Grovfôrutnytting hos kjøttfe - er det forskjell

Dei totale fôrkostnadane utgjer om lag 80% og grovfôrkostnadane 60% av dei variable kostnadane i sjølvrekrutterande storkjøttproduksjonen (Nortura). Det kan derfor være mye å hente økonomisk dersom det er mulig å betre effektiviteten i fôrutnyttinga

Influence of clover species in mixtures with grasses on fatty acid composition of mixtures

White clover (WC, Trifolium repens L.) or red clover (RC, Trifolium pratense L.) was grown in mixture with grasses. Samples of the mixtures and pure clovers were taken during three cuts, and the fatty acids (FA) compositions were determined. The clover species had no significant effect on the individual FA contents of the leys (g kg-1 dry matter (DM)), nor on the total FA content. Pure clovers had lower content of all individual FA (8.2 vs. 12.4 g kg-1 DM) than mixtures; the contents of all FA decreased with increasing percentage of clover in the mixture, but the decrease was weaker for C18:3n-3 than for the other FA. Although pure WC and RC had similar FA contents, the relative proportions (percentage of total FA content) of C16:0 and C18:3n-3 differed; RC had a higher proportion of C18:3n-3 and a lower proportion of C16:0. These results are partly in contradiction with previously reported

Tid brukt til beiting hos STN ammeku, på kultur- og utmarksbeite

Beiteadferden på fjellbeite og innmarksbeite i lavlandet hos kyr av rasen Sidet trønder- og Nordlansfe (STN) med diekalver blei studert i tre perioder av beitesesongen. I de to første periodene, juni og juli, brukte dyra i fjellet mer tid på å gå enn de på innmarka. For de andre aktivitetene var det små forskjeller. Det var likevel en tendens til at dyra i fjellet brukte mindre tid på å beite og til å stå enn de som gikk på innmarksbeite

Melkekvalitet i ulike driftssystem

Produksjonssystem (økologisk eller konvensjonelt) og engdyrkingssystem (kortvarig eller langvarig eng) påvirker kvalitetsegenskapene hos melk. I en feltstudie i Midt-Norge var effekten av produksjonssystem størst

Fôropptak, produksjon og energiutnyttelse hos Norsk Rødt Fe (NRF) og Sidet Trønder og Nordlandsfe (STN) i rasjoner med og uten kraftfôr

Daglig opptak av surfôrtørrstoff, energi og protein var langt høgere hos NRF kyrne enn STN kyrne. NRF kyrne hadde også et påviselig høgere opptak av grovfôr og NDF enn STN kyrne uttrykt per 100 kg kroppsvekt.STN kyrne la mer på seg enn NRF kyrne, og kyrne som fikk kraftfôr la mer på seg enn kyr uten kraftfôr, men verken rase eller kraftfôrnivå hadde signifikant effekt på dyras vektendring. Det ble ikke påvist noen signifikante samspilleffekter mellom rase og kraftfôrnivå på noen av opptaksparametrene.Som forventet produserte NRF kyrne mer mjølk og EKM enn STN kyrne, men innholdet av fett og protein i mjølka var høgest hos STN kyrne. Daglig produksjon av fett og protein var imidlertid høgest hos NRF kyrne enn STN kyrne pga høgere mjølkeproduksjon. Hverken rase eller kraftfônivå viste signifikant forskjell på fôrutnytting, bruttoenergieffektivitet og partiell utnytting av fôrenergien til mjølkeproduksjo

Organic production and consumption in Norway - new knowledge through research and dissemination

