Globaliseringens effekt på partienes syn på relasjonen stat-marked : en analyse av kraftmarkedspolitikk 1997-2009

Globaliseringen er vår tids samtidsdiagnose. Når man søker å si noe om globaliseringen kan man ta utgangspunkt i Helds tre perspektiver om fenomenet, hyperglobalister, globalister og transformasjonalister. Globaliseringen gir nye styringsutfordringer som har blitt redefinert fra en nasjonal til en global ramme. Og dette gir et nytt rom for debatt og styring. Samtidig har Makt og demokratiutredningen vist at man i Norge har statskapitalisme uten strategi. Hvorfor og hvordan er dette tilfellet? En måte å analysere dette på er å se hva som skjer med forståelsen av relasjonen stat-marked når rammen for politikkutforming og debatt endres fra det nasjonale til det globale. Oppgavens formål er å forklare ”hvordan nasjonal politikk” tilpasses det som ofte betegnes som globaliseringsprosesser, herunder regulering, konsesjon og eierskap. Dette for å forstå hvordan de politiske partiene SV, DNA, Venstre og Høyre har endret sin politikk som følge av endrede omgivelser, med hovedfokus på endring i deres problemforståelse og policyforslag over tid. Nye fenomen som globaliseringen utfordrer institusjonalisert politikk og krever en ny problemforståelse. Problemstillingen vil derfor bli besvart i forhold til et case om kraftmarkedet, med vekt på statlig styring og eierskap og partienes syn på relasjonen stat-marked. Jeg har benyttet meg av et institusjonelt perspektiv - logic of appropriateness for å forklare hvordan partiene endrer sin politikk, etter en handlingslogikk LoA - ideen om det passende. Det bemerkes at intensjonen ikke har vært å forklare hvorfor politikken endrer seg, men har vært empirisk rettet mot å forstå endring, eller mangelen på sådan, i politikk. Dette innebærer et spørsmål om hvordan partiene endrer sin forståelse og politikk analysert i lys av LoA. Denne handlingslogikken har sitt utgangspunkt i at man stiller tre spørsmål, hvordan situasjon er dette, hvem er jeg, hva er mest passende for en person som meg i en situasjon som dette, og tilslutt velger man den handlingen som er mest passende. Globaliseringen som prosess utfordrer deler av den etablerte politikken og skaper en ny problemforståelse i partiene. Dermed re-fortolkes globaliseringen inn i den nasjonale politiske setting på bakgrunn av eksisterende virkemidler stat/ marked og eksisterende politikk med statlig eierskap, konsesjonslovgivning og hjemfallsrett. Motivet med politikken endres ikke. Det er ikke globaliseringen direkte som endrer politikken, men det skjer som en konsekvens av nye rammevilkår. Dette fordi når forståelsen av styringsutfordringene redefineres fra en nasjonal til global ramme blir globaliseringen refortolket inn i en nasjonal ramme. Og da endres synet på hva det nasjonale er og betyr i en global konkurransesituasjon. Poenget er så at det blir endring i hvordan man definerer problem i den forstand at globale forhold bakes inn i problemdefinisjonen og i argumenter for partienes politikk. Partienes syn på globaliseringen er at Sv ser det som økende urettferdighet og turbokapitalisme, Ap har en forståelse av globaliseringen som økende vekst og utfordringer i likhet med den under industrialiseringen. Handlingsregelen for Sv er mer styring og mindre marked, mens for Ap er det økt politisk samspill. Venstre ser globaliseringen som et gode, siden dette gir bedre pris og bedre ressursutnyttelse. Handlingsregelen er verdensborger og balanse mellom stat og marked hvor staten definerer reglene. Høyre mener som V at markedet skal styre og de ser globaliseringen som økte økonomiske muligheter og utfordringer og styrt av markedsmekanismene derfor må man åpne opp for disse, hvor