MANAGEMENT STRATEGIES, YIELD AND POPULATION DEVELOPMENT OF THE NOBLE CRAYFISH ASTACUS ASTACUS IN LAKE STEINSFJORDEN

Lake Steinsfjorden is the most important noble crayfish locality in Norway. The crayfish population has been monitored annually since 1979 including data on total trapping effort, yield and population composition before and after the catching season. The harvest has ranged from 0.7-4.7 kg.ha-1. The catch per trap night decreased prior to 1991 and the yield was reduced by some 50% over the years 1987-1992 as compared to 1979-1986. This was due to removal of small crayfish, high exploitation and the establishment of dense stands of Canadian pondweed (Elodea canadensis). Baited traps catch a large fraction of crayfish < 95 mm total length minimum size. These should according to the regulations immediately be released into the lake. However, it is apparent from the size composition that release of these small crayfish was rather incomplete. In 1983, trap mesh size was increased from 17.5 mm to 21 mm to reduce the fraction of undersized crayfish in the trap catches, yet no effects of this increased mesh size on crayfish size distribution were observed. The legal season has been reduced three times during the study period. In 1983, the closing date was changed from 31 December to 15 September. In 1989 the legal season was further reduced to two weeks and finally in 1995 to 10 days. This reduced total trap effort by 45%. The shorter season allow many crayfish to moult twice instead of once between seasons and the fraction of large crayfish has thus increased and so has the catch per trap night. Canadian pondweed has established dense annual stands and thus has made large parts of the shallow areas unsuitable for crayfish, causing an overall decrease in crayfish population size and production

MANAGEMENT STRATEGIES, YIELD AND POPULATION DEVELOPMENT OF THE NOBLE CRAYFISH ASTACUS ASTACUS IN LAKE STEINSFJORDEN

Lake Steinsfjorden is the most important noble crayfish locality in Norway. The crayfish population has been monitored annually since 1979 including data on total trapping effort, yield and population composition before and after the catching season. The harvest has ranged from 0.7-4.7 kg.ha-1. The catch per trap night decreased prior to 1991 and the yield was reduced by some 50% over the years 1987-1992 as compared to 1979-1986. This was due to removal of small crayfish, high exploitation and the establishment of dense stands of Canadian pondweed (Elodea canadensis). Baited traps catch a large fraction of crayfish < 95 mm total length minimum size. These should according to the regulations immediately be released into the lake. However, it is apparent from the size composition that release of these small crayfish was rather incomplete. In 1983, trap mesh size was increased from 17.5 mm to 21 mm to reduce the fraction of undersized crayfish in the trap catches, yet no effects of this increased mesh size on crayfish size distribution were observed. The legal season has been reduced three times during the study period. In 1983, the closing date was changed from 31 December to 15 September. In 1989 the legal season was further reduced to two weeks and finally in 1995 to 10 days. This reduced total trap effort by 45%. The shorter season allow many crayfish to moult twice instead of once between seasons and the fraction of large crayfish has thus increased and so has the catch per trap night. Canadian pondweed has established dense annual stands and thus has made large parts of the shallow areas unsuitable for crayfish, causing an overall decrease in crayfish population size and production

Effect of mesh size on baited trap catch composition for noble crayfish (Astacus Astacus)

Minimum size is a common management regulation in noble crayfish (Astacus astacus) fisheries. The most used catching method baited traps, catch crayfish down to 50 mm total length (TL). In Norway the minimum size is 95 mm TL and this regulation allow female crayfish to spawn a least once before being harvested. To reduce the fraction of non-legal sized crayfish in trap catches, mesh-size were increased from 17.5 to 21 mm (knot to knot) in Lake Steinsfjorden (1983) and nationwide (2001). We compared catch per unit effort data in traps with different mesh sizes from the two most important noble crayfish fisheries in Norway to evaluate the effects of the regulation. Traps with mesh size 21 mm catch significantly fewer crayfish compared to traps with 17.5 mm and 12 mm. As intended, traps with 21 mm caught significantly less non-legal sized crayfish compared to 17.5 mm. Increased mesh size thus reduce the catch-induced mortality of non-legal sized crayfish, resulting in a larger spawning population. Mesh size regulations is an important management tool, especially for recruitment limited crayfish population, and is rather easy to enforce compared to minimum size