The Norwegian government has since 2006 had a goal of 15 % organic food production and consumption, initially by 2015 and later adjusted to 2020. The goal has primarily been justified by consumer demands, and to some extent by environmental benefits. Organic farming is said to be a “spear point” in the development of a more environmental friendly and sustainable agriculture in Norway, but the government’s policy lacks thorough political support and the goal is far from achieved. In 2012, certified land and land area under conversion to organic farming comprised 5.6 % of the agricultural area (Debio 2013). The turnover of organic products was more than 1.1 billion NOK in 2012; an increase of 11 % from 2011 (NAA 2012). In 2009, organic food represented 1.3 % of total food turnover in Norway (Willer and Kilcher 2011). The share of grassland in organic managed land comprised 77 % in 2012 (Debio 2013). Strong efforts are needed to reach the official goal in 2020 and to diversify the organic production. The Action Plan for Organic Farming (MAF 2009) points out actions to reach the governmental goal, including research and dissemination of knowledge

Verknad av utmarksbeite på tilvekst og kjøttkvalitet hos kalv

Utmarksbeite kan gi like bra tilvekst og slaktevekt som innmarksbeite hos diekalv, men det er avhengig av beitesesong og kvaliteten til utmarksbeitet. Det var liten verknad av utmarksbeite på feittsyresamansetjinga av feittet i ytrefilete

Effekt av driftsmåte og engalder på kvalitet av kumelk

2007-2008 ble det gjennomført et feltstudie med målsetningen å finne sammenheng mellom engdriftsystem, produksjonssystem og melkekvalitet. Ni gårder med økologisk melkeproduksjon basert på kortvarig eng (KØ) ble paret med 9 gårder med konvensjonell melkeproduksjon basert på kortvarig eng (KK) og 7 gårder med økologisk melkeproduksjon basert på langvarig eng (LØ) ble paret med 7 gårder med konvensjonell melkeproduksjon basert på langvarig eng (LK). Fôrprøver og melkeprøver ble samlet inn annenhver måned. Botanisk sammensetning ble estimert før første slått i 2007. I tillegg ble data fra kukontrollen analysert. Melkeprøvene ble blant annet analysert for fettsyresammensetning, innhold av vitaminer, innhold av selen og innhold av fytoøstrogener. På de konvensjonelle gårdene var det grasarter som dominerte. På de økologiske gårdene var det i tillegg til grasarter en betydelig andel belgvekster (KØ) og urter (LØ). Kvalitetsegenskapene hos melk ble i større grad påvirket av produksjonssystem (økologisk eller konvensjonelt) enn av engdyrkingssystem (kortvarig eller langvarig eng). Det antas at hovedfaktorene var kraftfôrmengde, kraftfôrets innhold av lipider og botanisk sammensetning av grovfôre

Kvalitet av biff fra beite

Diekalvproduksjon på utmarksbeite kan gi like stor tilvekst og slaktevekt som tilsvarende produksjon på innmarksbeite. Begge beitetypene gav meget god kjøttkvalitet med kun små forskjeller i kvalitet mellom kjøtt produsert på inn- og utmark. Prosjektet er gjennomført av Nortura og Bioforsk med besetninger av forskjellige storferaser fra Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ås

Effekt av rødkløverbeite eller botanisk allsidig beite på kvalitetsegenskaper hos melk i økologisk drift

Et kontinuerlig beiteforsøk med 3 perioder à 3 uker ble gjennomført med 16 NRF-kyr i midtlaktasjonen. Målsetningen var å sammenligne melkequalitet når kyrne beitet rødkløvergras (RB) eller botanisk allsidig beite (AB). beitetype hadde ingen effekt på ytelse, melkas fettinnhold eller proteininnhold. Kyr som beitet RB hadde en høyere andel av fettsyrene C18:0 (22.41 vs. 9.96, P<0.05) og C18:1t11 (0.58 vs. 0.44 g/100g FAME, P<0.05) og lavere andel C16:0 (27.83 vs. 30.92, P<0.05) i melkefettet sammenlignet med kyr som beitet AB. Innholdet av alfatokoferol var høyere i melk fra RB enn AB (3.01 vs. 2.64 µg/ml, P<0.05). Den oksidative stabiliteten av melkas lipider ble bare i mindre grad påvirket av beitetype