilført N (35 kg/daa) og P (4,8 kg/daa) er på nivå med fjoråret. Tilførsel av P via mineralgjødsel er mye lavere enn gjennomsnitt for overvåkingsperioden. Både avren-ning og tap av SS, TN og TP er lavere er lavere enn gjen-nomsnittet for måleperioden. Konsentrasjonen av TP og SS er også lavere enn gjennomsnittet for måleperioden, mens TN-konsentrasjon er høyere. Nedbørfeltet til Timebekken representerer et område med stor husdyrtetthet, morenejord, kystklima og milde vintre

    Jord og vannovervåking i landbruket – JOVA. Mørdrebekken 2009

    Get PDF
    Dyrket mark i nedbørfeltet er dominert av korn og oljevekster. I 2009 var gjødsling med fosfor det laveste som er registrert i overvåkingsperioden. Årsmiddelkonsentrasjonene av fosfor og nitrogen i 2009/10 er hhv. 463 μg/l og 6,4 mg/l og Mørdrebekken vurderes som i meget dårlig tilstand mht eutrofi jf tilstandsklassifiseringen i henhold til Vannforskriften. Det ble påvist plantevernmidler i 5 av 12 prøver. Alle påviste midler var oppgitt brukt i feltet. Nedbørfeltet til Mørdrebekken representerer korndyrkingsområder i ravinelandskap med silt- og leirjord på Østlandet

    Jord og vannovervåking i landbruket – JOVA. Vasshaglona 2009

    Get PDF
    Det blir dyrket grønnsaker og potet på rundt halvparten av jordbruksarealet. Det er også en del husdyr i nedbørfeltet. Det tilføres mest gjødsel på grønnsaksarealer, og en relativt stor andel av dette tilføres utenom vekstsesongen. Målte tap av P og SS i 2009/10 er av de laveste som er registrert i Vasshaglona. Rester etter bruk av plantevernmidler ble funnet i 9 av 19 vannprøver. Ett av funnene overskred grenseverdien for både akutt (MF) og kronisk (AMF) miljøfarlighet. Nedbørfeltet til Vasshaglona representerer intensiv planteproduksjon med sterkt innslag av potet– og grønnsakskulturer

    Jord og vannovervåking i landbruket – JOVA. Kolstadbekken 2009

    Get PDF
    Det ble i 2009 dyrket korn på 76 % av arealet og gras/grønnfôr utgjorde 24 %. Totale gjødseltilførsler i 2009 var over gjennomsnittet for perioden 1991-2008, men lavere enn de siste årene. Tilførsel av mineralgjødsel er kraftig redusert, men andelen husdyrgjødsel har økt betydelig. Nedbør og avrenning var betydelig høyere enn gjennomsnittet for overvåkingsperioden. Målte tap av nitrogen ut i bekken var i 2009/10 det laveste som er registrert de 4 siste årene, men likevel høyere enn gjennomsnittet for hele overvåkingsperioden

    Jord og vannovervåking i landbruket – JOVA. Bye 2009

    Get PDF
    Det ble i 2009 dyrket vårhvete på dette skiftet. Det høstpløyes hvert år. Totale gjødseltilførsler i 2009 var litt under gjennomsnittet for perioden 1996-2009 og det laveste registrert når det gjelder fosfor. Tap av fosfor og suspendert stoff var blant de laveste som er registrert. Tap av nitrogen var noe høyere enn gjennomsnittet for hele overvåkingsperioden. I middel for overvåkingsperioden har grøftene bidratt med 92 % av avrenningen, 96 % av nitrogentapet og 14 % av forsfortapet

    Jord og vannovervåking i landbruket JOVA. Hotranelva 2009

    Get PDF
    Dyrket areal i nedbørfeltet til Hotran domineres av kornproduksjon, med betydelig innslag av eng og beite. Konsentrasjoner målt i Hotranelva viser at elva er preget av høye nivåer med fosfor, nitrogen og særlig partikler. Årsmiddelkonsentrasjonene av fosfor og nitrogen i 2009/10 er hhv. 264 μg/l og 4,0 mg/l, og vassdraget vurderes som i meget dårlig tilstand mht eutrofi jf tilstandsklassifiseringen i henhold til vannforskriften. Det er store årlige variasjoner i gjennomsnittskonsentrasjoner av fosfor. I 2009 var det flere og høyere funn av plantevernmidler enn tidligere, med funn i 8 av 10 prøver. Trifloksystrobin-metabolitt er svært giftig og ble påvist én gang over grenseverdien for både akutt (MF) og kronisk (AMF) miljøfarlighetsgrense

    Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Skuterudbekken 2006

    Get PDF
    Overvåkingen av Skuterudbekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1993. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning, og pesticider.publishedVersio

    Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Skuterudbekken 2006

    Get PDF
    Overvåkingen av Skuterudbekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1993. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning, og pesticider.publishedVersio

    Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Feltrapporter fra programmet i 2021/2022

    Get PDF
    Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai. Tap av plantevernmidler overvåkes i for fem av feltene og rapporteres for kalenderår.Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Feltrapporter fra programmet i 2021/2022publishedVersio
    corecore