Effekter av kalking på vannkvalitet, dyreplankton, bunndyr, fisk og fritidsfiske i Buskerud 1997-2007

Johnsen, S.I., Dervo, B. K., Garnås, E., Nilssen, J. P., Tysse, Å. & Wærvågen, S. B. 2009. Effekter av kalking på vannkvalitet, dyreplankton, bunndyr, fisk og fritidsfiske i Buskerud 1997-2007. NINA Rapport 420. 43 s. + vedlegg. Hovedmålsetningen med denne rapporten har vært å vurdere effekten av kalkingsvirksomheten på fritidsfiske i Buskerud fylke, og sammenstilling og vurdering av data fra prøvefiske i 37 kalkede vann og undersøkelser av bunndyr og zooplankton som er gjennomført i perioden (1997-2007). Vannkvalitet: I de senere årene har mindre surhet i vannene redusert kalkbehovet. Både i 1997 og 2007 hadde over 90 % av vannene akseptabel vannkvalitet (pH > 6). Selv om årlig kalkmengde er halvert fra 1997 til 2007 har antallet vann som kalkes holdt seg relativt stabilt uten at dette har gått utover vannkvaliteten. Fisk: I løpet av de siste 15 årene har det vært en betydelig reduksjon i areal med forsuringsskadde fiskebestander i Buskerud. I 2006 ble disse arealene beregnet til 832 km2, noe som tilsvarer en reduksjon på ca 51 % sammenlignet med 1990. Det er fortsatt forsuringsutsatte områder i Flå, Sigdal, Rollag, Fles-berg og Kongsberg kommuner. I perioden 1999 til 2007 er det prøvefisket i alt 90 vann med hensyn på fiskestatus. Resultatene viser at tettheten av ørret i strandsona er tydelig påvirket av tilstedeværelsen av abbor. Den relative tettheten til ørret i 20 rene ørretvann tyder på at rekrutteringen/overlevelsen til utsatt fisk er relativt dårlig i 20-40 % av de undersøkte kalkede innsjøene. Med tanke på forsuringshistorikken må man uansett konkludere med at forholdene for ørret og ørretfiske er brukbare i de fleste kalkede innsjøene. Zooplankton: Både kalkingsvirksomheten og naturlig forbedring av vannkvaliteten har gitt vesentlige forandringer i dyreplanktonsamfunnene i Buskerud i løpet av det siste tiåret, noe som tyder på at samfunnene nå nærmer seg forholdene forut for den kraftige forsuringsperioden som startet 1960-70. En rekke arter viser nå respons som følge av de bedrede vannkjemiske forholdene. Bunndyr: I henhold til forsuringsindeks for bunndyr, ble 14 av 31 undersøkte vann i 2005 - 2007 karakterisert som moderat eller ikke forsuret. For de vannene som ble karakterisert som ¿betydelig¿ og ¿sterkt¿ forsuret (17 vann) i henhold til forsuringsindeksen, kan vi derfor ikke med sikkerhet fastslå forsuringssituasjonen basert på bunndyrprøver. Lokale kalkingsmidler: Den gjennomsnittlige omsetningen av fiskekort per lag eller forening som har mottatt offentlige kalkingsmidler i Buskerud har gått opp fra rundt 13 000 kroner i 1997 til rundt 20 000 kroner i 2007. Justert i henhold til konsumprisindeksen tilsvarer 13 000 kr i 1997, 16 200 kr i 2007. Det synes derfor som at det har vært en reell økning i de årlige inntektene fra salg av fiskekort i denne perioden. Denne økningen ser ikke ut til å være basert på en økning i antall solgte kort, men synes å være basert på en økning av fiskekortprisene. Det settes fortsatt ut et stort antall ørret i kalkede vann i Buskerud. I perioden 1997 til 2007 har det imidlertid vært en reduksjon i antall utsatt fisk, noe som i hovedsak skyldes at det er satt ut fisk i færre vann (både totalt og per forening) og at det har blitt satt ut færre, men stør-re fisk. Ut fra formålet med kalking ansees kalkingen av i Buskerud å ha vært vellykket.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse