Birds of a Feather Flock Together: A Study of Doctor-Patient Matching

In this paper we study individuals' choice of general practitioners (GPs) utilizing revealed preferences data from the introduction of a regular general practitioner scheme in Norway. Having information on relevant travel distances, we compute decision makers' travel costs associated with different modes of travel. Choice probabilities are estimated by means of nested logit regression on a representative sample of Oslo inhabitants. The results support the general hypothesis that patients prefer doctors who resemble themselves on observable characteristics: Individuals prefer GPs having the same gender and similar age. Specialist status of GPs was found to have a smaller effect on choice probabilities than other attributes such as matching gender. When travel costs are calculated by means of taxi prices, the estimated willingness to pay for specialist status of a GP amounts to € 0.89 per consultation, whereas the estimated willingness to pay for having a GP with the same gender amounts to respectively € 1.71 and € 3.55 for female and male decision makers, respectively.GP services; Discrete choice; Willingness-to-pay; Health care demand

Does quality influence choice of general practitioner? An analysis of matched doctor-patient panel data

The impact of quality on the demand facing health care providers has important implications for the industrial organization of health care markets. In this paper we study the consumers' choice of general practitioner (GP) assuming they are unable to observe the true quality of GP services. A panel data set for 484 Norwegian GPs, with summary information on their patient stocks, renders the opportunity to identify and measure the impact of GP quality on the demand, accounting for patient health heterogeneity in several ways. We apply modeling and estimation procedures involving latent structural variables, inter alia, a LISREL type of model, is used. The patient excess mortality rate at the GP level is one indicator of the quality. We estimate the effect of this quality variable on the demand for each GP's services. Our results, obtained from two different econometric model versions, indicate that GP quality has a clear positive effect on demand.GP services; Health care quality; Health care demand; Latent variables; LISREL; Panel data; Norway

Development of competition indicators in the Norwegian general practice: Constructing a postal code-specific Herfindahl-Hirschman index applying STATA software

The purpose of this text is to describe a procedure that can be used to construct a Herfindahl-Hirschman index of market concentration based on the following two pieces of information: a) An output measure of individual producers located in areas identified with a postal code. b) A matrix containing information about the distances between the (centers of) the areas defined by postal codes. The examples presented in this text are from the market for general practitioners’ services in Norway, but applying the suggested procedures to other output measures should be straight forward. The STATA commands necessary to construct the index are provided.Herfindahl-Hirschman index; General practitioner; primary health care; market concentration; Norway

Does quality influence choice of general practitioner? An analysis of matched doctor-patient panel data

The impact of quality on the demand facing health care providers has important implications for the industrial organization of health care markets. In this paper we study the consumers' choice of general practitioner (GP) assuming they are unable to observe the true quality of GP services. A panel data set for 484 Norwegian GPs, with summary information on their patient stocks, renders the opportunity to identify and measure the impact of GP quality on the demand, accounting for patient health heterogeneity in several ways. We apply modeling and estimation procedures involving latent structural variables, inter alia, a LISREL type of model,is used. The patient excess mortality rate at the GP level is one indicator of the quality. We estimate the effect of this quality variable on the demand for each GP's services. Our results, obtained from two different econometric model versions, indicate that GP quality has a clear positive effect on demand.GP services; Health care quality; Health care demand; Latent variables; LISREL; Panel data; Norway

