Estimert insidens av kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati i Norge mellom 2016-2018

Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) er en kompleks og kronisk sykdom som er assosiert med en betydelig reduksjon i livskvalitet for de rammede. I denne studien estimerer vi insidensraten for ME i den norske befolkningen mellom 2016 og 2018. Data om pasienter er innsamlet fra Norsk pasientregister (NPR). Populasjonen er definert av alle pasienter behandlet i spesialisthelsetjenesten som har blitt diagnostisert med CFS/ME mellom 2016-2018. Vi finner at 5 556 nye pasienter ble diagnostisert med CFS/ME i perioden 2016-2018. Insidensraten var på 36.1 per 100 000 person-år. Av disse var 4 347 kvinner, som betyr at insidensraten for kvinner relativt til menn var 3.7. Vi finner at forekomsten av CFS/ME varierer med alder, og vi finner to alderstopper i gruppene 15-19 og 35-39 år. Vi finner høyere insidens for den samlede populasjonen, sammenlignet med tidligere norsk forskning

Estimert insidens av kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati i Norge mellom 2016-2018 : en registerstudie

Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (ME/CFS) er en kompleks og kronisk sykdom som er assosiert med en betydelig reduksjon i livskvalitet for de rammede. I denne studien estimerer vi insidensraten for ME/CFS i den norske befolkningen mellom 2016 og 2018. Data om pasienter er innsamlet fra Norsk pasientregister (NPR). Populasjonen er definert av alle pasienter behandlet i spesialisthelsetjenesten som har blitt diagnostisert med ME/CFS mellom 2016-2018. Vi finner at 5 556 nye pasienter ble diagnostisert med ME/CFS i perioden 2016-2018. Insidensraten var på 36.1 per 100 000 person-år. Av disse var 4 347 kvinner, som betyr at insidensraten for kvinner relativt til menn var 3.7. Vi finner at forekomsten av ME/CFS varierer med alder, og vi finner to alderstopper i gruppene 15-19 og 35-39 år. Vi finner høyere insidens for den samlede populasjonen, sammenlignet med tidligere norsk forskning

Estimert insidens av kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati i Norge mellom 2016-2018: en registerstudie

Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (ME/CFS) er en kompleks og kronisk sykdom som er assosiert med en betydelig reduksjon i livskvalitet for de rammede. I denne studien estimerer vi insidensraten for ME/CFS i den norske befolkningen mellom 2016 og 2018. Data om pasienter er innsamlet fra Norsk pasientregister (NPR). Populasjonen er definert av alle pasienter behandlet i spesialisthelsetjenesten som har blitt diagnostisert med ME/CFS mellom 2016-2018. Vi finner at 5 556 nye pasienter ble diagnostisert med ME/CFS i perioden 2016-2018. Insidensraten var på 36.1 per 100 000 person-år. Av disse var 4 347 kvinner, som betyr at insidensraten for kvinner relativt til menn var 3.7. Vi finner at forekomsten av ME/CFS varierer med alder, og vi finner to alderstopper i gruppene 15-19 og 35-39 år. Vi finner høyere insidens for den samlede populasjonen, sammenlignet med tidligere norsk forskning.publishedVersio

Stayin’ alive: The introduction of municipal in-patient acute care units was associated with reduced mortality and fewer hospital readmissions.

Background: Integrated care is seen as integral in combating the current and projected resource scarcity in the healthcare systems of developed economies. Previous research finds positive effects from implementing intermediate care but there is a lack of research on how this shift towards care integration has affected traditional quality indicators within healthcare, indicators such as mortality rates and hospital readmissions. We seek to contribute to the discourse by studying how the introduction of intermediate care in the form of municipal acute units (MAUs) in Norway has affected age adjusted mortality rates and hospital readmissions. Data and methods: In this retrospective cohort study we utilize yearly population-based registry data from 2010 to 2016, analysed with fixed-effects regressions. Data on the implementation, characteristics and localization of the MAUs were gathered by telephone during the implementation period. Data on mortality rates and hospital readmissions were collected from Statistics Norway and the Norwegian patient registry. Results: Our analyses finds that the introduction of MAU was associated with a statistically significant reduction in both aggregated mortality rates and hospital readmission rates. In depth analyses finds that our results are contingent upon the age of the patients treated at the MAUs and the clinical characteristics of the medical units themselves. Conclusion: Our findings indicate that the shift towards intermediate care through the introduction of MAUs has increased performance within the public healthcare sector in Norway. Our findings indicate that the introduction of MAU have had a positive public health impact by lowering the mortality and readmission rates for the oldest population cohort in Norway. Our findings suggests that countries with comparatively similar healthcare systems as Norway could achieve similar benefits from implementing intermediate care in the form of somatic medical institutions in the local communities.publishedVersio

Hvordan har kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD) påvirket sentrale kvalitetsindikatorer for den kommunale helse- og omsorgstjenesten? En paneldataanalyse av effekten av ØHD i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i Norge.

Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD) er et tiltak som desentraliserer deler av behandlingsansvaret fra spesialisthelsetjenesten til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Tiltaket ble lansert som en del av samhandlingsreformen i 2012, og skulle medvirke til økt forebygging, et mer helhetlig pasientforløp og avlastning av spesialisthelsetjenesten. Tidligere studier av tiltakets effekt har påvist at ØHD har ført til en nedgang i antall innleggelser ved sykehus blant eldre, og at pasienttilfredsheten er like høy, eller høyere ved enkelte ØHD-enheter. Det har blitt etterspurt studier som undersøker hvordan tiltaket påvirker den kommunale helse- og omsorgstjenesten, samt studier som tar for seg behandlingsdimensjoner av tiltaket. Denne studien søker etter å møte denne etterspørselen, ved å undersøke hvordan ØHD påvirker sentrale kvalitetsindikatorer for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Funnene i denne studien er at ØHD fører til en reduksjon i sannsynligheten for reinnleggelser blant eldre på 1.5%. Videre finner studien at ØHD fører til en økning i antall legetimer per pasient ved sykehjem på 8 %, og at tiltaket også er assosiert med en nedgang på 4% i forbruk av kommunale helsetjenester for eldre

Drivere og barrierer for implementering og spredning av nye løsninger i helse- og omsorgssektoren. En kvalitativ studie med dybdeintervjuer og samtaler med ledere i kommuner, helseforetak og norsk helseindustri.

Som en del av InnoMeds virksomhet i 2019, har SINTEF utforsket følgende problemstilling: Hva er driverne og barrierene for implementering og spredning av nye løsninger i helse- og omsorgs-sektoren i Norge? Vi har gjennomført dybdeintervjuer med 18 toppledere fra kommuner, helseforetak og helseindustri, for å innsikt i problemstillingen sett fra helse- og omsorgstjenestens perspektiv og næringslivets perspektiv. Resultatene fra studien viser at: De største driverne og barrierene for implementering av nye løsninger i kommuner og helseforetak kan kategoriseres under følgende tema: 1) det økonomiske handlingsrommet, 2) endringskultur, 3) forankring, 4) lovverket. De største driverne og barrierene for at implementert innovasjon spres til andre kommuner og helseforetak seg kan kategoriseres under: 1) samarbeidskultur, 2) konkurranse. De største driverne og barrierene for samarbeid mellom privat helseindustri og kommuner /helseforetak, sett fra næringslivets perspektiv er: 1) kultur, 2) lovverket, 3) kommunikasjon.publishedVersio

Behovsanalyse Helsefellesskap Helse Stavanger

Denne rapporten presenterer utviklingstrekk de siste tiår for helsefellesskapet basert på offentlig tilgjengelig statistikk. Utviklingen omfatter bruk av spesialisthelsetjenester, bruk av kommunale omsorgstjenester, samt et dedikert kapittel om utvikling for de fire prioriterte pasientgruppene fra Nasjonal Helse- og Sykehusplan (barn og unge, psykisk helse og rus, skrøpelige eldre, multimorbide kronikere).ISBN: 9788214076417publishedVersio

Digital ekskludering i NAV — Hvem, når, hvorfor?

Mål: Det overordnede målet med dette prosjektet var å undersøke om det er noen grupper som er mer digitalt sårbare enn andre, hvilke forhold som utgjør digital sårbarhet og hvilke konkrete barrierer og utfordringer sårbare grupper møter når de skal ta i bruk digitale velferdstjenester som innebærer selvbetjening, som nav.no. Metoder: Vi har samlet inn data ved hjelp av litteraturgjennomgang, intervju og spørreskjema. Data i intervju og spørreskjema er samlet inn fra fagpersoner som bistår brukere med å bruke nav.no som del av jobben sin: Ansatte som jobber i kommunale tilbud til flyktninger, ansatte som jobber i lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus, sosionomer på sykehuset som jobber med både somatikk og psykiatri, og ikke minst ansatte på biblioteket. Pårørende fikk også mulighet til å besvare skjema. Resultater: 793 personer besvarte spørreskjemaet, 30 ble intervjuet og 42 artikler ble inkludert i litteraturgjennomgangen. Digital sårbarhet består av mange ulike forhold: helserelaterte barrierer, sosiale barrierer, lav digital kompetanse, lav byråkratisk kompetanse og språkutfordringer. Jo flere av disse barrierene en bruker opplever, jo mer digitalt sårbar er vedkommende. Å ikke mestre digitale selvhjelpsløsninger kan ha både økonomiske, helserelaterte og juridiske konsekvenser for brukerne. I tillegg kom det frem at informantene i dette prosjektet opplever at digitalisering ikke fører til myndiggjøring for de brukerne de møter og hjelper – men heller det motsatte: Mange brukere føler seg som tapere i møtet med digitale selvhjelpsløsninger.publishedVersio

Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2019: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene

publishedVersio