regelen for handlingsvalget blir mer marked. Vi antar at deres syn på globaliseringen kan overføres til det endrede handlingsrommet til kraftmarkedet og at dette former deres problemdefinisjon og policyutforming her. Vi vil også se hvordan deres syn på globaliseringen kan spores i eierskapsdebatten om Statkraft, som vi antar vil bli en ytterligere spesifisering av partienes normer. Partienes syn på relasjonen stat- marked (1997-2005) Partienes syn på relasjonen stat - marked kommer til syne på følgende måte med hensyn til statlig eierskap og styring hvor Ap er det eneste partiet som spesifikt vil beholde hjemfalls- instituttet i begge perioder, mens H ser det som en hemsko. Svs fokus er konsesjons- lovgivningens betydning som motvekt mot spekulasjonsøkonomien, mens Venstre ikke er fremmed for at private løser oppgaver vel så tilfredsstillende som staten, også på det globale plan. Som en generell stilisering av partienes syn på staten vis a vis markedets rolle i politikk- utformingen av kraftmarkedet og politikken /samfunnet generelt er Sv pro stat, Ap søker partnerskap der Venstre søker balanse og Høyre er pro markedet. Sv og Ap vil opprettholde konsesjonslovgivning og hjemfallsinstituttet, Venstre mener kraftmarkedet skal styres av de globale markedsmekanismene i likhet med Høyre som også ser hjemfallsinstituttet som en hemsko. Partienes syn på relasjonen stat- marked 2005-2009 Vi har søkt å vise globaliseringens effekter på partienes program, I synet på relasjonen stat-marked er Sv for en sterk stat med hensyn til styring og eierskap, Ap søker partnerskap, hvor staten skal styre markedet direkte og ikke via regler som hos V. Ap ønsker statlig eierskap. Hos Venstre er det en tvetydighet, siden de normalt ser markedet som den rådende mens staten kun definerer reglene. Høyre har ingen endring i politikk men litt sterkere eller annerledes argumenter da de før fokuserte på eiendomsretten men nå også fordi man må tilpasse seg markedet. Vi kan spore endring i SV sin politikk ved opprettholdelse av hjemfall og Ap sin politikk ved økt statlig eierskap. Når det gjelder kraftmarkedspolitikken er alle partiene opptatt av miljøet og globaliseringen er blitt re-fortolket inn forståelsen av det nasjonale ved at alle søker å bli ledende på kraft innen miljø og/eller eksport. Partienes forståelse av Statkraft fra SF til AS Som følge av et institusjonelt perspektiv som anlegges i oppgaven forventer man at synet på relasjonen stat–marked og den institusjonaliserte kraftmarkedspolitikken styrer forståelsen av debatten og gir seg utslag i hva partiene mener er betydningen av omgjøringen fra SF til AS. Dette etter ideen om det passende- LoA. Sv ser endringen som snikprivatisering, AP det som tap av styringskraft og Høyre (inklusiv Venstre) ser det som tilrettelegging for like konkurransevilkår. Dette kan underbygge at eksisterende virkemidler og eksisterende politikk former situasjonsforståelsen av nye fenomen ved at situasjonsforståelsen av globaliseringen aktualiserer en norm om mer eller mindre stat, mer eller mindre marked, som man antar er internalisert i partienes identitet. Konklusjonen viser følgende Problemstillingen for denne studien var: hvordan endrer de politiske partiene sin politikk når rammene for den nasjonale politikk er i endring, som følge av det som ofte omtales som globaliseringsprosesser? Og konkretiseres ved å velge partiprogram (1997-2009) for Sv, AP, Venstre og Høyre med hensyn til deres kraftmarkedspolitikk, globaliseringssyn og endring av statens eierskap i Statkraft fra SF til AS, som case. Hovedkonklusjon er at globaliseringen re-fortolkes inn i en nasjonal politisk setting og eksisterende virkemidler og politikk former problemforståelsen av nye fenomener