Four Empirical Essays on the Market for General Practitioners' Services

This dissertation consists of empirical essays within the subject of health economics. There are four essays in applied micro-econometrics and, as data in Essays 2 and 4 have a panel format, econometric methods for panel data are applied. Tobit-type models for limited dependent variables are applied in Essays 3 and 4, Nested logit models for choice of general practitioner (GP) are applied in Essay 1 and in Essay 2 modeling and estimation procedures involving latent structural variables are applied. The market for GPs' services is the recurrent theme, and a common feature of the empirical modeling and estimation conducted in the essays of this dissertation is that latent variables play an important role. There are several motivations for studying the market for GPs. GPs play a key role and constitute the cornerstone of the health care sector in Norway and other countries with a national health service. The GP is often a patient's first encounter with the health care sector. In Norway the GP also acts as a “gatekeeper”, and a referral from the GP is necessary in order to receive specialized care. Further, decisions made by GPs have a large impact on public spending such as sick-leave benefits and drug reimbursements. Due to this pivotal role of general practice, any research providing policy guidance for the sector will potentially have noticeable welfare effects. Studying this market may also provide advances in terms of enhanced understanding of economic behavior in general, and within the discipline of health economics in particular. Arrow's (1963) article describing various imperfections in the market for medical care is often considered to mark the founding of health economics (Culyer and Newhouse, 2000). Many of the peculiarities Arrow describes are, indeed, present in the market for GPs' services. Asymmetric information limits consumer sovereignty and creates challenges for designing appropriate contracts and payment mechanisms. Quality of services is diffcult to observe and quantify, and optimal consumption of health care services is diffcult to achieve. While the general research questions in health economics are relevant in the specific context of general practice, the conditions for knowledge accumulation seem favorable as well. The availability of detailed and disaggregated panel data enables identification and quantification of the mechanisms in focus by applying a large variety of modeling and estimation methods. In addition, one may argue that economic theory is well suited to model individual behavior and that assumptions of rational decision makers are more realistic when describing individuals such as GPs than when describing institutions such as hospitals. Fuchs (2000) describes two related missions of health economists: providing valuable input into health policy and enhancing understanding of economic behavior. Both missions motivate research on the market for GPs. Essays 1 and 2 in this dissertation focus mainly on factors influencing the patients' or consumers' decision to seek the services of a particular GP, while Essays 3 and 4 focus on factors influencing the GP's supply decision. The rest of the text proceeds as follows: The next subsection provides a brief introduction to the topic of this dissertation. Summaries of the four essays are given in subsection 1.3. Policy implications of the findings are presented in subsection 1.4. Limitations and ideas for future research are discussed in subsection 1.5. Complete versions of Essays 1-4 follow in sections 2-5.GP services; discrete choice; willingness-to-pay; health care demand; health care supply; general practice; patient shortage; dual job holding

Helsetjenester uten grenser? Om internasjonal handel med helsetjenester og mulige virkninger av internasjonal konkurranse for det norske helsevesenet

Dette notatet er dels beskrivende og dels diskuterende. Vi beskriver omfanget av det internasjonale helsemarkedet basert på tilgjengelig statistikk. Vi beskriver reguleringen av handel med helsetjenester med henvisning til GATS (General Agreement on Trade in Services) og EU/EØS. I den forbindelse drøfter vi også om et EU-direktiv innenfor helsetjeneste-området vil påvirke pasientstrømmene fra Norge til utlandet. Ved hjelp av litteraturstudier danner vi oss et inntrykk av størrelsen på effekter som antas å være sentrale i forbindelse med konsekvenser av pasientenes valgmuligheter. Vi tar for oss sammenhenger mellom konkurranse og ventetid på behandling, konkurranse og behandlingskvalitet og betydningen av reiseavstand for pasienters valg av sykehus. Før vi oppsummerer, diskuterer vi betydning av internasjonal konkurranse for organisering av den norske helsesektoren.Helsetjenester; internasjonal handel; regulering

Brukernes erfaringer med fastlege-ordningen 2001-2008 - Trender i bruk, tilgjengelighet og fornøydhet

I denne rapporten beskrives trekk ved utviklingen i bruk, tilgjengelighet og fornøydhet med fastlegetjenesten etter at den ble etablert i 2001. Datamaterialet som er benyttet, er en kobling av Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelser og fastlegedatabasen til Arbeids- og velferdsetaten (NAV). Forfatterne bak rapporten har mottatt midler fra Helse og omsorgsdepartementet for å utføre studien, og de har avdekket en rekke funn: - Antallet selvoppgitte kontakter med allmennlege har økt i perioden 1999 til 2008. I 2008 er gjennomsnittlig antall kontakter i løpet av de siste 12 måneder 3,46, og dette er flere kontakter enn i noen tidligere levekårsundersøkelse. - God kapasitet på legenivå samvarierer positivt med antall kontakter med allmennlege: antallet kontakter i 2008 er større dersom respondentens fastlege opplever knapphet på pasienter. - God kapasitet på legenivå gir kortere ventetid: Leger som har mer enn 100 ledige plasser på sin liste tilbyr kortere ventetid enn leger som ikke har ledig kapasitet. - Det har skjedd en utvikling i befolkningens fornøydhet i perioden 2002-2008 sett under ett: Befolkningen er mindre fornøyd med relasjonen til legen * Befolkningen er mindre fornøyd med legens faglige dyktighet. * Det er ingen endringer i oppfatningen av fastlegens henvisningspraksis * Det er ingen endringer i fornøydhet med konsultasjonslengden * Befolkningen er mer fornøyd med ventetiden til konsultasjonFastlege; allmennleger; tilgjengelighet; kapasitet; ventetid; spesialisthelsetjenesten; Norge

Service motives and profit incentives among physicans

We model physicians as health care professionals who care about their services and monetary rewards. These preferences are heterogeneous. Different physicians trade off the monetary and service motives differently, and therefore respond differently to incentive schemes. Our model is set up for the Norwegian health care system. First, each private practice physician has a patient list, which may have more or less patients than he desires. The physician is paid a fee-for-service reimbursement and a capitation per listed patient. Second, a municipality may obligate the physician to perform 7.5 hours per week of community services. Our data are on an unbalanced panel of 435 physicians, with 412 physicians for the year 2002, and 400 for 2004. A physician’s amount of gross wealth and gross debt in previous periods are used as proxy for preferences for community service. First, for the current period, accumulated wealth and debt are predetermined. Second, wealth and debt capture lifestyle preferences because they correlate with the planned future income and spending. The main results show that both gross debt and gross wealth have negative effects on physicians’ supply of community health services. Gross debt and wealth have no effect on fee-for-service income per listed person in the physician’s practice, and positive effects on the total income from fee-for-service; hence, the higher income from fee-for-service is due to a longer patient list. Patient shortage has no significant effect on physicians’ supply of community services, a positive effect on the fee-for-service income per listed person, and no effect on the total income from fee-for service. These results confirm physician preference heterogeneity.physicians; incentive schemes; patient list; fee-for-service reimbursement; capitation per listed patient

I skyggen av Fastlegeordningen: Hvordan har det gått med det offentlige legearbeidet?

Kommunene har ansvar for å skaffe leger som kan utføre arbeid ved sykehjem, helsestasjon og skolehelsetjeneste, samt samfunnsmedisinske oppgaver som planlegging og beredskapsarbeid i forbindelse med ulykkeshåndtering, miljørettet helsevern, smittevern og administrative oppgaver. Det offentlige legearbeidet er et viktig tilbud til innbyggerne i en kommune. Det har tidligere vært vanskelig å få privatpraktiserende leger til å utføre denne typen arbeid fordi det har blitt regnet som dårlig betalt i forhold til privatpraktiserende praksis. Leger som er fast ansatt i kommunene har derimot generelt vært mer positive til å påta seg offentlig legearbeid. Med innføringen av fastlegeordningen (FLO) i 2001 ble det åpnet for at kommunene kunne pålegge fastlegene offentlig legearbeid inntil 7,5 timer per uke. En ny rapport fra Institutt for helseledelse og helseøkonomi, viser at det er stor variasjon i hvor mye fastlegene deltar i dette arbeidet etter reformen. Totalt er det kun 17,3 % av fastlegene som arbeider mer enn 7,5 timer i uka for kommunen. I 2002 arbeidet fastlegene i gjennomsnitt 5,55 timer per uke med offentlig legearbeid. Det virker som kommunene ikke utnytter potensialet påleggsklausulen gir for å få leger til å arbeide med oppgaver i det offentlige, sier Hilde Lurås en av forskerne bak rapporten. Dersom alle fastlegene i utvalget som i dag jobber mindre enn 7,5 timer, arbeidet 7,5 timer per uke, kunne det samlede offentlige legearbeidet økes med 40 %. Spørsmålet er imidlertid om det er ønskelig at det offentlige legearbeidet skal organiseres ved at alle fastleger pålegges å delta eller om det kan tenkes andre ordninger.FLO; fastlegeordningen; offentlig legearbeid; sykehjem

Fastlegeordningen og det kommunale legearbeidet Er det tilfeldig hvilke leger som påtar seg kommunalt legearbeid?

Kommunene har som følge av Fastlegeordningen (FLO) ansvar for å sikre innbyggere listeplass hos en fastlege, men er også ansvarlige for at legeoppgaver som ikke omfattes av FLO blir utført. Dette innbefatter ordningen med kommunalt ansatte tilsynsleger på sykehjem og leger på helsestasjon og i skolehelsetjenesten. Det "kommunale legearbeidet" utføres i hovedsak av fastleger ansatt i deltidsstillinger, og i henhold til avtaleverket har kommunene anledning til å kreve at fastlegene utfører inntil 7,5 timer kommunalt legearbeid per uke som betingelse for å få individuell fastlegeavtale med kommunen. Data om kommunalt legearbeid fra utvalgte kommuner viser stor variasjon mellom de forskjellige kommunene relativt til innbyggertallet. I denne rapporten vil man undersøke om en fastlege med kortere pasientliste enn ønsket, er villig til å utføre arbeidsoppgaver som for de er mindre lønnsomme enn arbeid med egen praksis. Analysen viser at leger som opplever pasientknapphet har signifikant større sannsynlighet for å arbeide mer enn 7,5 uketimer for kommunen enn leger som har fått det antall pasienter de ønsket seg. I tillegg viser data at leger som er spesialister i samfunnsmedisin, har en større sannsynlighet for å utføre kommunalt legearbeid utover 7,5 uketimer. Det kan dessuten se ut til at leger som praktiserer i usentrale kommuner, utfører mer kommunalt legearbeid.Kommunalt legearbeid; Fatstlegeordningen; Pasientknaphet; Pasientlister