Kunst som uttrykksform i arbeid med enslige mindreårige flyktninger

Barn og unge utsatt for alvorlige overgrep og traumer, mangler ofte ord for de vonde erfaringene (Sjølie 2006). Når de i tillegg er i et nytt land med en helt annen kultur og et annet språk, kan det utfordre mulighetene for å lege sår etterlatt av traumatiske opplevelser. Anne Jansen (2013) hevder at barn og unge som har hatt en vanskelig oppvekst ofte er flinkere i historiefortelling enn de som har vokst om i trygge omgivelser, fordi disse har et større behov for å finne mening i det som har gått galt. Men hvordan skal de enslige mindreårige fortelle historier på et språk de ikke kan? Og hvordan skal de fortelle noe som generelt er vanskelig å sette ord på? I denne oppgaven ønsker jeg å belyse kunst og kreative metoder, slik som kunst- og uttrykksterapi som mulige redskap i terapeutisk behandling av enslige mindreårige flyktninger