I skyggen av Fastlegeordningen: Hvordan har det gått med det offentlige legearbeidet?

Abstract

Kommunene har ansvar for å skaffe leger som kan utføre arbeid ved sykehjem, helsestasjon og skolehelsetjeneste, samt samfunnsmedisinske oppgaver som planlegging og beredskapsarbeid i forbindelse med ulykkeshåndtering, miljørettet helsevern, smittevern og administrative oppgaver. Det offentlige legearbeidet er et viktig tilbud til innbyggerne i en kommune. Det har tidligere vært vanskelig å få privatpraktiserende leger til å utføre denne typen arbeid fordi det har blitt regnet som dårlig betalt i forhold til privatpraktiserende praksis. Leger som er fast ansatt i kommunene har derimot generelt vært mer positive til å påta seg offentlig legearbeid. Med innføringen av fastlegeordningen (FLO) i 2001 ble det åpnet for at kommunene kunne pålegge fastlegene offentlig legearbeid inntil 7,5 timer per uke. En ny rapport fra Institutt for helseledelse og helseøkonomi, viser at det er stor variasjon i hvor mye fastlegene deltar i dette arbeidet etter reformen. Totalt er det kun 17,3 % av fastlegene som arbeider mer enn 7,5 timer i uka for kommunen. I 2002 arbeidet fastlegene i gjennomsnitt 5,55 timer per uke med offentlig legearbeid. Det virker som kommunene ikke utnytter potensialet påleggsklausulen gir for å få leger til å arbeide med oppgaver i det offentlige, sier Hilde Lurås en av forskerne bak rapporten. Dersom alle fastlegene i utvalget som i dag jobber mindre enn 7,5 timer, arbeidet 7,5 timer per uke, kunne det samlede offentlige legearbeidet økes med 40 %. Spørsmålet er imidlertid om det er ønskelig at det offentlige legearbeidet skal organiseres ved at alle fastleger pålegges å delta eller om det kan tenkes andre ordninger.FLO; fastlegeordningen; offentlig legearbeid; sykehjem