Changes over time in the effect of marital status on cancer survival

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Rates of all-cause and cause-specific mortality are higher among unmarried than married individuals. Cancer survival is also poorer in the unmarried population. Recently, some studies have found that the excess all-cause mortality of the unmarried has increased over time, and the same pattern has been shown for some specific causes of death. The objective of this study was to investigate whether there has been a similar change over time in marital status differences in cancer survival.</p> <p>Methods</p> <p>Discrete-time hazard regression models for cancer deaths among more than 440 000 women and men diagnosed with cancer 1970-2007 at age 30-89 were estimated, using register data encompassing the entire Norwegian population. More than 200 000 cancer deaths during over 2 million person-years of exposure were analyzed.</p> <p>Results</p> <p>The excess mortality of the never-married compared to the married has increased steadily for men, in particular the elderly. Among elderly women, the excess mortality of the never-married compared to the married has increased, and there are indications of an increasing excess mortality of the widowed. The excess mortality of divorced men and women, however, has been stable.</p> <p>Conclusions</p> <p>There is no obvious explanation for the increasing disadvantage among the never-married. It could be due to a relatively poorer general health at time of diagnosis, either because of a more protective effect of partnership in a society that may have become less cohesive or because of more positive selection into marriage. Alternatively, it could be related to increasing differentials with respect to treatment. Today's complex cancer therapy regimens may be more difficult for never-married to follow, and health care interventions directed and adapted more specifically to the broad subgroup of never-married patients might be warranted.</p

Changes over time in the effect of marital status on cancer survival

Background Rates of all-cause and cause-specific mortality are higher among unmarried than married individuals. Cancer survival is also poorer in the unmarried population. Recently, some studies have found that the excess all-cause mortality of the unmarried has increased over time, and the same pattern has been shown for some specific causes of death. The objective of this study was to investigate whether there has been a similar change over time in marital status differences in cancer survival. Methods Discrete-time hazard regression models for cancer deaths among more than 440 000 women and men diagnosed with cancer 1970-2007 at age 30-89 were estimated, using register data encompassing the entire Norwegian population. More than 200 000 cancer deaths during over 2 million person-years of exposure were analyzed. Results The excess mortality of the never-married compared to the married has increased steadily for men, in particular the elderly. Among elderly women, the excess mortality of the never-married compared to the married has increased, and there are indications of an increasing excess mortality of the widowed. The excess mortality of divorced men and women, however, has been stable. Conclusions There is no obvious explanation for the increasing disadvantage among the never-married. It could be due to a relatively poorer general health at time of diagnosis, either because of a more protective effect of partnership in a society that may have become less cohesive or because of more positive selection into marriage. Alternatively, it could be related to increasing differentials with respect to treatment. Today’s complex cancer therapy regimens may be more difficult for never-married to follow, and health care interventions directed and adapted more specifically to the broad subgroup of never-married patients might be warranted

Reduksjon av NSAID-induserte ulcus hos gonartrosepasienter

Bakgrunn/tema: Forbruket av enkelte legemidler utgjør en betydelig risikofaktor for utvikling av gastrointestinalt ulcus, og NSAIDs fremstår som den viktigste medikamentgruppen. Forebygging med PPI kan redusere risikoen for blødende magesår, og vårt mål er følgelig å innføre en kvalitetsforbedring som fører til økt forskrivelse av PPI som ulcus-profylakse, og dermed en reduksjon av NSAID-induserte ulcus hos gonartrosepasienter. Kunnskapsgrunnlag: Vi valgte å utforme et PICO-spørsmål, og via Helsebiblioteket søkte vi i McMaster PLUS, med treff øverst i Kunnskapspyramiden, både i UpToDate og BMJ Best Practice. UpToDate anbefaler med styrken 1B at pasienter som må behandles med et NSAID, og som har høy eller moderat risiko for ulcussykdom, gis tilleggsbehandling med en protonpumpehemmer. Anbefalingene fra Best Practice samsvarer med de vi fant hos UpToDate. I tillegg fant vi en systematisk oversikt som ble utført på vegne av The Cochrane Library, og denne støttet oppunder anbefalingene omtalt over. Dagens praksis/kvalitetsindikator: Vi tok kontakt med åtte ortopeder på fem ulike sykehus, alle innen Helse Sør-Øst, for å forhøre oss om hvordan disse forholder seg til forskrivelse av PPI som ulcus-profylakse til gonartrosepasienter som står på NSAIDs over lengre tid. Alle bekreftet at det ikke finnes noen metodebok eller lignende som omtaler PPI-profylakse. Vårt tiltak er å innføre retningslinjer for ulcus-profylakse med PPI, og dermed redusere antall NSAID-induserte magesår hos risikopasienter. Vi valgte å benytte oss av en prosess-, en struktur- og en resultatindikator. Prosessindikatoren er andelen gonartrosepasienter med risiko for ulcussykdom og behov for langvarig NSAID-behandling, som utskrives fra ortopedisk avdeling med profylaktisk PPI. Strukturindikatoren er andel ortopeder som kjenner retningslinjene for bruk av profylaktisk PPI ved samtidig NSAID-behandling, og som driver klinisk praksis i henhold til retningslinjene. Resultatindikatoren er andel gonartrosepasienter utskrevet fra ortopedisk avdeling med NSAID-indusert ulcus. Ledelse/organisering: Til å lede og organisere forbedringsarbeidet ser vi for oss at det skal opprettes en tverrfaglig prosjektgruppe. Vi har brukt PUKK-sirkelen til å beskrive hvordan vi vil få kvalitetsforbedringsprosjektet implementert i dagens praksis, og hvordan det skal struktureres og organiseres. Vi har også benyttet oss av flytskjema og fiskebensdiagram. Prosjektgruppen bør møtes etter tre måneder, seks måneder og etter et år, i henhold til de ulike delmålene og hovedmålene vi har satt for prosjektet. Konklusjon: NSAIDs er en viktig årsak til ulcussykdom, og bruk av PPI kan i mange tilfeller forebygge tilstanden. Det er en viss divergens mellom dagens praksis og kunnskapsgrunnlaget, og et behov for å øke bruken av PPI som ulcus-profylakse. Dette gjøres best ved å innføre klare retningslinjer for profylaktisk bruk av PPI, og dette tiltaket er gjennomførbart i praksis