Livskvalitet etter allogen stamcelletransplantasjon. En litteraturstudie

Tittel og undertittel: Artikkel: Livskvalitet etter allogen stamcelletransplantasjon. En litteraturstudie Refleksjonsoppgave: Livskvalitet etter allogen stamcelletransplantasjon. En refleksjon rundt begrepet livskvalitet, ulike målemetoder, nytteverdi og bruk i klinisk praksis Sammendrag: Formål: Masteroppgaven består av to deler, en artikkel i form av en litteraturstudie og en refleksjonsoppgave. Hensikten med litteraturstudien var å finne, vurdere og oppsummere ny og aktuell forskning som er gjort det siste tiåret på livskvalitet etter allogen stamcelletransplantasjon. Hensikten med refleksjonsoppgaven var å reflektere rundt hvordan livskvalitet forstås, hvilke metoder som brukes for å måle det og hvilken nytteverdi det har ved bruk i klinisk praksis. Metode: Denne masteroppgaven er en litteraturstudie, og det ble søkt i følgende databaser: Medline, Cinahl, Cochrane Library, Pubmed og SVEMED. I tillegg ble det gjort søk i tidsskriftene Science Direct og European Journal of Oncology Nursing. Refleksjonsoppgaven brukte relevant litteratur for å få svar på oppgavens problemstilling. Resultat: Totalt ti studier ble inkludert i litteraturstudien, hvorav alle var primærstudier. Artiklene var fra USA, Sverige, Finland, Østerrike, Italia, England og Sveits. Studienes forskningsdesign inkluderer tre tverrsnittstudier, seks prospektive studier og en mixed method studie. Konklusjon: I artikkelen ser man at alle de ulike funksjonene ved livskvalitet (emosjonell funksjon, fysisk funksjon, rollefunksjon, sosial funksjon og generell livskvalitet) blir påvirket, men de påvirkes forskjellig til ulike tidspunkt etter transplantasjon. Selv om enkelte plagsomme symptomer vedvarer og den generelle livskvaliteten ikke går helt tilbake som ved før transplantasjonen, er den generelle livskvaliteten og evnen til å vende tilbake til arbeid og andre normale aktiviteter etter transplantasjon ganske bra. Refleksjonsoppgaven avdekker at det finnes ulike definisjoner av livskvalitet og at de forstås på forskjellige måter. Det er de ulike definisjonene av livskvalitet og hvilke implikasjoner disse har, som setter rammen for hvordan livskvalitet måles. Den klart dominerende måten å måle livskvalitet på er gjennom kvantitativ datainnhenting. Muligheten for å innlemme livskvalitet i klinisk praksis kan forbedre kommunikasjonen mellom helsepersonell og pasient. Nøkkelord: Allogen stamcelletransplantasjon, litteraturstudie, livskvalitet, funksjoner, nytteverdi, målemetoder, klinisk praksi

Effects of individualized nutrition after allogeneic hematopoietic stem cell transplantation following myeloablative conditioning; a randomized controlled trial

Background & aims: Reduced quality of life (QoL) is prevalent after allogeneic hematopoietic stem cell transplantation (allo-HSCT). In this randomized trial we examined the effect of individualized nutritional support during hospitalization for allo-HSCT. Primary outcome was change in global QoL three months post-HSCT with oral mucositis (OM) and acute graft-versus-host disease (aGVHD) as main secondary outcomes. Methods: Whereas the intervention group received recommended minimum daily intakes of 126 kJ/kg and 0.75 g protein/kg as food, supplements, enteral or parenteral nutrition, the controls received routine feeding. QoL was self-reported using the EORTC QLQ-C30 questionnaire. Results: Between August, 2010 and February, 2016, we randomized 59 and 60 patients to intervention and control, respectively; 40 and 48 being eligible for analysis of QoL. There was no difference between the two groups in mean global QoL after three months (-3.10, 95% 45 CI -11.90-5.69; P=0.49). Nor were there any differences in OM grades 3-4 (RR (vs grades 0-2), 1.11, 95% CI 0.59-2.11 and 0.95, 95% CI 0.72-1.25, respectively; P=0.78), or a GVHD grades 3 or 4 (RR (vs grades 0-2) 0.44, 95% CI 0·12-1.60; and 0.65, 95% CI 0.20-2.20, respectively; P=0.37). Conclusion: Individualized nutritional support with recommended energy and protein intakes during hospitalization had no effect on QoL, OM or aGVHD three months after allo-HSCT compared to routine nutrition