"Det tok vi oss bare til..." : et lokalsamfunnsstudie av ei gruppe innbyggeres persepsjon og mening knytta til bruk av Glomma

Avhandlinga belyser forholdet mellom mennesker og natur med utgangspunkt i elva Glomma. Feltarbeid er gjort i den Øst-norske bygda Sørumsand hvor viser jeg hvordan en gruppe innbyggere med sterke relasjoner til elva persiperer, konstruerer, rekonstruerer og vedlikeholder aktiviteter, identitet og tilhørighet knytta til elva og elvelandskapet. Jeg deler brukernes meninger, holdninger og verdier i to kategorier avhengig av kjønn, alder, deltakelse og erfaring. Brukergruppene gjenkjennes gjennom levebrød og aktivitetene de identifiserer seg med, som er: 1) de som har hatt elva og elvelandskapet som arbeidsplass gjennom tømmerfløting og annen erverv og 2) de som bruker området til fritidsaktiviteter. For de tidligere fløterne er ikke elva et "naturlig" og urørt område, men en del av samfunnsstrukturen - en arbeidsplass og et kjent landskap der hverdagslige praktiske aktiviteter foregikk. For fritidsbrukerne er elva derimot et "naturlig" opplevelsessted i kontrast til den urbane hverdagen. Fritidsbrukerne fremstiller muntlig aktiviteter i elvelandskapet som atskilt fra hverdagspraksiser og skiller skarpt mellom aktiviteter i "naturen" og i "samfunns"-sfæren. Deres praksis viser derimot ikke samme skille. Min tolkning bygger på at alle aktiviteter i naturen er bundet sammen i et gjensidig spill mellom mennesker og deres omgivelser. Det som blir oppfatta som "naturlig" natur og det menneskeskapte og "kulturlige" representerer derfor ikke motsetninger eller rene kategorier, men interavhengige prosesser som påvirker hverandre i forskjellige feedbacksløyfer. Identiteten som "ekte" sørumsanding er prosessuell. Brukerne konstruerer identitet og tilhørighet gjennom historisk tilknytning, aktiviteter individuelt, gjennom dugnader og arbeid i lag og foreninger. Tid brukt i elvelandskapet, muntlige fortellinger, og tegn og symboler er andre markører som viser om en er "ekte" eller innflytter. Hva det vil si å være sørumsanding er blant anna en kontinuerlig forhandling om rom og grenser i elverommet

Lærerstudenters forventninger til arbeidet som profesjonelle lærere i skolen: Resultater fra en spørreundersøkelse i regi av NFR-prosjektet STEP: Partnerskap for bærekraftig overgang fra lærerutdanning til yrke

Formålet med undersøkelsen var å kartlegge hvilke forventninger det første kullet i den femårige integrerte masterutdanningen for grunnskolelærere har til arbeidet som profesjonelle lærere i skolen. Det empiriske grunnlaget for rapporten består av svar fra studenter som nettopp hadde startet i det siste året i grunnskolelærerutdanningen. Spørreskjemaet omfattet i hovedsak spørsmål med faste svaralternativer, men med anledning for respondentene til å kommentere sine svar. Datainnsamlingen ble gjennomført høsten 2021, i en periode preget av Covid19-pandemien med nedstengning og utstrakt nettbasert undervisning som erstatning for planlagt undervisning på campus. Det er også verdt å merke seg at undersøkelsen ble gjennomført før studentene hadde startet arbeidet med masteroppgaven, og deres vurderinger av utdanningen og betydningen av masteroppgaven må forstås i lys av det. Resultatene viser at studentene generelt sett ser fram til yrkesstarten med forventning og spenning. De føler seg godt forberedt til å undervise i fagene de har fordypning i fra utdanningen. Samtidig viser kommentarene at mange er usikre på om de i tilstrekkelig grad er rustet for bredden og kompleksiteten i utfordringene de forventer å møte i skolen. Denne usikkerheten handler i første rekke om to forhold: For det første er de urolige med tanke på eventuelt å undervise i fag de ikke har fordypning i. Videre indikerer svar og kommentarer at de mener de er lite forberedt til å håndtere en del av de oppgavene som understøtter møtet med elevene i klasserommet. Det gjelder i første rekke samarbeid med foresatte, kontaktlærerrollen, samarbeid med skolens hjelpetjenester og tilrettelegging for elever med særskilte behov. Studentene forventer at overgangen fra utdanning til arbeidet i skolen blir krevende. De har en offensiv og læringsorientert holdning til møtet med disse utfordringene. Når det gjelder deres eget behov for tilrettelegging og lærings-støttende tiltak, peker de i første rekke på forventninger om samarbeid med erfarne kolleger, tilpasning fra ledelsen i form av arbeids- og undervisningsplaner som de kan mestre og deltakelse i en kvalitetssikret veiledningsordning i tråd med de nasjonale prinsippene for veiledning av nyutdannede lærere. På spørsmål om hva studentene mener de vil kunne tilføre det profesjonelle fellesskapet i skolen, peker de på entusiasme og glød for elevenes læring og skolemiljø og vilje til å stimulere til elevmedvirkning og demokratiforståelse. Studentene gir også uttrykk for at de tror de kan bidra med en kritisk-analytisk og utforskende tilnærming til undervisning og læring. Både svar og kommentarer viser at svært mange av studentene primært oppfatter arbeidet med masteroppgaven som en ytterligere fordypning og spesialisering i fag