Statistical modelling of Goalkeepers in the Norwegian Tippeliga

A statistical analysis of goalkeepers in the Norwegian topp division for the seasons 2015 and 2016

Generalised Iterations of Gödel-sentences

A detailed study of computable iterations of Gödel-sentences, both in normal recursion and generalisations to other recursive theories

Breast cancer-specific survival among immigrants and non-immigrants invited to BreastScreen Norway

Introduction: We have previously shown that immigrants have lower attendance in BreastScreen Norway than non-immigrants and that non-Western immigrants have lower incidence of breast cancer, but more advanced disease. Purpose: To compare breast cancer-specific survival for immigrants versus non-immigrants diagnosed with screen-detected or symptomatic breast cancer. Material and methods: We analyzed data from 28,320 women aged 50–69 diagnosed with breast cancer after being invited to BreastScreen Norway. We divided women into three groups; non-immigrants, immigrants from Western countries and immigrants from non-Western countries. We stratified our analyses according to detection mode (screen-detected breast cancer, interval cancer and cancer detected outside screening), and used cox regression to model the association between immigrants/non-immigrants and time to breast cancer death. Results: Among screen-detected breast cancers, 28.7% were histologic grade 3 among immigrants from non-Western countries compared to 21.3% among non-immigrants. Interval cancers and cancers detected outside screening had larger tumor diameter and a higher percentage were histologic grade 3 and lymph node positive among immigrants from non-Western countries compared to non-immigrants. Hazard ratio (95% confidence interval) adjusted for age and year of diagnosis for time to breast cancer death compared to non-immigrants was 0.70 (0.39–1.27) for immigrants from Western countries and 0.52 (0.23–1.17) for immigrants from non-Western countries. Conclusion: Despite more advanced histopathological tumor characteristics among immigrants from non-Western countries compared to non-immigrants, we did not observe statistically significant differences in breast-cancer specific survival between the two groups. Keeping in mind the low number of breast cancer deaths and possible overestimation of survival among immigrants, this might imply that equity in outcome can be achieved through adequate follow-up and treatment despite inequal access

Scenarier for helsetjenestebehov for flyktninger fra Ukraina

Innledning Russlands invasjon av Ukraina har ført til en umiddelbar økning i antall flyktninger til andre land i Europa. En slik situasjon krever økt beredskap hos helsetjenesten, og økt beredskap krever oppdaterte og pålitelige data for beslutningsgrunnlag. Denne rapporten presenterer ulike scenarier for bruk av helsetjenester for flyktninger fra Ukraina i Norge framover. Vi bruker tall på registrerte asylsøkere frem til 10. mai som anslag på demografisk sammensetning, og kombinerer dette med UDI sine scenarier for antall flyktninger framover, samt det vi vet om helsetjenestebruk blant norskfødte i Norge etter alder og kjønn. Metode Vi tar utgangspunkt i scenariene fra UDI om antall flyktninger vi venter at skal komme og når de kommer. Vi kombinerer det med informasjon om månedlig helsetjenestebruk for norskfødte etter alder og kjønn. For informasjon om hvor mange som har kommet til nå, samt alders- og kjønnsfordelingen for dem, har vi brukt tall fra UDI (2022). Resultat Selv konservative estimater for antall flyktninger og deres forventede helsetjenestebruk gir markant økning i behovet for helsetjenester. Dette vil være spesielt merkbart i områder hvor helsetjenestene allerede er nær kapasitetsgrensene. Scenariene viser større økning i allmennlegebruk enn økning i liggedøgn på sykehus. Diskusjon Scenariene vi har sett på i denne rapporten er basert på strenge og foreløpige forutsetninger. Etter hvert som utviklingen skrider frem vil kunnskapsgrunnlaget øke, og vi vet mer om hva vi kan forvente. Videre analyser og utforskning av scenarier er derfor interessant også fremover. Vi har beskrevet situasjonen for Norge som helhet. Imidlertid er det store forskjeller mellom kommuner i hvor mange flyktninger de skal bosette og ha i akuttinnkvartering. Det er grunn til å anta at kommuner som tar imot mange flyktninger relativt til sitt innbyggertall, vil oppleve betydelig større belastning for helsetjenestene enn kommuner som tar imot færre. Kommuner med mindre allmennlegekapasitet i utgangspunktet vil også oppleve større belastning. Det er grunn til å tro at belastningen på helsetjenesten knyttet til akuttinnkvartering kan være større enn ved bosetning. Konklusjon Scenariene viser at betydelige flyktningetall vil kreve større kapasitet i helsetjenestene. Flere personer i landet med mulige helsetjenestebehov vil gi en økning i helsetjenestebruk i kommuner som tar imot flyktninger. Økningen er særlig stor for allmennlegetjenester. For allmennlegetjenesten gir forutsetning om lik helsetjenestebruk som norskfødte med samme kjønn og alder, og midtscenariet fra UDI, en økning i allmennlegetjenester i oktober 2022 tilsvarende 40 allmennleger